Forteller dere om prøverør nå?

[Mia_I]

Mens vi var i prosessen, fortalte vi ikke om det til særlig mange. Nærmeste familie, sjefen på jobben og noen venner. Syntes det ble for pes å skulle oppdatere folk, ville ikke ha mas om dette og syntes igrunnen forventningspresset var mer enn stort nok med bare oss selv om de nærmeste.

 

Nå synes jeg faktisk det har blitt mye lettere å snakke om, nå som vi faktisk har blitt gravide. Ikke sånn at jeg plaprer i vei til alle og enhver, men hvis noen forteller at de sliter med å bli gravide feks, kan jeg snakke om våre erfrainger.

Men iblant angrer jeg etterpå :-)

 

Samtidig tenker jeg at barnet skal få vite det uansett, på en naturlig måte, og med barns antenner for hva som kan snakkes om kommer det raskt nok frem uansett...

 

Hva gjør dere? Forteller dere det til andre nå - og til barnet?

[Twinny]

Hei,

jeg har vært åpen om situasjonen vår hele tiden, fordi alle visste at den dagen jeg fant mannen i mitt liv ville det ikke ta lang tid før jeg ble gravid....så tok det sin tid...

 

Nå er jeg gravid med tvillinger og når folk sier noe sånt som "å hjelp, det blir litt av en jobb" eller "ligger det i familien", så sier jeg at dette er etterlengtet og veldig ønsket, så det er bare glede over at det er to.

 

Får bare positive tilbakemld og opplever at det er mange rundt meg som har slitt og som ikke har snakket om det før jeg forteller min historie.

 

Barna skal også få vite det, orker ikke slike tilstander som foreldregenrasjonen vår er oppvokst med..å tie om alt. En hemmelighet blir alltid avslørt, tror jeg.

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Da vi var i prosessen fortalte vi nærmeste familie. og ettersom pröverrörsprosessen ogsaa tok lang tid begynnte vi aa fortelle det til de nærmeste vennene. Naa naar jeg er gravid har jeg liksom lagt det bak meg paa en maate. har ikke behov for aa snakke om det med alle, men hvis det kommer opp saa snakker jeg aapent om det. og særlig fordi mange kommer emd kommentarer om at "jo man kan jo bare ta pröverör". - det er jammen meg ikke alltid saa enkelt. De fleste vet nok hva vi har gaatt igjennom men jeg synes det er greit aa slippe aa snakke om det med mindre jeg har lyst. naa kommer prinsessa snart i armene mine og det slitsomme aaret med medisner og mislykkede forsök er paa en maate et ferdig kapittel - ikke glemt som mange sier men mindre viktig paa en maate. Jeg kommer ikke til a skjule for barnet hvordan hun ble til, men ser ingen grunn til aa utbasunere det hele tiden saan at det paa en maate blir unormalt.

 

[slitelita er mamma til 3!!:)]

de fleste vet at vi har tatt prøverør nå,syns det blir litt feil å på en måte ta æra for det sjøl,når grunnen til at vi skal ha baby er at vi har hatt fantastisk flinke folk som har gjort det mulig for oss.All ære til st.olavs:)

 

fantisk er det mange som spør å: er det planlagt,hvor lenge har dere prøvd og fikk dere hjelp eller greide dere det sjøl.....

ikke det at de har noe med det egentlig,men ser ikke noe grunn til å ikke si det...

[ano`num *17.03.10*]

Vi er helt åpne om det. Ikke at vi forteller det til alle som er tilgjengelig akkurat. Men vi holder det ikke for oss selv.

 

Gjorde vi vell egentlig ikke under selve prossesen heller.

 

Vi fortalte alltid hvor vi ble av når vi dro til klinikken Alle fikk vite hvorfor jeg var "syk" (les, dårlig av hormoner....)

Når folk kom med spm som "er det ikke på tide med en til". Fikk de ærlige svar. Hvertfall de siste årene.

 

Vi skal la barna våre få vite det. Har jo ei stor jente fra før, 7år. Har ikke snakket med henne om det direkte, men tar det en dag det passer seg slik. Helst før andre kommenterer det!

For baby`en tror jeg det vil være ganske naturlig. Siden alle andre vet....

[Åleby]

Jeg sier som de fleste andre; Er for det meste åpen til de fleste om det. Men noen ganger faller det seg ikke naturlig. Jeg venter tvillinger og da spør jo alle om det ligger i familien. Siden jeg er adoptert er det forsåvidt greit å si at jeg ikke vet. På den måten lyver jeg ikke, men jeg forteller ikke alt til folk jeg ikke kjenner ordentlig. Som f.eks. i dag i byen traff jeg en jeg studerte med for 8 år siden. Hilste, og da hun kommenterte at nå måtte det være like før, sa jeg som sant var at det er i juli og at det er tvillinger. Da sa hun: "Å! Er det naturlig eller kunstig?" Jeg svarte med øynene i henne at det var naturlig. Som er en stor løgn, naturligvis!! Men fa.. heller!!! Jeg spurte da ikke hvilken stilling de brukte da hun laget barn!!?? Kanskje litt teit sammenlikning, men for meg er dette for personlig og privat til å prate med tidligere bekjente, altså. Hva synes dere? Er jeg for "touchy?"

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

Hei!

Da vi bestemte oss for prøverør,bestemte jeg meg for at jeg ikke skal tabu legge det.Jeg forteller til de som spør.....

Barnet vil nok få vite det allikevel etterhvert.

Synes det er godt å prate om det så folk kan prøve å forstå hva vi har gått i gjennom....