Anonym bruker Skrevet 18. april 2007 #1 Skrevet 18. april 2007 Da var katta ute av sekken og det ble rett og slett en hel...... krangel i går. Han var storfornøyd i går, for nå hadde han endelig fått penger! Jeg spør han hvor han har fått de fra, han lyger igjen..... Konfronterer han med at jeg vet hvor pengene kommer fra og spør hvorfor han ikke forteller meg sannheten. Det hele ender med at det er jeg som er bitchen for jeg har snoket i hans ting (for de som ikke fikk det med dere sist, som kom jeg inn på hans mail, da jeg trodde det var jeg som var logget på msn). Jeg hadde f**** ikke noe med dette å gjøre og poenget var vel at det kom inn penger?! Forsøkte å si at poenget ikke er pengene i seg selv, men at han har løyet for meg i nesten 6 mnd (opptil flere ganger i uken). Han stakk og kom ikke igjen før senere på kvelden, har ikke vekslet ett ord siden da. Han la seg på sofaen. Ser dessverre ut som forholdet er over (2 mnd før termin, jippi!). Ser ikke for meg at dette skal løse seg og jeg syns det var skikkelig over streken når jeg fikk skylden. Er jeg helt på tur eller? Helt forferdelig å sitte på jobb idag, har mest lyst å være hjemme og være syk (ligge under dyna og gråte). Men der er jo han, så det er jo ingen løsning.
Anonym bruker Skrevet 18. april 2007 #2 Skrevet 18. april 2007 Helt enig med deg helt over streken og prøve å legge skyld på deg. Hvordan forventer han at man skal ha et forhold hvis du ikke kan stole på han. Tror du bør gi han veldig kalr beskjed at dete godtar jeg ikke og hvis han ikke kan innse at han må prate om dette og være helt åpen om det så bør du nok dra. Vet at det er vanskelig ihvertfall når man skal ha barn snart, men kan hende om dere går fra hverandre at han karnsje endelig blir voksen og tar tak i ting. Og da kan dere jo finne tilbake til hverandre. ønsker deg lykke til samme hva du gjør....
sandrine fødeklar:-) Skrevet 18. april 2007 #3 Skrevet 18. april 2007 En svært vanskelig situasjon for deg å være i. Hvis du tenker at det er en sjans for at du kommer til å gå nå uansett så kan du jo først gi ham et valg om å samarbeide. Jeg husker fra forrige innlegg at det gikk på stoltheten hans løs osv. Hvis du prøver å hjelpe ham å sette ord på det som er vanskelig, menn har ofte svært vanskelig for å sette ord på følelser. Samtidig som du kanskje foreslår å organisere familieøkonomien fremover, lettere å ha oversikt når det er en som gjør det og det er veldig vanlig at en tar seg av dette i mange familier. I forhold til problemene med NAV kan du jo være med på et møte, få klarhet i hva han må gjøre for at ting skal ordne seg, legge kortene på bordet. Man må være løsningsforkusert, holde seg fra å gå på hans person, prøve å holde seg til saken. Bekreft at du er glad i ham, samtidig som du ikke kan bygge en trygg base rundt familien deres slik det er nå.
Nr-2-i-magen Skrevet 18. april 2007 #4 Skrevet 18. april 2007 Typisk at en skyldig prøver å få vekk fokus fra seg, med å bli sur på en annen. Innerst inne vet han nok at han ikke kan anklage deg. MEN, noe jeg ville ha gjort annerledes. Jeg ville ikke ventet med å fortelle han at du hadde havnet innpå hans mail, etter han fortalte hvor pengene kom fra. Da blir det jo som du ville ferske han i en løgn.(Forstår jo at du ville det også da) Jeg ville fortalt han samme dagen du hadde vært på hans mail, hva du hadde sett. Kunne dere ikke dratt på rådgivning? Virker jo for komplisert til å løse selv. Og om dere fortsatt vil gå i fra hverandre, så kan jo rådgivningen hjelpe dere med å ha en god tone med hverandre, nå når ett barn skal deles. Han trenger jo virkelig hjelp og rådgivning på lyvingen.
Gullfiskkammerat og Iselin Skrevet 18. april 2007 #5 Skrevet 18. april 2007 helt enig med Sandrine her. Angrep er jo også som oftest det beste forsvar, tror man hvertfall selv, og det er vel det din samboer tenkte her.(han vet nok selv at feilen i bunn og grunn ligger på han.) Skjønner jo at han også var glad for endelig å få skaffet penger, selv om dette kun var en kortsiktig løsning. (menn tenker litt kort noen ganger:-)) Prøv å snakke med han helt rolig, om det går, og få han til å forstå at du ønsker det beste for dere alle tre. ser ut som han har kommet inn i en vond sirkel, som blir vanskelig for han å komme ut av alene. kan kanskje være lurt med rågivning også, dersom dere mener forholdet er verdt å satses på?? det er jo tross alt et lite barn i bildet også, hvertfall snart. vet ikke om dette hjalp noe, men lykke til i hvertfall.
Anonym bruker Skrevet 18. april 2007 #6 Skrevet 18. april 2007 Ja, jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Mange tanker som kverner i hodet. Vet ikke om jeg syns han skal få en sjans til, for dette er sikkert 3 eller 4 gang jeg har konfrontert han med dette og jeg har vært forståelsesfull og hele tiden tilbudt å hjelpetil og å ordne opp. Orker ikke tanken på at barnet skal leve med en far som hele tiden forteller løgner. Merker på meg selv at jeg er mer skeptisk også. Klarer ikke tro på noe av det han sier lenger nesten og det er helt forferdelig. Mulig rådgivning kan hjelpe, jeg tror heller ikke at dette løser seg av seg selv. Dessverre! Får se hva som skjer videre, han får ta første initiativet til forsoning.
Anonym bruker Skrevet 18. april 2007 #7 Skrevet 18. april 2007 Når jeg leste om samboeren din første gang fikk jeg grøsniger, for det minnet meg om en tidligere samboer som var en økonomisk katastrofe; som bløffet, snyltet, stjal og løy om penger. Jeg klarer derfor ikke være helt nøytral kjenner jeg for jeg synes du skal gjøre det som du mener er best for deg. Joda, han har sikkert mange gode egenskaper, dere venter barn sammen og allting. Men ettersom jeg forstår har han fått mange sjanser til å ordne opp og det har ikke vært til hjelp. Du må ikke komme i et økonomiks uføre pga han. Gjør det som er best for deg og barnet. Økonomiske problemer fører med seg så mange andre problemer så det er ikke å anbefale!! Ønsker deg og barnet ditt lykke til, håper det ordner seg til beste for deg.
Anonym bruker Skrevet 18. april 2007 #8 Skrevet 18. april 2007 Det er akkurat derfor jeg forsøker å fikse dette NÅ! Har selv foreldre som brant seg litt på slutten av 1980-tallet og har forbannet meg på at det skal aldri bli meg (de har det bra idag, altså, men de slet vannvittig på den tiden) Er selv superryddig økonomisk og bruker ikke mer enn nødvendig. I tillegg har jeg alltid penger igjen ved månedsslutt pga at jeg prøver å spare, slik at jeg/vi kan ha noe i bakhånd, i tilfelle noe skjer eller ryker. Nå er det ingenting igjen av sparepenger og hva skjer når feriepengene hans er brukt opp? Orker ikke tenke tanken engang....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå