Debatt om bidrag?

[SusieQ]

Det jeg syns hadde vært mest rettferdig i forhold til bidrag er at man finner ut ca hvor mye det koster å ha barn (er jo det de prøver på nå) og så deler dette på foreldrene etter hvor mye de har barna. Da vil jo verken mors eller fars inntekt ha noe å si. Jeg syns ikke det er riktig at mor får penger av far til eget forbruk (noe de i teorien får hvis de får mere enn det det koster å ha barn). Og det er heller ikke riktig at mor skal ta støyten for at far ikke har nok inntekt. Barna har man laget sammen og da får man dele på utgiftene også. Det er klart at et stort problem her vil jo være å bedømme hvor mye det koster å ha barn. I tillegg vil jeg si at hvis den ene parten aldri har barna, men har veldig god råd så syns jeg at barna burde få del i vedkommenes formue. Hvis begge foreldrene har barna så vil de jo naturlig få del i den formuen fordi de er der innimellom. Det blir jo ofte handlet ting og sånt når de først er der. Det er sikkert en masse ting som jeg ikke har tenkt på, så nå er jeg spent på hva dere tenker om dette

[*Lissi*]

Enig med mye av det du skriver. Men, tror ikke barnas far tenker over mye et barn faktisk koster... Han tenker liksom mat og klær.

Fritidsaktiviteter (som her i huset koster endel) ski, sykkel, kino, bursdager, diverse leker/utstyr og mye mer, koster penger.

Er lettest for han å si jeg tyner han for penger, isteden for å tenke på alle utgiftene som faktisk er.

Slik er det her. Fult klar over at enkelte mødre gjør hva som helst for å få mest penger...

[ostekaka]

Jeg har alltid tenkt sånn at selvfølgelig skal en ha samvær med sine barn, og selvfølgelig skal en betale bidrag for sine barn, om en ikke lenger har daglig ansvar/omsorg. Min mann gjør også dette, noe jeg har sett på som helt naturlig, bare som del av slik verden er.

 

Både fra dette forumet og fra resten av verden har jeg jo skjønt at det er mange som verken er intressert i å ha samvær med ungene sine, eller betale for ungene sine, med andre ord, det virker på meg at det faktisk finnes mange mennesker som ikke ønsker å ta seg av barna sine. (Jeg vet det er mange måter å yte på, det er ikke bare gjennom bidrag og samvær, men også gjennom daglig omsorg og løpende utgifter, så vel som mange andre finurlige løsninger folk ordner seg med, for å gjøre livet best mulig for barna, at far trekker seg ut fra bolig uten et rødt øre fordi barna skal få bo i huset ol)

 

Etter jeg fikk barn selv og etter hvor skremt jeg er av den virkelige verden, om min mann skulle velge å gå fra oss, og plutselig ikke ville ha noe med verken meg eller barna våre å gjøre, om han drev å løy og styrte for å slippe å betale, og lure rundt for å slippe å være sammen med dem, nå tenker jeg mer og mer at da skal han vitterlig få slippe. Ville ikke vært intressert i å ha ha han i livene deres, det hadde fortjent så mye bedre, og da kunne han ha tatt pengene sine med seg. Det hadde selvsagt vært uhorvelig trist for barna, men det ville vært hans tap, ikke vårt.

Jeg hadde ikke villet straffe han verken med å gå etter han for penger han ikke ville betale eller presse på han unger han ikke ville være sammen med. Nå kommer nok ikke dette til å skje, men fy søren for en taper han hadde vært. Straff nok i seg selv, jeg satt nå tilbake med det beste, jeg hadde hatt barna, og da kunne han bare hatt det så godt.

 

JEg vet ikke om jeg 100% mener dette, men synest av og til det blir litt bom, å legge så mye sinne og frustrasjon ned i at han ikke vil betale, eller at han ikke vil ha dem, eller at han bare vil ha dem så han slipper å betale, at det må være bedre for både barn og voksne og sette strek, og fortsette hver for seg. Det minsker konflikten og gjør veien mellom far og barn kortere om han ønsker å snu.

[Gjest]

Det vil alltid aldri bli rett for noen. Noen går med minstebidrag sammtidig som det kanskje ikke dekker medisinske utgifter. Mens andre godter seg på bidraget i steden for å la barnet få en del av godene. Men nå skal det sies at bidraget går generelt til huslige ting som fyring, husleie, lån i forhold til str pga av barnet. Reiseutgifter osv... det er jo beregnet med alt. Forskjellen er at de beregner ut i fra inntekt og det er jo for at folk har forskjellig inntekt i forrhold til hvor de bor. Bor de i oslo er det dyrere og bedre bet jobb enn på landet langt vekk. Derfor er jobbene tatt hensyn til i forhold til hverandre.

[alfaalfaalfaalfa]

Jeg synes det burde bli lagt til grunn hvor mye far og mor KAN tjene om de jobber 100 % (eller ihvertfall like mye).

Jeg synes ikke det er riktig at mor kan velge å jobbe 50 % fordi far jobber såpass mye og må da betale mer i bidrag. Om mor velger å ikke jobbe fullt, skal det ikke straffe seg for faren ved at han må betale mer. Finnes også de som spekulerer i dette.

Heldigvis blir det i disse tider innført en ny regel ang. hjemmeværende mødre som velger å være i ulønnet permisjon med sitt nye barn de har med ny mann. Det skal ikke påvirke/øke mannens bidrag, selv om mor da står med 0,- i inntekt og far med f.eks 400.000 kr. JIPPI!

[Hannemor]

Syntes i utgangspunktet at bidragsreglene som gjelder i dag er ganske rettferdige. Lønn settes opp mot lønn, og det trekkes for samvær.

Men systemet kan brukes begge veier, fedre som krangler om mer samvær for å slippe bidrag. Og mødre som nekter samvær for økt bidrag.

Jeg har mindre bidrag enn jeg har krav på i forhold til samvær for den ene. Og har hatt det i mange år for de andre. Den ene faren har aldri betalt bidrag, og sier opp jobbene sine eller bytter hver gang bidragsfogden finner ham. Jeg vil ikke tyne fedrene for penger, men at de skal betale litt for å dekke utgifter barna har.

Og til deg som mener at mødre ikke skal få godtgjort for å ikke jobbe fult: Vi jobber fult og mer enn det! Jeg har 3 barn, og jeg har vært hjemme i 1 år nå. og det har vært fulltidsjobb. Jeg har innsett at om jeg skal gjøre en god jobb som mor, alene, så kan jeg ikke jobbe fult. Alt det som man før var 2 om, er jeg nå alene om. Følge opp barna, hus og hjem. Og faktisk så dekker ikke mine xer opp for det tapet jeg får i inntekt. De dekker heller ikke det tapet jeg får ved ikke selv å kunne skape min egen "karriere".

Bidraget har kommet for å bli, og det kommer alltid til å være diskusjon om det. Og hva mødrene velger å bruke pengene til, har ikke fedrene noe med. men de fleste mødre har ikke så mye at de kan bruke en formue bare på seg selv.

 

[Travelmor]

Jeg er veldig enig med deg i at det utgangspunktet som blir brukt for å regne ut bidrag nå er mer rettferdig enn det som var før med prosentandel av intekt.

Det er fint å kunne dele på utgiftene. Hvordan foreldre bruker bidrag, eller hvor mye foreldre mener et barn skal ha av ting, vil variere. Det er vel her det blir skjærings. Burde kanskje være mulig å øremerke midlene til bruk på barna der foreldre "misbrukte" pengene.

En annen ting jeg synes er litt interessant er hvordan man skal gjøre det i forhold til bidrag når det er komme til flere barn i søskenflokken? Her har jeg hatt flere diskusjoner med departementet når de laget reglene. Synes det ble tatt hensyn til at bidragsbetaler fikk flere barn å forsørge og ikke bidragsmotaker. Det er en litt vel gammeldags tankegang. Juristene på dep var selvsagt ikke enige med meg:-)

 

Jeg tror også at barn koster noe mer enn de satsene som ligger til grunn for bidragsutregningen. Jeg har regnet på det og kommet frem til at jeg vil komme bedre ut økonomisk dersom jeg var bidragsbetaler og gjør som min eksmann har gjort i alle år, bare betaler bidrag. Vi skal bidra med like mye ut fra intektene våre. Et barn koster mer enn bidrag x 2 + barnetrygd i måneden! Det vet alle her inne som har barn:-) Da snakker jeg om alt som koster penger.

Leste et veldig bra sitat her inne: "Bidrag er mye for den som betaler det, og en dråpe i havet for den som får det". Mye sant i akkurat det.

[fyttikatta]

 

 

Jeg får 2500 kr i mnd i bidrag av far.Da betyr det at min del også er ca 2500 kr i utgifter til barnet (vi tjener likt mht beregningene)

 

Det betyr at min datter koster meg 5000 kr pluss 1000 kr i barnetrygd i mnd.

 

Altså 6000 kr beregnes det at min datter koster meg i mnd.

 

Vet at det regnes med at bidraget skal være en del av husutgifter, mat, klær,faste utgifter ol.

 

Min stesønn på 11 får 2100 fra sin far pluss det som er beregnet at han koster mor (de har lik inntekt) og hun får bidrag

for en unge mer enn hun har (hun har samboer)

 

Det blir 4200 pluss 2000 .Koster en 11 åring virkelig 6500kr i mnd.?

 

Jeg skal ikke klage men det forundrer meg, for med hånden på hjertet, min datter koster ikke meg 6000 kr HVER mnd

[fyttikatta]

Jeg glemte en ting:

 

Det verste med disse nye reglene er at hvis bidragsmottaker får et nytt barn med en annen og velger å bli hjemmeværende, må bidragsyter betale mer fordi mor mangler inntekt.

 

Bidragsyter må med andre ord være med på å "finansiere" at mor velger å gå hjemme med et nytt barn som ikke er hans.

 

Dette opplevde vi, stesønn er 11 år og mor fikk et nytt barn som hun valgte å være hjemmeværende for.

 

DET er urettferdig det

[Travelmor]

Hei Fyttikatta!

 

Vet ikke hvor mye et barn koster ut fra satsene som NAV opererer med når bidraget skal beregnes. Men klart 6.000 og 6.500 kroner er litt vel mye.

Hos oss betaler far rundt 1000 kr i mnd. Sikkert fordi vi har kommet ut med lik fordelingsbrøk i forhold til hva vi tjener, og for at han har 4-6 samværsdøgn per måned.

Det er derfor jeg ville "spart" på å betale bidrag dersom total kostnadene for min tenåring overstiger 3.000,- kr måneden. Selvfølgelig er jeg veldig glad så lenge barnet vil bo hos meg. Jeg vil bare si at det ikke er alle bidragsmottakere som nødvendigvis tjener så mye på å ha omsorg for barna og motta bidrag.

 

[alfaalfaalfaalfa]

Hei Fyttikatta!

Se innlegget skrevet kl.14.30 av meg. De reglene du sikter til er nå under endring! Heldigvis. Hjelper vel dere lite nå men...

[SusieQ]

Jeg hadde ikke tenkt på det Angelica at det faktisk koster forskjellig ettersom hvor man bor i landet. Kunne vel kanskje vært gjort en beregning i forhold til bosted også? Men jeg mener fremdeles at det beste hadde vært hvis man fikk bidrag ut fra hva det koster og ikke hva man tjener. Det er klart at det er kjempevanskelig, hvis ikke umulig, å finne et helt riktig tall på hva det koster.

 

Tenk hvis de virkelig klarte å finne et riktig tall. Da kunne vi jo ha brukt det hver gang barna sier at "ja men alle har jo ny mobil". Det er jo bare å regne etter og se hvor mye man har brukt på barnet i forhold til hva som er riktig Men som sakt så er det nok umulig.

 

Hvis de hadde brukt dette med å betale det det koster så ville ikke bidragsyter få senket bidraget ved familieøkning. Og bidragsmottaker ville ikke trenge å være avhengig av bidragsyters inntekt. Hvis bidragsyter mistet jobben f.eks. så måtte han/hun fremdeles betale det det koster å ha barn. Syns egentlig ikke dette virker så feil.

[SusieQ]

Kom til å tenkt på en ting til. Hvis bidragsyter ikke har barnet i det hele tatt så må han/hun betale hele utgiften med å ha barn + endel ekstra til barnevakt. Alle aleneforeldre burde ha råd til å ha barnevakt, ellers må de jo gå på veggen. Syns også at de som ikke er sammen med barna sine i det hele tatt burde tvinges litt. Alle barn burde ha mulighet til å bli kjent med begge foreldrene. (Ser bort fra pedofile og sånt så klart)

[alfaalfaalfaalfa]

Til Suzi Q: Dvs: at mor kan flytte fra f.eks Oslo til Tromsø, og dermed redusere fars mulighet til samvær med barnet KRAFTIG (kanskje kun samvær 2-3 uker i året). I tillegg til å miste barnet skal han også betale ALLE utgiftene til barnet hjemme hos mor+ en del ekstra til barnevakt OG i tillegg betale for samvær de gangene barnet kommer på besøk (som et ekstra soverom, mat, utstyr etc) .

I Tromsø finner mor seg en ny mann som etterhvert flytter inn sammen med moren og barnet, og han betaler halve husleie, mat, halv strøm etc, etc... Og fortsatt skal vel mor få dekket alle utgiftene for barnet av far?? Et ekstremt lukerativt tilbud spør du meg. Svært lite realistisk og gjennomtenkt. Far blir dobbelt straffet, først med lang avstand til barnet + full økonmisk ansvarlig for barnet. Men allikevel så å si null medbestemmelsesrett.

 

Dette er jo værre enn amerikanske bidragsregler...

 

 

[Hannemor]

Staten har alt satt en sats på bidrag, det er 1200 i mnd. Og det er egnetlig en grei sum spør du meg. Ikke mye, men ikke lite heller.

Bidraget kan alltids bli misbrukt begge veier. mor kan flytte langt unna, hun kan velge å gå hjemme i permisjon eller bare rett og slett hindre samvær. Hindrer hun samvær kan ho få bot av fylkesmann.

Far kan kreve mye samvær, ikke ville ha samvær, jobbe svart, være selvstendig eller slik som her stadig bytte jobb. Men de kan ikke få bøter. Ingen kan tvinge far til å ha samvær og ingen kan tvinge ham til å betale.

Og har ikke far råd til å betale 1200 i mnd, så kan han få det redusert. da har vi fått et tak, og så kan det reduseres slik at far ikke sulter. Men da burde det også være forbudt for far å gi mor uforutsette utgifter, som f.eks til pass. Eller fritidsaktiviteter hos far.

[augustjanuar]

mor kan ikke få bot av fylkesmannen når hun hindrer ungene samvær med far uten at det er en rettskraftig dommer som har utformet avtalen. dette skjer i rettsalen, og ikke hos familiekontoret.

[augustjanuar]

både mor og far kan få stipulert inntekten sin til 80 %. ble dette forståelig? her valgte mor å si opp sin 100 % jobb som hun hadde hatt i 10 år for å begynne på skole. under mors utdanning måtte far betale mer i bidrag fordi mor hadd null i inntekt. etter endt skolegang for mor stipulerte nav mors inntekt til 80 % uansett hvor mye hun egentilg jobber. da ligger igjen far på det han betalte før mor sa opp jobben for å begynne på skole.