dumme tanker

[VinterSol+2]

huff.

 

enn så mye jeg gleder meg til vi skal bli foreldre,

så har jeg i det siste slitt med sånne.. dumme tanker..

"fikser vi dette" lissom, "skjønner jeg virkelig hva jeg har begitt meg ut på?" osv..

 

merker at jeg ofte går rundt og er litt småkvalm,, som når du gruer deg til noe, eller angrer fordi du har gjort noe slemt mot noen... sånne ting..

 

Jeg vet jo at jeg gleder meg, og elsker det lille nurket over alt på jord..

håper det bare er hormoner som tuller med hodet mitt, og at jeg slipper å ha konstant dårlig samvittighet overfor den lille når den kommer...

 

flere som har sånne dager, eller øyeblikk?

 

Er noen ganger så uvirkelig bare, og så slår realiteten meg i ansiktet, lissom.. "Nå må du skjerpe deg" på en måte..

 

uff. får ikke sagt det på bedre måte..

 

 

[Olebrumma 4 barnsmor]

det er mange som har det på den måten tror jeg, ihvertfall når det nærmer seg slutten. Jeg er på mitt fjerde barn nå og tankene melder seg ny og ne her også, er i 33 uke og føler likssom at det er ingen vei tilbake om jeg er klar eller ikke klar.

Som regel er vi klare, og som min mor sa så veldig "diplomatisk" til meg ; ja det er ikke noe returrett på disse vet du jenta mi, du tar det du får og elsker h*n som h*n er."

Jeg har mange venninner som også blir slått av sånne tanker når det nærmer seg. attpåtil flergangsfødende tenker at de nok ikke blir gode mødre, ansvaret som kommer virker skremmende, men som du sier, det er hormoner som påvirker deg og forbereder deg på å være akkurat så selvutslettende som du må være den første tiden. Når småen trenger deg som aller mest fordi h*n er som mest hjelpesløs.

Og etter fødsel og tiden går fort, plutselig har det gått både to og fire eller fler måneder, så oppdager du at dette ble det naturligste ansvaret i verden som du tar med den største selvfølge, og det blir naturlig å alltid tenke på småens behov før du dekker dine.

 

Stor klem og lykke til,

[*Muffin* og mini Muffin *]

He he jeg kan også plutselig få øyeblikk der jeg tenker "herregud jeg skal bli mamma" eller "klarer vi dette da??"

Tror det er ganske normalt jeg

 

Så du er ikke alene om å ha sånne tanker krembolla

[VinterSol+2]

takk:) det var veldig godt å lese!

Godt å høre at man faktisk kan tenke sånn selvom man har flere barn fra før også!

 

Har funnet ut at det er bedr eå sette ord på disse følelsene, for de virker litt mindre farlige med en gang, faktisk!

 

Men håper jo at det er disse hormonene som forbereder meg på mammarollen ja! Det er jo utrolig stort, å skulle følge en menneske kanskje 40-50 år, eller enda mer, om en får leve så lenge, fremover i livet!!

 

Er fint å ha et sånt sted som det her, til å lufte ut litt, og bli ferdig med litt følelser:)

 

 

[Kaia25]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette. Noen dager bare gleder jeg meg og koser meg. Andre dager blir jeg skikkelig nedtrykt og tenker at "dette klarer jeg aldri"...

 

Har ingen barn fra før og har heller ikke så mye erfaring med barn, så blir nok end el "nybegynnerfeil". Alel andre virker som de kan så mye, men mange av rådene er motstridende... Må vel bare finne ut av det etterhvert!

 

Trøster meg med at mange har klart dette før...