Stadige bekymringer og tanker rundt den ufødte...

[Anonym bruker]

Regner med at jeg ikke er helt alene om å ha det sånn, men det er utrolig slitsomt! Jeg er andregangs, og selvsagt da eldre enn sist gang, det kan være noe av svaret.I tillegg det at jeg mistet i uke 10 ett halvår før jeg ble gravid denne gangen.Nå vet jeg jo at alt går bra sånn i forhold til at det bli fødsel osv, men de stadige tanker rundt dødfødsel, sykdom ol er slitsomme.Det er liksom for godt til å være sant om "alt" går bra..skjønner? Ikke ment til å få andre på slike "unødvendige" tanker, men må bare høre om jeg er en av få som har det slik?

[2 prinsesse +?]

du er ikke alene,får helt panikk følelse hvis det ikke har vært livs tegne på noen timer.

[Anonym bruker]

jeg har det på akkurat samme måte. har hatt mye motgang i livet selv og da blir det liksom litt verre.. for godt til å være sant på en måte... du er ikke alene. og som jeg hører har alle en redsel for et eller annet.. spesielt dette

[Kaia25]

Ja, jeg tenker også en del på dette... Håper selvfølgelig at babyen skal være helt frisk, men prøver å tenke at vi selvsagt blir like glad i den uansett... Angrer plutselig på at jeg ikke tok UL i uke 12 for Downs osv, selv om jeg da var helt klar på at jeg ikke ville ha det, for ville uansett ikke klart å ta abort... Sukk. Vi får vel bare vente å se.

[*panama* med to søte små]

Ikke alene om det nei..

Jeg har også tenkt tanken "kan jeg være like heldig to ganger" siden jeg har en perfekt jente på snart to år;o)

 

Tror det er helt vanlig at alle gravide er inne på den tanken en gang i svangerskapet,men blir det for mye av det så tror jeg det er viktig og snakke med lege/jordmor om det..

 

 

[Anonym bruker]

Bare til opplysning, så er det ikke alltid de ser Downs på U.L. Ikke for å pålegge deg flere bekymringer, bare en faktaopplysning. Jeg har også mange bekymringer, så du er nok ikke alene om det nei. Jeg kan lixom ikke tro det vil gå bra, før ungen ligger i armene mine.

[tre jenter]

Jeg skjnner godt hva du går igjennom. Jeg hadde de slik i mitt første svangerskap. Det er helt normalt å tenke sånn,men de blir ikke no bedre av det:) Prøv å få noe kosli å gjøre, å vær med andre, så tia går fortere, og kos deg skikkelig. Du sier ikke no om hvor langt du er på vei, men kommer du over 12 uker er mye gjort:)

Prøv å ikke tenke så mye på det for da spiser det deg opp, og du blir stresset,og det stresser beibien..

Det er dessuten helt normalt og miste en eller annen gang,har selv gjørt d to ganger. Sist gang 6mnd før jeg ble gravid med tvilinger,men alt er baare fint her,å er nå i uke 31.

Det går sikkert bra med deg, men du kan jo ta kontakt med jordmor på helsestasjon og få en go prat:) Lykke til!!!!

 

[Anonym bruker]

Jeg begynner på uke 37, så alt vel så langt, men nå er de tankene som sagt rundt det med dødfødsel og at noe kritisk skal kunne skje under forløsningen. Jeg hadde vel noen tanker i første sv skap også, men de streifet meg bare i forhold til denne gang....

[Nr-2-i-magen]

Jeg har ikke slike tanker, bare gleder meg

 

Var mye bekymret i begynnelsen da.

 

Ønsker dere positive tanker istedenfor

[æsj altså!]

Med min første var jeg super-nervøs, men denne gangen koser jeg meg med graviditeten. Prøv å tenk positive tanker, dagene blir så mye lettere da!

[Anonym bruker]

Du er ikke den eneste nei. Jeg er og har vært veldig bekymret hele svangerskapet. Det er stadig noe nytt å bekymre seg over. Nå har jeg vært på UL. Alt så bra ut og jeg kjenner daglige spark. Slapper mye mer av nå. Likevel hender det jeg får "dumme" tanker. Mitt beste tips til deg er å ta livet med ro. Det som skjer det skjer (letter sagt enn gjort kanskje) Og, nå blir jeg kanskje upopulær, ikke heng altfor mye her på BIM hvis du er engstelig. Mye hysteri her inne og de fleste som har opplevd SA/ MA el. passer på å skrive om det.

[Charlotte85]

Jeg har det også sånn. Bekymrer meg over noe hele tiden... Hører jo om så mye tragisk som skjer.. Jeg var hos jordmor i går, og den symfysen.. altså den streken som man gjerne vil at beibien skal holde seg innenfor.. der er gutten min nedenfor nå.. er det noen som vet noe om dette? Hvor viktig er det at han holder seg innenfor det feltet? Er forresten i uke 35. JM sa at hun ikke var bekymret enda, men om det var enda lengre ned neste gang så ble det en ekstra ultralyd.. er det flere der ute som har det samme?