M by M Skrevet 17. april 2007 #1 Skrevet 17. april 2007 I hvor stor grad bør man ta hensyn til og rette oss etter hans ønsker osv osv.... Han er veldig kranglete med meg og hilser ikke på min samboer selv om vi strekker oss og prøver så godt vi kan. Det at barnefar krangler med meg sliter meg ut og han krever at jeg skal ta et altfor stort hensyn til han og hans følelser hele tiden... Det er veldig vanskelig og begynner å gå utover ting det absolutt ikke skal gå utover. Både jeg og min samboer setter datteren min foran og strekker oss langt for å ha et godt forhold til faren hennes som er det beste for henne. Men vi begynner å føle at det ønske blir misbrukt... Dere som ikke bor sammen med den andre foreldren, hvordan har dere det i praksis og hva kan man forvente av hverandre?
winneboo Skrevet 17. april 2007 #2 Skrevet 17. april 2007 hva med å avtale å bare ha kontakt for avtaling av samvær? unødvendig pjatt utenom skaper bare problemer. håper det ordner seg for dere da
Ane** Skrevet 18. april 2007 #3 Skrevet 18. april 2007 Det kommer helt ann på både deg og barnefaren og evt det forholdet dere har / vil ha... Jeg og papsen til snuppa har MASSE kontakt. Det går nesten ikke en dag uten at vi snakker på tlf, om hva vi har gjort den dagen, hva snuppa driver med osv osv... Jeg er veldig opptatt av han og hans liv, nettopp fordi han er faren til snuppa, og han er veldig opptatt av at jeg har det bra. Vi snakker mye, og er som regel en time sammen ved henting/levering... Med papsen til den i magen blir det ikke sånn. Der blir det minst mulig "snakk" utover det vi må.. Vi hadde krangla oss ihjel tenker jeg og egentlig gjort alt som het samarbeid (hvis det er noe av det) bare værre ved å prøve å ta plass hos hverandre..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå