Hvor vanlig er det å revne/bli klippet under fødselen?

[FrøkenKnallkul]

Jeg har fortsatt 3 mnd igjen til termin, men har så smått begynt å tenke litt på fødselen og tiden etterpå. Alt i alt gleder jeg meg for det meste til selve fødselen (mulig jeg er en veldig naiv førstegangsfødende...), og gruer meg til tiden etterpå. Med dette mener jeg at jeg gruer meg til å være "ødelagt" der nede, med de ubehagelighetene dette medfører.

Dere som har født før; hvor vanlig er det egentlig å revne/bli klippet under fødselen? Ordner dette seg raskt igjen etterpå, eller har jeg grunn til å grue meg? Er det noe man kan gjøre selv før/under fødselen for å forebygge?

Mulig jeg har fokuserer unødvendig mye på disse tingene, men som sagt så er det dette jeg tenker mest på - ikke selve fødselen og de smertene som følger med det!

[@nne p@ l@nne]

Jeg har blitt sydd to ganger etter fødsel. Stingene gror vanligvis ganske raskt og etter en stund er man nok ganske normal igjen. I hvert fall var jeg det.

Noe sier de hører de revner under fødselen, men det har i hver tfall ikke jeg hørt. Ikke merket jeg det heller. Men det er kanskje individuelt.

 

[elly belly]

Jeg har ikke født før, men har hørt at vi blir klippet så fremt det er tid. Og hvis jeg har forstått rett så tar det litt tid med oss førstegangsfødende. Så det skal gå bra. )

 

Jeg har litt skrekk for fødsel men gleder meg stort til å møte den lille. Vi blir nok mer og mer mentalt klar for fødsel når tiden nærmer seg og det blir tungt å gå høygravid i sommervarmen. Men nå er fødselen 4 måneder unna for min del og jeg har en del skrekkblandet fryd.

 

Men det blir jo verdt det til slutt! Sant???

[callmebecka]

Jeg skulle klippes fordi babyen ikke kom ut og pulsen hennes sank, JM satte bedøvelse, od siden jeg da ikke kjente noe presset det jeg var god for og revnet så langt det lar seg gjøre, samt innvendig.

Selvfølgelig ikke noe kult å tilbringe babyens første timer på jord i narkose på operasjonsbordet, ei heller så morsomt med smerter i skrittet og problemer med å gå på do....MEN, det går over! Jeg kjente ingenting da det skjedde, ble ikke klar over det før rommet plutselig var fult av leger og de tok jenta mi. Og det etterpå, tja, nå noen måneder etter er jeg god som ny...merker i alle fall ingenting selv, ei heller partneren min. Prøv å ikke tenk så mye på det, det er bare nok en ting under fødselen som man ikke kan kontrollere, skjer det så skjer det.

Noen anbefaler å smøre seg med diverse oljer, hvetekim for eksempel, hadde ingen effekt på meg, men du kan jo prøve. Start om et par uker og smør mellomkjøttet, området mellom vagina og analåpningen 1-2 ggr daglig. Kroppen har en fantastisk evne til å lege seg selv, bare den får tid nok. Og jeg lover deg, skulle det skje, så er det allikevel ikke det du tenker mest på, alt fokus ligger på den lille fantastiske skapningen som akkurat har kommet!

[Gjest]

Hvis du revnet så langt det gjør seg mulig,betyr det at du da ødela lukkemuskelen din? For det er faktisk så langt som man kan revne. Er det jeg er redd for at skal skje..

[Endelig snart 2]

Det beste er vel om JM klipper enn at du revner. Tror de fleste jordmødre klipper lenge før du skulle revne.

 

Jeg ble klipt med nr 1 og kjente det ikke en gang. Klipper midt i en rie. Det gjorde selvsagt litt vondt senere, men man er vel litt øm samme hva. Jeg har ikke hatt noen problemer i ettertid.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Jeg har vært med på 2 fødsler og alle JM sier det samme iallefall på NNS sykehuset. Hun sier at de klipper helst ikke fordi det er bedre å revne... Dette med tanke på at om du klipper så klipper du over alle blodårene etc slik at det tar lengre tid til at det gror. Så dette praktiserte de iallefall ikke der lengre...

De fleste revner vel litt... Min mor sa at hun hadde blitt klippet med meg med det var fordi de måtte bruke tang og sugekopp. Men med brødrene mine revnet hun ikke...

 

[callmebecka]

Jepp, lukkemuskelen fikk også hard medfart, ikke helt revet av, men nesten helt. Fikk noe sukkeraktig (glukose...?) som jeg skulle drikke flere ganger om dagen for å mykne avføringen, unlot å ta jernpiller selv om blodtapet var stort, ville ikke sjanse på noe der nede...

 

Det er ikke noe gøy, men tro meg, det går over!

Jeg gleder meg til neste fødsel, selv om tankene også smyger seg på noen ganger om at dette kan skje igjen...men da får det bare skje.

Så lenge babyen kommer hel og fin ut, er alt annet bare bagateller!

 

Det er veldig sjelden man revner så mye, på Ullevål ligger de under 4% av alle fødende, og andre sykehus har av forskjellige grunner enda lavere prosenter.

 

Jeg hadde noen tunge stunder da jeg fryktet jeg aldri vill få tilbake kontrollen der nede, trass i alle leger som sa det ville skje, men jammen fikk de ikke rett!

 

Det vanskeligste med å skulle miste kontrollen som man tildels gjør under en fødsel, er redselen i forkant av fødselen. Der og da tar kroppen over, den vet bedre enn bevistheten hva som skal skje.

 

Nå er jeg som sagt helt fin, ikke et spor. På 6 ukers kontroll hos fastlegen min kunne hun ikke engang se at jeg hadde blitt sydd! Og det var da hele veien!

 

Håper dette kan berolige, og ikke bare gjør deg mer engestelig, sjansene for at du revner noe særlig er liten, og skulle det skje har du viktigere og mye mer interessante ting å tenke på: Babyen din!

[liten_passasjer]

Ville bare si takk til callmebecka som klarer å sette ting sånn i prespektiv. Jeg har ikke gruet meg så veldig til fødselen foreløpig, og med jenter som deg som skriver så greit om ting skal jeg ikke grue meg så veldig heller. Takk igjen.

[limø]

Det er så synd at dette ikke er faste temaer som skal bli tatt opp i jordmorsamtalene!! Jeg gikk og gruet meg veldig da jeg skulle føde, og tenkte fælt på at det ville bli grusomt å tisse og bæsje etterpå. Jeg ble klippet og revnet litt innvendig. Ble sydd 6 sting. Dette gikk veldig bra og var ikke så ubehagelig. Det var ikke engagn vondt å tisse eller noe etterpå. Selvsagt var det ømt å sitte, men det grodde så fort som bare det. Vi hadde faktisk sex før det hadde gått tre uker etter fødselen, så ikke gru deg for mye du, det går nok bra!!!!!

[Gjest]

Det er jo bra at du beholdt kontollen over lukkemuskelen da:) Og det er jo sant at det viktigste er jo babyen.

[haidi:0)]

hei... tenkte bare jeg skulle komme med et positivt innlegg og si at ikke alle revner eller blir klippet... da jeg fikk nr 1 revnet jeg ikke og jeg måtte heller ikke klippes, hvordan det går nå etter 8 år med andre mann det vet jeg ikke, men jeg håper på det beste...

 

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Jeg hadde det på samme måten som deg med snulla. Jeg har en blæresykdom fra før av, og tanken på at underlivet skulle bli værre var veldig nervepirrende!:-/ Jeg gjorde ingenting for å forbygge slik som jeg har hørt andre gjøre; massere med jordnøttolje eller ta bringebærkaspler. Dette gjorde jeg ikke fordi jeg ikke fikk angst for å revne før jeg fikk vite hvor urinrøret mitt lå (visste ikke at det lå der det ligger...så nærme babyåpninga), og at det er værre å revne når en har sopp, og dette var like før jeg fødte. Og da blei jeg selvsagt nervøs, for jeg hadde sopp som ikke gikk vekk med de vanlige underlivskurene (legen sa jeg måtte ta piller som svelges, og disse er ikke for gravide).

 

Faktisk så blei jeg dritnervøs natta før jeg fødte (uten at jeg visste at jeg skulle føde den dagen!), fikk ikke sove eller noe, men heldigvis så var det ei på bim-chatten da som hadde revna fra A-Å og hun fortalte at dette var ikke så vanlig, og en del andre ting (husker ikke helt, og husker dessverre ikke nicket hennes), og da roa jeg meg veldig!:-)

 

Bra sagt det her: "Det vanskeligste med å skulle miste kontrollen som man tildels gjør under en fødsel, er redselen i forkant av fødselen. Der og da tar kroppen over, den vet bedre enn bevistheten hva som skal skje." Jeg hadde en veldig rolig fødsel, det verste med den var faktisk ikke riene, men angsten for smertene som skulle komme seinere, og da mista jeg litt kontrollen. Dette gikk heldigvis over, hadde en veldig rask fødsel. Men jeg hadde svake pressrier, og pressa lenge, og da hadde jeg full kontroll!:-)

 

Pressa kun når jeg hadde rier, og holdt igjen da hodet sto i åpninga...dette skal forebygge revning. Fikk også varme kluter på underlivet i mellom pressriene. Hun ene jordmora stod klar med saks, så jeg i etterkant, og jeg er veldig glad for at jeg ikke blei klipt,- har hørt at det er bedre å revne. Men det er selvsagt bedre å f.eks. bli klipt et kutt til sida enn å revne nedover slik at det kanskje påvirker endetarmen. Jeg revna litt utvendig, og de sydde 2 sting derfor, og så ett sånn pyntesting. Det gjorde vondt da de spraya på den bedøvelsessprayen, men jeg kjente ikke at de sydde.

 

Hadde vondt for å gå på do i etterkant i ei uke...de jeg har snakka med og bare sydd 3 sting har opplevd tida etter litt bedre enn det jeg gjorde. Kan kanskje ha noe med å gjøre at jeg hadde sopp. Til neste fødsel skal jeg ha med xylocain,- det er en bedøvende salve en kan bruke på sting...den bedøver veldig bra har jeg hørt. Men en kan hovne opp ved å bruke den (lurt å se om en er allergisk først ved å smøre et annet sted), og det er selvsagt ugunstig med tanke på stinga. Mens de gror er det også lurt å tørke underlivet med hårføner etter dusj og dobesøk.

 

 

 

 

[tjorven 1]

Det var min største skrekk å bli ødelagt der nede når jeg skulle føde første gang, men det gikk fint revnte litt og ble sydd litt men det plaget meg lite.. Hadde med lactulose p åbarsel for skrekken er å være hard i magen med sting der nede så jeg bøttet på med det og da gikk alt velig fint... hemoridene jeg fikke under fødselen var værre men det finnes flotte kremer for sånt også he he...