hvordan er far?

[Anonym bruker]

når det gjelder planlegging til barnet?? eg gleder meg til å handle inn diverse ting å sånn, føler han ikkje gleder seg så mye.

 

 

er det andre som er sånn??

navn diskuterer vi ikke, eller noe, føler meg "ensom" gravid.. ingen å dele det med, spes han eg vil dele alt med..

[OktoberJente07&JanuarGutt10]

Hos oss er det helst meg som vil vente lengst mulig med både navnediskusjon og innkjøp.

 

Er vel mer redd for at jeg skal bli "for" involvert i det for tidlig. Har alltid i bakhodet at ting kan gå galt. Etter opplevelser rundt meg, redd for at det skal skje med oss. At alt skal være ferdig planlagt og at det skal gå galt....

 

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Faren til mitt barn gleder seg ikke til babyen kommer...

[Augustgutten kom 08.08.07 =)]

Har det helt motsatt jeg, heldigvis... Var veldig engasjert i nanevalg, prater masse om barnet og vil helst være med når jeg skal ut å kjøpe noe til han... Når er termin? Kan vær han forandrer seg litt etterhvert når magen vokser, og han ser hvilket mirakel dere har skapt. Han er jo ganske distansert i forohold til graviditeten i forhold til deg! Tror noen menn trenger litt mer tid enn andre!! =)

[Anonym bruker]

ja, er sånn i tidlig stadie, men eg er i uke 25, så er "sikkra" oss en baby.. men det blir kansje bedre når magen blir større å han kjenner sparkene..

[Anonym bruker]

langt på vei? hvordan går det med deg da??

[Anonym bruker]

ja, håper det kommer seg.. har termin 1 aug..

men det er og mye som skjer rundt den tiden og, skal flytte å alt muligt.. så håper virkeli det blir bedre, er ikke enkelt alene dettte her..

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

hei. jeg har termin dagen etter deg. sambo var lite engasjert i begynnelsen. men jeg har latt han komme i sitt tempo, uten å mase. og om jeg vil ha han med på noen avgjørelser så sier jeg at, jeg vil ha din mening. det er like mye ditt barn. og du har like mye å si i denne saken. da føler han seg mer inkludert. han blir bare mer og mer engasjert for hver dag som går. om natten når han tror jeg sover, (jeg våkner når han kommer for å legge seg) ligger han og kjenner på magen og venter på spark. jeg trodde aldri jeg skulle få han med på å velge navn. han mente det var for tidlig. men plutselig løsnet det.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Min sambo gleder seg enormt, og er veldig engasjert i bebien i magen... Har skal hele tiden kose med den=)

Når det gjelder innkjøp sier han at det har jeg best peiling på, men han vil gjerne være med sier han... (iallefall på de store tingene som vogn feks)..

 

[<3 Adrian Leander <3]

velkommen i klubben...

huff, det er ikke bare bare når det blir slik.

jeg blir behandlet som om jeg ikke skulle ha vært gravid i det hele tatt.

 

[NewYorkMom_får_to_tette]

Han er veldig engasjert naar det gjelder navn, og prater med babyen hver eneste dag, men klarer ikke aa bli saa veldig engasjert naar det gjelder shopping. Dvs. han vil gjerne se alt jeg har kjoept, men han sier at han stoler paa meg naar det gjelder aa vite hva vi trenger... Naar det gjelder de helt store tingene (vogn, babyhuske, osv) vil han gjerne vaere med, men smaatingene vil han helst slippe.

 

Han gleder seg nok ikke like mye over innkjoepene som jeg gjoer--tror i grunnen menn og kvinner ofte er veldig forskjellige paa akkurat det. Babyklaer for eksempel er han ikke saa opptatt av. Men akkurat vogna var han ganske motivert for aa vaere med paa aa velge--kanskje fordi det blir litt som en bil...he he? :-)

 

Kanskje du kan faa ham til aa engasjere seg litt i vognvalget du og? Spoer om han kan teste fjaeringa paa forskjellige vogner, osv...he he.

[@nne p@ l@nne]

Veldig mange kommende fedre har veldig vanskelig for å forholde seg til hva som skal komme. Men tror det er mange som blir "frelst" under fødselen :-)

Her er det ganske laber interesse, men vi har jo to fra før og farsfølelsen hans er jo på topp for de vi har, så jeg trøster meg med at det også denne gangen vil komme under fødselen :-)

 

[elly belly]

Pappa'n er veldig engasjert og har lengtet et barn like mye som meg. Ekstra stas for han har det vært å sett babyen på ultralyd og kjenne spark fra ut siden av magen. Jeg har hatt et sterkere forholdt til babyen fra dag èn, men det er jo fordi alt dette skjer inni kroppen min. Vi har mistet to ganger før tidlig i svangerskapet så det tok litt tid før vi turte å glede oss alt for mye i frykt for å miste igjen, men nå som jeg er 23 uker på vei har vi både kjøpt inn babytøy og vært å sett på barnevogner og møbler til barnerommet. Nå skal det sies at pappa'n ikke er vill etter shopping så han kan gå fortere lei enn meg. Men jeg må legge opp det litt etter hans tempo også og ikke bare dure frem. Vi er to om å bli foreldre og også to om å ta avgjørelser og vi storgleder oss til og møte den lille i august.

 

Håper interessen til samboeren/mannen din våkner til live når magen vokser seg til og terminen nærmer seg. Jeg kan godt skjønne at du føler deg alene og at det gjør vondt. Hvis du ikke får han med deg på planlegging til barnet synes jeg du for din egen del skal involvere en god venn eller din mor til å delta for din mor. Kanskje han skjønner hva han går glipp av da?

[♥lurelure♥]

Min mann gleder seg enormt, vi har navn klare, mye er kjøpt inn og nå gjelder det å kose med magen så mye som mulig:)

 

Håper det ordner seg for alle sammen og at mannen engasjerer seg utover i svangerskapet;)

[Anonym bruker]

alle er forskjellige, hvis mannen ikke er sa veldig engasjert i begynnelsen er ikke dette unormalt, det er ofte de ikke skjonner helt hva som skjer,de kjenner jo ikke et liv vokse inne i seg...

[Pregnosaurus 22/8/07]

Min var heller ikke så engasjert i begynnelsen av svangerskapet, virket som han ikke helt forstod noenting av hva som skjedde bare at det var kjipt å måtte høre at jeg var i dårlig form/ kvalm sliten, trøtt osv. ;-)

Nå kjenner han på magen og koser med den, snakker litt til babyen iblant selv om det blir litt enveis liksom ;-) litt rart når han snakker med magen som om han venter svar "nurket? hei nurket!?" hehe.....

Som sagt det har nok gått opp for han i mye større grad etterhvert og han har vært med på UL og sett babyen, fått høre babyen og kjenner babyen sparker nesten hver dag nå (uke 20). Jeg tror faktisk han gleder seg jeg...

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Jeg vet godt hvordan det føles!! Ble gravid og vurderte abort fordi han var helt i mot at vi skulle få barn..

Siden dette ville bli min andre abort og fordi jeg følte at jeg var i topp stand til å bli mamma, tok jeg avgjørelsen og beholdt barnet.

 

Min daverende sambo tok ikke del i svangerskapet og ville helt ikke snakke om det noe særlig. Da magen var stooor og det sparket og dultet i den var han ikke interessert i å kjenne, han syns det var ekkelt....

 

Jeg var veldig trist og lei meg for dette fordi jeg gledet meg sånn selv.

 

Han ble med på fødselen (utrolig nok) og i det datteren vår kom til syne var han helt smeltet som smør!! Idag er lille femåringen vår pappas lille øyesten og ingenting kan skille dem fra hverandre.

 

Slapp av! Det kommer til å bedre seg for han:) Bare gi han tid og ikke la han føle seg presset til å ta mer del enn det han føler er naturlig:)

[goldenticket *BLITT MAMMA*]

Samboeren min er veldig flink til og involvere seg syntes jeg, han var med og tok ut vogn, og etter at han kjente de første sparkene så har han fått helt dilla..ligger å pludrer med magen spesiellt om kveldene..synger for henne og nusser hjerte på magen,..-et stort for meg og et mindre for henne Siden hun er så liten enda

 

Men til og begynne med, før han kjente sparkene var han overhodet ikke med engang...ble irritert da jeg kjøpte rosa babytøy osv..

 

Men vi har vært helt enig om navn.

 

Alle pappaer trenger litt tid tror jeg, jeg har ikke mast litt engang, og ventet..det kommer for deg også.

[Raych]

Han er nok ikke så engasjert som meg, men han er da med på det meste:) Han er veldig interessert i UL og sånne ting da. Vi har diskutert navn etc. Vi har det meste av utstyr fra før, så det har vi ikke snakket så mye om.

 

Min mann studerer, så han er kun hjemme i helgene og da blir det lite tid til babyting ettersom vi har en datter på 2 år og 9 mnd fra før som han da prøver å konsentrere seg fullt om:)