Da begynner jeg å nærme meg året med prøving...

[AniBer]

Da var jeg kommet inn i vår 11.pp...

Kjenner nå at dette sliter mer og mer på meg. Særlig når nesten alle andre rundt oss enten har fått eller skal ha baby rundt på samme tid... Når jeg sier nesten alle andre så er det faktisk alle andre. Vi har ca 13 vennepar i omgangskretsen vår, 11 av de har fått eller skal ha baby.... tre av de venneparene skal ha nummer to..... Kjenner at jeg trekker meg lenger og lenger unna så fort det blir snakk om barn.. Blir enda vanskeligere når jeg ikke kan trekke meg vekk fra det selv når jeg er på jobb... Barn er jo jobben min!!!

Var i bursdag hos broren min i påsken, da klaget svigerinnen min fælt over datteren deres... Jeg klarte ikke holde munnen min lukket og ga henne inn. Avsluttet med å si at hun har ihvertfall fått oppleve gleden ved å bli mor!!

 

Uff, dette ble litt mye syting og klaging... Men det var egentlig litt godt å få det ut!

 

(litt nedtrykt)

[Mrs. icsi og småen]

Stakkars liten! Kjenner meg igjen i motløsheten over aldri å lykkes. At det aldri blir vår tur..

Det er såååå urettferdig! Jeg var i ferd med å isolere meg i perioder tidligere. Måtte tvinge meg til å gå på besøk til småbarnsfamilier og jentekvelder. Det var helt j....!

 

Men, heldigvis, det går i bølger!

 

Det skal gå veien for dere også! Dere må IKKE gi opp enda!!

Nå nærmer det seg også et år, da kan dere kontakte legen (kan jo juge på dere en måned allerede nå, da men...)

og starte utredning!

 

Kjenner at litt av presset er tatt vekk, nå som vi vet veien videre. Og vi kan holdet hverandre oppe i tunge stunder!

 

Lykke til!

Klem fra

 

(tidligere Mamma mia xpp)

 

[*Lissi*]

Vil bare si at vi prøvde 1 år før jeg ble gravid. Da spiren endelig satt, var det den mnd. vi ikke prøvde, for vi var travelt opptatt med jobb begge to.

Nummer to og tre satt nesten på første forsøk. Da slappet vi liksom mer av, siden vi alt hadde en. Men, kjenner igjen frustrasjonen din over ikke bli gravid. Spesielt vondt når "alle" rundt går med kul på magen.

Håper spiren sitter snart.

 

 

Stor klem!

[babygullz <3 vilde]

gratulerer, og velkommen i klubben.

håper du får en spire denne pp, slik at du slipper å gå inn i den 12.

 

lykke til=)

[dollypopp *tvillinggravid*]

sender bare en klem jeg...

ikke mye å si som hjelper.

[AniBer]

Tusen takk for gode ord og omtanken!!

 

Mannen min har bestilt time hos fastlegen sin for å få tatt en test. Den satt langt inne, det er jo manndommen hans det er snakk om...

 

Vi har hatt en pause i prøvingen på to-tre måneder nå. Har sluttet å ta tempen og ta eggløsningstester. Følte at det liksom ikke var noen vits lenger.. Bruke tid, energi og penger på noe som jeg har følt er bortkastet...

Det verste er at jeg sitter med den gnagende følelsen av at en av oss ikke kan få barn, den har jeg hatt lenge.... Det hadde vært så fint å få svar på hva det er som gjør at det ikke klaffer for oss, det er ikke pga for lite sex ihvertfall....

 

Jeg sluttet på pillene et par måneder før vi virkelig begynte på prøvingen for at syklusen skulle stabilisere seg. Visste at det kunne ta tid, men det gikk ganske fort.

 

Jeg har fylt opp de to-tre siste periodene med mye annet å tenke på, har ikke fokusert på baby i det hele tatt...

Det som skulle bli barnerommet som jeg pusset opp har vi gjort om til gjesterom/datarom.... Har t.o.m planlagt neste års ferie, og det innebærer ikke barn.... Tror jeg er i ferd med å miste troen helt! Det er bare det at ønsket om å bli mor er så stort at det bare er vondt og sårt... Kjenner at tårene presser seg på ved å være på besøk hos vennene våre(de med barn)...

Alle rundt sier at jeg må slappe av, også kommer det når vi minst aner det.. Fy... som jeg hater å høre det!!!

Det kan de si som har fått full klaff etter to-tre pp!!!

 

[Bitteliten mor:)]

Hei AniBer11pp,

 

Nei, det er ikke lett når alle andre "får det til".. Trøster meg med at heldigvis er ikke alle dager like tunge! ) Har lært å snakke med mannen min om sex på en bedre måte, og fått ett mer avslappet forhold til EL (iallefall idag...) , men hver gang gråter jeg mine modige tårer når TR kommer.

Gjør det du må for å komme videre! Det er deres livskvalitet som slites, så snakk med legen og stå på!!

Varme klemmer og masse lykke til:o)

[Gullblomst]

huff,...

 

Ja det skal ikke være like lett for alle.

 

Sender deg en trøsteklem. Håper det klaffer for dere snart.

 

Kanskje utredning kan hjelpe dere et steg på vei?