off..dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

Han nekta å sove, og hadde vært litt krevende før jeg skulle legge ham. Blir så sinna når han ikke vil sove....

Så måtte jeg ta ham med på badet da jeg skulle dusje, ble en del klabb og babb..

Da klikka jeg for en filleting, og lot han stå på gangen å hylgrine i 10min....har aldri vært sånn som dette før, har kjempedårlig samvittighet. Følte meg direkte ond....

Han sovna som ein stein etterpå....

Vær så snill å si at det ikke bare jeg som har hatt en sånn episode. Vi er jo mennesker vi og, det går jo en grense for hva vi skal tåle dag ut og dag inn...

[winneboo]

Vi er alle mennesker Synes også det er slitsomt når vesla ikke vil sove, men er pottetrøtt.

Du er ikke den eneste som har hatt en sånn episode

[alvefrøken]

Jeg har ingen sånne episoder nei...heldigvis

 

Du bør bare prøve å ikke la deg stresse! Tenk så lei deg gutten din ble! Ja vi er mennesker, og kan gjøre feil, men det skaper redsel hos barn og se mor eller far få raserianfall!

[Gjest]

Du er ikke alene nei, og det kommer sikkert flere slike situasjoner. Trekk pusten dypt inn og pust ut, tell til 10 eller 100 og tenk pá hvor glad du er i ungen.... noen ganger funker det og noen ganger er det hakket fór klikk - men ALENE det er du ikke nei - langt i fra )

[Anonym bruker]

Synes det var bedre at hun satte sønnen ut på gangen enn at hun kjeftet huden hans full. Noen har krevende barn, andre ikke.

Mitt første barn var veldig snill og rolig, mens nr. 2 var stikk motsatt.

Men jeg skjønte meg ikke på de som ble såååå slitne av unger som gjorde alt stikk i strid med det foreldrene sa, før jeg fikk et eget barn som var sånn.

[Anonym bruker]

Ja, han har vært et krevende barn fra dag en, men for all del jeg ville jo aldri bytta han ut:)

Vi har slitt med søvn og grensesetting, har mange ganger nesten gidd opp og tenkt vi kommer til å få nanny911 på besøk.

Når jeg blir sint kjefter jeg ikke på ham, jeg er den typen som blir rolig og det koker inne meg.....

[Anonym bruker]

De gangene jeg har antydning til sinne i meg så blir tulla mye værre..........du må selv roe deg før du kan forvente at ungen gjør det......de små påvirkes veldig av vår sinnstemning.....og bli sint er å blåse på bålet.....

[Anonym bruker]

Jeg må si at du er ikke alene med å "klikke" innimellom. Barn tar da ikke skade av å oppleve en frustrert mor, så lenge det er av de sjeldne hendelsene. Jeg har selv blitt sint på min lille, og han har grått av den grunn. Men når en blir sint, så går det da ikke lang tid før en forstår at en ikke kan være sint på denne måten. Og derav får poden desto mer trøst, forklaring og unnskyldning på hva som gjorde mamma sinna. Vi er bare mennesker vi også!!

[To gutter + spire]

Sliter med det samme her i kveld... da jeg skulle gi lillegutt kvelds var han utrolig vanskelig . Han har vært det i det siste - snur seg vekk hver gang en skje med mat nærmer seg. Det er ofte en kamp å få i han mat. I kveld ble jeg så frustrert at jeg presset skjeen inn i munnen hans. Han grein litt - men ikke mye. Jeg følte meg helt forjævlig etterpå og sa unnskyld mange ganger. (han er 21 mnd) - han var flink å spiste maten sin etterpå - men han må distraheres med leker o.l for å i det hele tatt åpne munnen. Noen som har barn som gjør det samme?

...det er vel et godt tegn at vi får dårlig samvittighet og at vi "ser" her inne at det er mennesklig med en liten "klikk" innimellom.