Selverkjennelse

[Anonym bruker]

Jeg har med jevne mellomrom være inne på dette forumet.

Jeg har selv barn, og stebarn.

Vi har våre problemer, mange av de ser jeg er gjennomgangsproblem også mange andre her sliter med.

 

Nå har det seg faktisk sånn, at jeg innså at for meg gjorde det ting verre å bruke tid her inne. Det var som om mine problem ble "lovlige" på en annen måte, plutselig hadde jeg rett til å føle på alt som var vanskelig på en annen måte. Litt "kos med misnøye" på en måte.

 

Dette er min erfaring, og jeg mener ikke å kritisere noen. Men det er noe i det, at det man gir oppmerksomhet gir man kraft.

Ikke all kalging fører med seg noe positivt.

 

Ingen som lever med mine, dine og våre har det bare lett. Men, jeg vil bare få kommemed et lite hjertesukk...

Tenk på hva dere egentlig vil med alle klagene dere kommer med overfor biomor og stebarn. Istedet for å bruke masse energi på å klage og sutre, hva kan dere gjøre for heller å tenke positivt og tenke løsning?

Det er vel detvi alle vil...ha det så bra som mulig i den situasjonen vi er i.

 

Så, min oppfordring er faktisk å bruker LITT mindre krefter på å tenke på alt som ikke er bra..det smitter nemlig!

[Anonym bruker]

Jeg syns det er mye bedre å klage og kjefte på alle her inne, enn å gjøre det til min mann. I stedet for å lage sur stemning hjemme, men tng som er obvious, så får jeg skrevet det ut her.

 

Om du bare smiler når stebarnet ditt slår deg, når mor til dine stebarn krever at dere betaler lappen til stebarna alene, så er det opp til deg.

 

Vi velger å reagere på urett, og i stedet for å snakke masse om det med min mann, som er FULLStendig klar over problemene, så skriver jeg det her.

[Gjest]

Bedre kan det ikke sies HI!!!!

 

Du satte fingeren på mange av mine tanker!

 

Takker for meg! Og ønsker dere alle sammen masse lykke til videre!