Barnet brakk armen

[Anonym bruker]

Og far fikk ikke greie på noe bort sett fra at det var brukket, og hvor lenge gipsen skulle sitte på.

 

Dette fikk han da de var å vei FRA sjukehuset. Og da han spurte hvordan det skjedde, om bruddet, om det gikk bra med barnet, og hvorfor han ikke hadde fått beskjed før så han kunne få vært med på sykehus, så fikk han beskjed om at det hadde ikke han noe med. Hvorfor skulle han vite det? lurte mor på.

 

Dagen etter, etter en natt med lite søvn, både av bekymring og irritasjon over mor, så ringer far og skal snakke med søsken til dette barnet som brakk armen. Vedkommende har hatt en annen positiv opplevelse, som var planlagt, og far vil høre hvordan barnet hadde det. Barnet begynner da å fortelle om søskens opplevelse, brukket arm oav, for det er jo egentlig "spennende" nytt for et barn. Men da bryter mor inn i samtalen og ber far om å slutte å pumpe barn for opplysning. Så da barnet får røret tilbake, og vil fortsette å snakke om brukket arm, så må FAR fortelle barnet at de ikke kan snakke mer om dette, da mor ikke vil det!

 

Etter endt samtale om den andre GODE opplevelsen til dette barnet, spør far om han kan snakke med eier av bruket arm (som han alltid pleier). Da sier barnet at eier til brukket arm er på en stor hytte.

 

Etter å ha lagt på, sender far en sms til mor (for ikke å skape FOR store bølger), og spør om hvor barnet med brukket arm er, og om hvordan det går med barnet. Far får da til svar at: "Siden du ikke vil være med å BETALE ditt og datt for barnet (far får aldri låne noe, får aldri ting tilbake vi har kjøpt, får ikke være med på ting), så viser det at du ikke bryr deg om barna, så hun skjønner ikke at han er så interessert nå.

 

Det skal sies at far stiller opp på alt han FÅR LOV TIL.

 

Så da går far rundt i stuen, gråter, og lurer på hvordan det går med barnet sitt, hvor det er, hvor armen er brukket, hvordan det skjedde, hvem det er med (da mor og annet barn er hjemme). Mor nekter å svare.

 

Så da ringer vi Barnevernsvakta. De ringer mor, og DA først får han den infoen han trenger.

 

Skal det være SÅ vanskelig å være far?

 

FY FAEN, sier jeg!

[ana baroma]

Er det mulig??

At man må snakke med barnevernet før man får informasjon?? Stakkars faren... Godt det ordnet seg til slutt, og kanskje mor fikk en lærepenge? Håper virkelig det, for hvis det hadde vært meg som hadde fått tlf fra barnevernet, så hadde jeg virkelig begynt å lure på meg selv...

[Anonym bruker]

Hei,

Tragisk det der. Hva er barnevernsvakten? Skulle gjerne visst det, trenger sårt noe slikt. Er det vakttelefon til det lokale barnevernet?

[Anonym bruker]

Ja, det eneste du må huske, er å si i fra om du ikke ønsker at de skal registrere samtalen din i registeret. Det er DU som bestemmer det, og om du vil være anonym.

 

Men det er Vakttelefonen, som gir råd, og som du kan ringe inn til om du er bekymret for noe.

 

For oss så hjalp det antagelig på mors stress at det ikke var far som spurte noe mer, men at det var en utenforstående.

[Gjest]

Det skal ikke være så vanskelig, og far har rett på opplysninger både fra biomor og fra sykehus/legevakt. Det siste kan ta tid, fordi man må forsikre seg om at det er far som spør, og da er det ikke nok at en mann ringer og påstår at han er far.