Anonym bruker Skrevet 16. april 2007 #1 Skrevet 16. april 2007 Uff, nå er jeg lei.. Samboeren min har barn med et gærnt kvinnemenneske. I helgen har jeg ikke sett ham bortsett fra når han kommer hjem og legger seg (har jobbet). Men når biomor ringer og skaper seg gærn, da har han plutsetlig tid... For en feiging, og det er jeg som blir sittende som taperen oppi det hele.. Spesielt når jeg har passet de tre barna hans siden torsdag til i dag uten så mye som en takk...
Anonym bruker Skrevet 16. april 2007 #2 Skrevet 16. april 2007 Ikke pass barna hans, det er den dummeste fella å gå i som stemor, han får ta seg av dem selv. være litt drmaqueen du også, vi han hvor sint, såret og sur du blir da han tar seg tid til en annen kvinne og ikke til deg. vær litt lidenskapelig.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2007 #3 Skrevet 16. april 2007 http://www.geocities.com/histigerlily/disengage.html Les og lær. Hans barn er hans ansvar, vil han ha hjelp får han spørre om det, og si takk etterpå.
Anonym bruker Skrevet 16. april 2007 #4 Skrevet 16. april 2007 jeg har gjort dette, jeg sluttet å passe barna hans, jeg sluttet å lage mat til barna hans, jeg sluttet å vaske opp etter barna hans, jeg vasker fremdeles klærene ti barna hans og henger dem opp, men han får legge på plass selv, jeg kjører på aktiviteter en gang i mellom, mest når jeg selv skal ut så uansett. min mann har 3 barn fra før, barna representerer en betydelig økt arbeidsmengde, rent praktisk sett, barna har også en veldig krevende væremåte og oppførsel og er svært lite veloppdragne. jeg ville ha bukt med oppførsel og manerer, men fikk ingen støtte fra han, han fulgte ikke opp, og ikke virket det som om det er viktig for han heller. jeg fikk ikke noe tilbake så jeg sluttet å hjelpe til, med det praktsike, for han brydde seg ikke om hva som var viktig for meg. han var alltid villig til å avlaste barnas mor da hun kom stikkende med ungene utenom samvær, han sluttet å si ja til nettopp det når han måtte ta jobben. jeg gikk ut, bunkret meg foran pcen, eller andre ting, og lot han jobbe, ikke at han lekte med ungene og jeg jobbet. da ble det slutt på å ha dem så mye, han var nok ikke intressert nok til å yte noe selv.
Anonym bruker Skrevet 17. april 2007 #5 Skrevet 17. april 2007 Kjenner meg så igjen. Men syns det er utrolig at de i utgangspunktet tror vi automatisk trår til når barna kommer. Det er jo ikke vårt ansvar, selv om vi kan bidra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå