Hjelp - jeg bare gråter...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva som går av meg idag, men jeg tar så lett til tårene. Gråter fordi bekkenet gjør vondt, gråter fordi sambo maser, gråter fordi jeg ikke fikk ungene til å legge seg, så gråter jeg litt fordi alt føles håpløst, må gråte enda litt fordi all denne gråtingen får meg til å føle meg som en dårlig mor. Så gråt jeg fordi jeg tydeligvis er en dårlig mor, og aldri burde blitt gravid igjen... Og slik har det ballet på seg hele dagen. Helt på tampen måtte jeg gråte litt fordi sambo oppi alt dette ikke har brydd seg om all denne gråtingen min, til slutt ble han lei av meg og gikk til sengs.

 

Er helt utslitt av denne sippingen min, men greier ikke slutte... =(

[Regnbuemor til 2]

Næmen uffda:(

 

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg er HELT sikker på at du er en helt utmerket mor (litt sliten kanskje..?). Men.... jeg kan sende deg en:

 

 

******STOR KLEM******

 

Håper morgendagen blir litt bedre for deg da...

[Sørland-snuppa]

hvor langt er du på vei?

jeg har også den siste uken begynt og ta veldig lett til tårene. det skal ingen ting til. jeg har 9 dager igjen. tror rett og slett det er at jeg begynner og bli sliten nå og så er det nokk hormonene som er veldig på tur nå på slutten, klarer liksom kke og styre det. det bare kommer

[Lone35 =0)]

Kjære Anonym

Du er helt normal! Jeg har heller ikke hatt det så helt enkelt i dette svangerskapet. Og mange tårer har jeg felt. Noen ganger føler man seg bare så sliten, hjelpeløs og utslitt. Andre ganger kommer tårene uten at du kan sette fingeren på hvorfor. -Hormoner min venn, du er ekstra følsom nå.

Dette blir bedre, men selvsagt hadde det hjulpet om mannen hadde vært mer forståelsesfull. Dessverreer det ikke alle menn som klarer å sette seg inn i vårt følelsesliv. -Har du en god venninne så ring henne og tøm deg for tanker. Det hjelper.

Masse klemmer fra Lone

[Anonym bruker]

Er bare i uke 30, og håper ikke dette er en vedvarende tilstand! Alt har gått så greit fram til denne uka, men plutselig var det som om hele graviditeten bare hoppet opp og beit meg, og jeg har null kontroll over hormonene.. Skal riste liv i sambo nå og forklare ham, gråtende sansynligvis, at jeg trenger litt trøst og forståelse. Er jeg heldig redder det nattesøvnen. =P

[@nita+Sebastian]

Har hatt det sånn i perioder jeg også. Forferdelig slitsomt og frustrerende og ikke noe konkret å sette fingeren på. I tillegg lar mannen min meg være i fred for han tror det er det jeg trenger. Har forklart han at det er nettopp da jeg trenger en klem men ikke klarer å be om en. Han har begynt med det nå ) Håper ikke jeg skal ha det slik så mange ganger til nå. Er 34+5 i dag.