Kjære dere klarsynte, jeg er så redd om natten.

[MiniMe&Dr.Evil]

Dette er det samme som jeg skrev på Skravlesiden tidligere i dag. Er det noen av dere som kan "se" om jeg har grunn til redsel eller om det bare er meg? Er det kanskje hjelperne mine? Hvem er de i såfall? Jeg er født 010782.

 

Jeg er så redd om natta, får ikke sove for jeg ligger å stirrer ut i rommet. "Føler" eller innbiller meg at det er noe i rommet. Er vel en liten historie bak redselen: Faren min døde da jeg var 5, ikke en snill mann, slo alle barna...ikke meg for jeg var så liten.. Da jeg var 5 kom han i fengsel med en dom på 5 år for sexuelt misbruk av to av søstrene mine. Mora mi sto ved hans side og sa at de løy. Ett år etter døde han, moren min som var underkuet han sto fremdeles og sa at søsterne mine hadde løyet. Husker jeg satt på fanget hennes som 6-åring og hun sa til alle vi barna som bodde hjemme: "Xxxxxx og Xxxxx(søsterne mine) kommer til å gråte over faren deres, jeg skulle ha skåret en bit av han som de kan få tygge på!"

 

Nå tenker jeg: hvem er det som sier sånn??? Hun sa også at hun kunne høre han gå igjen, og se han gå forbi vinduet om natta. Dette gjorde at jeg innbilte meg at jeg så faren mini ALLE vinduer jeg gikk forbi da det hadde blitt mørkt. Det var så ekte at jeg faktisk så han sto der. Jeg husker jeg var så redd. Så lita og redd. Jeg hadde mareritt i flere år etter dette, de to samme drømmene gang på gang. Jeg drømte han kom gående inn på soverommet mitt, men da bare ett tverrsnitt av han, jeg så alle organene og hjernen og sånn. Husker det tydelig i dag, nesten 20 år senere. Drømte også at jeg satt på en seng og skulle gå ut av soverommet, hver gang jeg reiste meg kom det noe bak meg og dyttet meg ned. Så kom det en svart sky/tåke som fløy opp langs taket og lo med den ondeste latteren jeg noen gang har hørt. Sånn prøvde jeg å reise meg gang på gang, men jeg ble bare dyttt ned igjen.

 

Det rare er at jeg ikke har vært sånn redd på noen år, men det kom tilbake for noen uker siden. De redde følelsene ble rippet opp igjen da jeg fortalte min psykomotoriske terapaut ( en spesial fysioterapaut) om disse drømmene.

 

Jeg har det bra ellers, en super nydelig datter og giftet meg i fjor sommer. Fortalt dette til mannen min og han støtter og trøster at han kan. Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette her, men er vel godt å lufte tankene og følelsene sine.

[MiniMe&Dr.Evil]

Tusen takk for svar! Skal prøve rådet ditt. Godt du så at huset mitt er fredelig. Igjen, tusen takk.

[starfire]

Naa er ikke jeg synsk, men det som slaar meg naar jeg leser innlegget ditt, er at kanskje du ville hatt god hjelp av en healer eller en kinesiolog.

Selv har jeg faatt hjelp av baade healer og kinesiolog, og jeg ville anbefale en healer. Ikke fjernhealing. Har selv motatt (og gitt) baade fjernhealing og "direkte" healing, og selv om fjernhealing gir en god virkning, er min erfaring (baade som "pasient" - i mangel for et bedre ord, og healer) at den healingen man faar/gir naar man jobber direkte med personen er mye sterkere.

 

Virker som du har mye som trenger litt bearbeidelse, og min erfaring er at en healer kan hjelpe med UTROLIG mye i en slik situasjon.

 

Kan godt sende meg en PM hvis det er noe du har lyst aa spoerre meg om.

[Twig]

Jeg har svart deg på skravlesiden