hva BÖR 2-3-4 aringer kunne?

[skjotta]

jeg er en gravid förskoleærer/spesialpedagog, og i dag fikk jeg telefon fra min venninde som spurte meg om det var normalt at 4 aringen hennes ikke kunne lese? (!!!)

 

hun spurte og om jeg syntes det var dumt av henne a ikke la 4 aringen spille playstation spill som "grand theft auto" og "doom" og andre "voldelige spill" og hvor mye datakunnskap en 4 aring bör ha...

 

jeg ble sa sjokkert jeg... det virker som om der er en "konkurranse" ellom mödre om hvor mye barna deres kan. og hvor tidlig de lærer det de kan.

 

min mening om dette er at jeg lurer pa hva disse mödrene tror skolen er til for? hva innbiler de seg at barna som lærte a lese som 4 aringer skal drive med de förste skole arene? annet enn a kjede seg da...

 

det er bevist at selv om datakunnskap er veldig god trening for fokusert tankegang, reaksjonsevne, sosial apenhet osv, sa vil ogsa stor bruk av data i förskole lader gjöre skolegangen svært vanskelig for barnet fordi han er vant til den öyeblikkelige annerkjennelsen/belönningen han far der. dette kan ikke bli duplisert i ett klasserom. barn som dette har ofte ogsa vanskeligheter med a konsentrere seg i lenger tid om samme oppgave. (f eks. gjennfortelle en hel historie)

 

hva er galt med a la barna lære i et naturlig tempo disse dager? hvorfor lære en toaring bokstaver? jeg jobber i barnehage, og vi begynner aldri a "aktivt" öve bokstaver för ved 4-5 ars alderen. 5 aringer skal "normalt" kunne gjenkjenne sitt eget navn... dersom man aktivt över pa det, sa er det ikke noe problem a ære en 3-4 aring a lese, men hvorfor gjöre det? barnet blir ikke "mer intelligent" av det. fysisk aktivitet, tegning, sosial övelse, lek og annet har mye större pavirkning pa barnets hjerne enn ren kunnskap.

 

kanskje jeg har dette synet fordi jeg hver dag jobber med barn som har tale/sprak vansker, dvs, barn som ikke forstar sprak/tale og dermed heller ikke kan bruke sitt eget sprak. a jobbe med disse barna peker virkelig ut hor viktig det er a lære i "riktig rekkefölge" dersom barnet blir dyttet for ardt i en retning, kan alt lase seg og tidligere oppnadde ting kan ga tapt...

 

hva mener dere om dette temaet? dere som har barn, ikke bare "nurk" sann som jeg... tror dere mitt syn kommer til a endre seg nar det er mitt eget barn det kommer til? er jeg foreldet i mitt syn pa utdannelse?

[halloween-termin :)]

Enig med deg - se på toåring innlegget på samme siden. Jeg må le, men synes også det er et tragisk tegn i tiden å lese disse skryteinnleggene (ja da, mange er kamuflerte med at man egentlig ikke bryr seg så mye). Jeg, som alle andre mødre, er kjempestolt av min toåring, men har ikke noe behov for å lage lister med hva han kan og ikke kan. Interesserer meg egentlig ikke så mye akkurat når de gjør ting i forhold til andre heller, gleder meg med hvordan han utforsker, oppdager og lærer så mye mer enn meg hver eneste dag og har nok med det!

[kat]

jeg er helt fullstendig enig med deg syns det blir pushet alt for mye på og alt for stort fokus på hva barna kan. Men jeg har en to åring som er vanvittig interessert i bokstaver hun spør og spør og da må jeg jo svare kan jo ikke bremse dem i utviklingen heller liksom når det er noe de virkelig interesserer seg for. jeg har ikke pushet på på noen måte, men are svart på hennes spørsmål. det første hun gjør når hun kommer hjem fra barnehagen er å hente en bok som jeg kan lese for henne og hun er utrolig opptatt av hvem som "eier" hvilken bokstav altså m for mamma p for pappa osv og spør også om bokstaven til alle vennene sine. og jeg må jo svare når hun spør. Men hun er samtidig både sosial og motorisk sterk fordi om hun intersserer seg for bokstaver og tall.

 

men blir irritert når jeg ser venninnen sin pusher på sin datter på 2 år og bevisst setter seg ned for å lære henne bokstaver uten at barnet egentlig er spesielt interessert. det syns jeg blir helt feil. unger m¨å få utvikle seg i sitt eget tempo og alle barn har forskjellige interesser. jobber selv som støttepedaggo i barnehage og observerer akkurat de samme tingene som deg.

 

[Expat]

Jeg er litt både-og her. Eller høna-og-egget...

 

Hva er naturlig tempo? Er det førskolebarna det er noe galt med, eller barneskolen? Norske barn som er "begavede" blir i stor grad holdt tilbake i den norske skolen. Det er knapt mulig med det norske systemet å bli virkelig god i matte og fysikk, siden de store oppdagelsene blir gjort innen personen er 25, hos de fleste kommer de store ideene rundt 20 årsalderen. Mattespillene på computerne synes jeg er ganske geniale, tenk å pugge gangetabellen på data... Mye bedre enn å måtte vente en uke på at "frøken" retter for hånd!

"Noe" skjer i første klasse. Førskolebarna er megamotiverte for læring, noen mnd på skolen og alt er borte. Hva skjer da???

 

Lærebaserte spill er flott! I utlandet har de også det i skolen nå. Andreklassingene har klassepresentasjoner på powerpoint!

 

Hvorfor henger Norge så etter! ER det det at ingen skal være dårligere enn gjennomsnittet igjen?

 

Samtidig, "grand theft auto" og slikt er det ikke en høy aldersgrense på de? Alt har sin alder, hadde du ikke vist handlingen på tv er det vel ikke egnet på spill heller?

[skjotta]

jeg er helt enig i at data kunnskap er viktig i dagens samfunn, men nar? jeg vil at mitt barn skal lære a lære pa den "vanlige" maten först, slik at evnen til a konsentere seg lengre om en oppgave kan fa utvikle seg. f.eks: lære seg a regne i hodet för kalkulatoren legges frem. ogsa for a lære tolmodighet. data gir öyeblikkelig respons. barn som lærer dette först, far ofte problemer med a vente pa respons / blir utolmodige.

 

dette med "begavede barn" synes ikke jeg er aktuellt i förskole alder. barn ma fa være barn för vi skal dytte dem frem, la dem hoppe over ar i skole gangen osv. förskole barn bör fa leke. og de bör fa danne band med sine jevn aldrende.

 

dersom det, i skolen blir tydelig at pensumet kjeder barnet/er for lett for barnet, sa ma videre utfordringer og muightere undersökes, selvfölgelig... men ikke i 3-4-5 ars alderen.

 

jo der er aldersgrense pa mange dataspill... men den forhindrer barna bare fra a KJÖPE spillet, ikke spille det. der er mang barn som far spille slike spill av sine foreldre, fordi "alle andre gjör det"

[Expat]

Hehe, jeg var i den villfarelse at aldersgrensen betydde at barna ikke fikk se det hjemme, jeg da Jeg antar jo at foreldrene tenker litt på hvorfor det står...

 

Dytte frem er jeg ikke for, det trenger heller ikke barn med talent for ting. De trenger bare muligheter.

[ennaH]

Jeg synes at du har laget et interessant innlegg.

Jeg prøver å lære min knert på to år og to måneder å telle. Ikke på annen måte enn at når vi ser flere enheter av noe, så spør jeg om vi skal telle for å finne ut hvor mange de er. Som regel sier han ja, andre ganger sier han nei. Da lar vi være. Jeg har lært han fargene ved å se på biler, hus og annet vi ser når vi leker ute. Han gir uttrykk for at han synes det er en morsom lek. Og de gangene vi spiser bokstavkjeks, spør jeg av og til hvilken bokstav som er hans. Det vet han. Samt mammas og pappas bokstav. I tillegg vet han at datamaskina kan brukes til å se på bilder av tog, busser, Postmann Pat, biler og annet han liker å se bilder av. Samt bilder av seg selv.

Jeg ser ikke noe galt i å lære barn slike ting så lenge det er en naturlig lek. Barn er nysgjerrige, og synes det er morsomt å lære/prøve nye ting. Se bare hvordan de aper etter større barn. Det jeg derimot er betenkt over, er å skulle presse kunnskaper i et lite barn som gir uttrykk for at det kanskje helst vil gjøre noe annet. Det ser jeg som uhørt.