Huff...nå er jeg virkelig frustrert og forvirret...............

[Anonym bruker]

Sitter alene med ei datter på 6 mnd. Barnefar og jeg har aldri vært sammen, men fra fødsel har han stilt opp en god del, dvs i form av å besøke henne/oss, er med og går turer, møter mine foreldre/familie, og jeg møter hans foreldre/familie. Mange ting har gått over forventningene, men så er det også mange ting som jeg nå føler har sklidd ut. Derfor lurer jeg på hva jeg kan forvente/kreve av han fremover:

 

Skal alle møter/besøk være på hans premisser, dvs han kommer og går når han vil, men om det dukker opp en fest eller kompis, så kommer han ikke.

 

Kan jeg stole på han når det gjelder å ha barnet? Han kommer med barnslige kommentarer som f.eks: Bæsj...nei den bleia kan du ta. Æsj! eller...ha henne en dag i påsken (fordi jeg skulle jobbe). Nei, han gadd da ikke stå opp kl 6 om morgenen da han hadde ferie.

 

Hver gang han har barnet alene (i 3-4 timer) så tar han henne med hjem til foreldrene sine..

 

Kan han si at han har sett henne/vært hos henne da han kanskje var her i 10-15 minutter? Trodde liksom hun kunne være verdt mer enn det. Noen ganger er han her lengere, men ofte sier han at han ikke kan komme pga et eller annet, men så ender jeg opp med å se han sitte et eller annet sted å drikke kaffe med en kompis eller lignende.

 

Jeg har i utgangspunktet sagt at han kan få ha permisjon, men jeg blir bare mer og mer usikker på om han er klar for det. Til og med hans beste kompis sier at han absolutt ikke er klar. Dette gjelder også å ha vesla på overnatting (ikke lyst til å "gi" henne fra meg før hun er rundt 1 år).

 

Gjør jeg rett i å nå vurdere om han allikevel ikke skal få permisjon??

Trenger virkelig råd nå.

[Singelmamma og banden]

Permisjonen er din og det har han ikke krav på dersom dere ikke bor sammen - hans permuker overføres til deg automatisk så lenge du er reg som enslig forsørger.

 

Men jeg skjønner tankegangen din. Hadde jeg hatt muligheten skulle jeg gjerne ha prøvd å dele perm med far etter tidskonto-prinsippet, slik at jeg eks jobbet 2 dager i uka, og han tre. Og at han da hadde henne om dagen mens jeg var på jobb. Vi har begge jobber der dette ville vært en utmerket løsning, men barnefar er ikke interessert i dette.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har allerede fått innvilget hans uker også, men jeg føler at jeg må stole på han 100 % når det gjelder jenta mi. Føler meg jo litt råtten når jeg først sier at han kan få permisjon, men så plutselig ikke....Men skulle alt ordne seg innen den tid, så kan jeg jo bare vurdere igjen.

 

 

HI