Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne...

[Anonym bruker]

Svigermor altså.

 

Før jeg ble ordentlig kjent med henne, virket hun veldig grei.

Men etter hvert, har jeg bare irritert meg mer og mer. Nå er det nesten sånn at jeg ikke liker henne lenger!

 

Problemet er at hun lyver. Om små filleting som ikke er vits i å lyve om engang! Noen eksempler:

 

- Niesen min er så flink til å brette servietter, hun kan godt hjelpe deg. Når jeg spør henne senere om niesen kan hjelpe, sier hun "har jeg sagt det?!?! Hun kan jo ikke brette servietter hun!"

 

- Jeg vil så gjerne at *** og *** skal komme i dåpen, de har vært som en familie nr. 2 for *** (samboeren min). Ok, sier jeg, og forteller til det sambo. Da kan han fortelle at han knapt kjenner dem, og at det er mange andre han heller ville bedt før dem.

 

- Å, jeg gleder meg sånn til barnet kommer. Da skal vi gå masse turer, og jeg kan godt ha h*n i helgene av og til, sånn at dere får slappet av. Det blir så koselig! Barnet er nå 9 mnd, og har aldri vært hos henne uten at vi har vært med. Hun har aldri trillet tur.

 

- Jeg skal betale bleiene det første året. Vi sa at hun ikke trengte det, men hun insisterte. Ba oss finne et lagersted, for her skulle det hamstres. Etter det har vi fått 400 kroner til bleier på 9 mnd. Er ikke utakknemlig, men det hadde vært bedre om hun ikke sa noe in the first place.

 

- Jeg skal kjøpe gåstol til h*n over helgen. Skjedde ikke, nå er det en mnd siden. Igjen, ikke utakknemlig. Men vi ba aldri om det, så hvorfor si noe hun ikke har tenkt til å gjøre?

 

- Jeg kan godt komme og hjelpe (meg) med å vaske på fredag, vet jo at dere har fullt opp om dagen. Hørte ingenting.

 

- Du (jeg altså) må passe på at (sambo) spiser sunt, det er såå viktig. Jeg spiser bare sunt, fem om dagen bla bla bla. Senere forsnakker hun seg når hun klager over konstant kvalme, det viser seg at hun spiser kjeks og godteri til middag hver dag. Hun skryter av å ikke kunne lage mat, bake eller noe annet huslig, så jeg burde jo skjønt det for lenge siden.

 

- *** (sambo) var veldig lubben fram til 13-14 årsalderen. Hvorfor i alle dager si noe sånt bare for å si det? Jeg har jo sett tusen bilder, og han var heller for tynn enn lubben!

 

 

I tillegg forventer hun at jeg skal være 50-tallskone. Stryke skjortene hans, ha middagen klar, gjøre alt av husarbeide og ta meg av barnet. Hvis han rydder av bordet etter en av de utallige gangene vi har hatt henne på middag (hun har bedt oss EN gang), roser hun ham opp i skyene og er kjempestolt. Heldigvis deler ikke sambo hennes oppfatning!

 

Alt sammen går meg på nervene nå. Hun tilbyr seg en masse greier hun aldri gjør, bare fordi hun synes det pynter på imaget hennes å tilby seg. Og hun klager over at hun aldri har tid, når faktum er at hun hopper rett i grilldressen og sitter klistret til rike-kjendiser-fakta og spiser godteri i timesvis når hun har et ledig øyeblikk.

Ikke for at det ikke er lov, men hvorfor klage i timesvis over hvor stressa du er, når det også bare er en løgn?

 

Familien min har også merket dette nå, og jeg synes det er litt pinlig. Det har ikke vært måte på hvor mye hun skulle stille opp fra dag en, og de lurer jo på hvorfor hun aldri hjelper til med noe som helst de få gangene vi har behov for det.

 

Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Er vant til min mor som er ærlig og med glede hjelper til hvis vi trenger hjelp. Hun holder alltid det hun lover, og lyver ikke om filleting, som for eksempel at hun hadde langt hår i fjor hvis hun ikke hadde det...

[Anonym bruker]

Skjønner at det er vanskelig å forholde seg til, men det høres ut som at hun lever litt i sin egen virkelighet. De tingene hun sier at hun skal gjøre, er kanskje det hun innerst inne har lyst til å gjøre, men av en eller grunn så stopper det opp der. For alt du vet, kan hun faktisk være syk. Høres ut som en lystløgner, og at det derfor ikke er noe hun gjør med vilje. Jeg kjenner et par slike, og de klarer bare ikke å stoppe, han ene er klar over problemet sitt selv, og han har sagt det at det går ikke. Å lyve slik at man tror det selv er det faktisk noen som gjør. Og jeg tror nok at det finnes hjelp for det, men da må man jo innse hvordan ting er. Og det tror jeg neppe svigermora di gjør. Eksen min løy om sånne tulleting, ting som i følge min logikk han måtte skjønne at kom til å bli avslørt, men problemet var bare at han eide ikke den formen for logikk.

 

Så syns heller du skal ta svigermora di i forsvar overfor din familie. Skjønner at du syns det er flaut, for mora til eksen min var litt slik og. Hun skulle kjøpe dukkevogn til datra mi, ikke sånn billig greie, men en ordentlig en som hun hadde sett en plass, kosta over 1000 kr. Hvem som lyver mest av mor og sønn, veit jeg ikke, feks de pengene hun sender til bursdagen til jenta, de sender hun til faren, men faren sier at hun ikke sender, så hva skal man gjøre? Jeg er, som deg, vant med ærlighet, og det er så VANVITTIG vanskelig å forholde seg til folk som lyver!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å lese mitt laaange innlegg... Når jeg endelig fikk sluppet ut litt damp, ble det lengre enn jeg hadde tenkt, gitt.

 

Hun lever i sin egen virkelighet ja, det skal være sikkert. Sånn sett er det litt synd på henne. Som regel klarer jeg å se sånn på det, men det er den siden av henne som på en måte er så frekk, som gjør at det ofte blir vanskelig.

 

Jeg skal fortsette å ta henne i forsvar, men det blir jo så dumt noen ganger. Moren min hørte jo også på da hun bedyret at hun skulle kjøpe alle bleiene, så det er klart hun stusser når det ikke blir gjort. Sammen med alt annet hun lover og ikke holder.

 

Samtidig hører jeg ut fra ting sambo forteller at hun ikke har vært noen spesielt god mor, men har tenkt mest på seg selv og sine behov. Han vet jo ikke om noe annet, så heldigvis skjønner han på en måte ikke selv at det ikke er normalt å ha det sånn som han har hatt det. Når hun endelig gjør noe uselvisk, klapper hun seg selv på skulderen i ukesvis etterpå, så jeg blir bare så sint på hans vegne også. Han fortjener noen som bryr seg mer enn bare av og til når det passer seg, og later som resten av tiden. Det gjør absolutt barnebarnet hennes også. Vanskelig å forklare, men jeg klarer rett og slett ikke å like henne ordentlig, nå som jeg først har gjennomskuet henne.

 

Hørtes ikke så greit ut med din svigermor/eks heller. Må jo være double trouble når du har to løgnere å forholde deg til, eller i hvertfall ikke vet hvem av dem som lyver. Tenk så greit det hadde vært hvis alle bare var ærlige og til å stole på og regne med;)

 

Setter stor pris på flere innspill, til tross for min lange avhandling her...

[Anonym bruker]

Hei..

Jeg har det noelunde på samme måte som deg og det er grusomt plagsomt i lengden. Bortsett fra at min svigermor løy om større ting (lang historie) som nå er endt med at jeg ikke vil ha noen som helst form for kontakt med henne, en veldig vanskelig situasjon da hun er veldig flink til å si setninger som f.eks "Det har jeg ALDRI sagt eller gjort" dermed er det ord mot ord. Problemet mitt er at jeg skjønner ikke at de ikke ser selv hva de driver med, og at de ødelegger for seg selv.Ønsker deg uansett lykke til og bli flink til å svelge kamel etter kamel :-) Utfallet av at du en dag sprekker som meg kan bli veldig ukomfortabelt.