Jeg er forelska i kameraten til mannen min!

[Anonym bruker]

Har ikke sett sånn på han tidligere, men vi havnet tilfeldigvis på samme fest i går. Mannen min var ikke der. Først var det bare hyggelig, vi pratet litt, men holdt oss hver for oss. Men etter alkoholen begynte å slå seg løs, ble vi mer og mer koselige med hverandre. Vi danset masse, han strøyk meg over ryggen, rompa, magen og puppene. Vi var sammen hele kvelden, sto helt tett inntill hverandre og flørtet villt. Vi kysset aldri, men det var nære på flere ganger.

Mannen min kom litt senere, og da trakk han seg selvfølgelig unna. Men jeg fikk ikke noe oppmerksomhet fra mannen min heller, så jeg ble sittende å prate med kameraten hans. Han sa at han ville så utrolig mye fortsette der vi slapp, men han ville ikke røre meg når mannen min var der.

Jeg har tenkt på det i hele natt, og får skikkelig følelser for han. Han er en utrolig herlig mann. Skikkelig romantisk (noe mannen min ikke er).

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, men jeg klarer ikke slutte å tenke på han!

[Ikke bytt kone, bytt kjøkken!]

Altså, du ble forelsket i han I GÅR?? Før det så har dere aldri flørtet med hverandre? Hvordan kan du da vite at han er mer romantisk enn mannen din?

 

For det første så tror jeg du forveksler såkalte "skikkelige følelser", som du kaller det, med rent begjær.

Du er egentlig ikke forelsket i han, men du har lyst på han, også er du smigret over at han ga deg mer oppmerksomhet enn mannen din gjorde.

Alle mennesker synes det er deilig å få bekreftet at man er tiltrekkende, og det er lett å la seg rive med i flørten, men vær så snill; ikke forveksle det med forelskelse eller "skikkelige følelser"!

 

For det andre så tror jeg ikke han er forelsket i deg heller, han er rett og slett bare kåt, og har lyst på f***e.

Noe mer romantisk enn mannen din er han neppe, det vil du sikkert merke dersom du f eks forlater mannen din til fordel for denne karen.

 

For det tredje så høres han ut som en virkelig god kamerat! Ja, du verden.. Gud vet hvor mange av kompisenes damer som han har prøvd seg på?

 

Forresten, var ikke dere på en fest med masse andre mennesker? Noen må da vel ha sett hvordan dere klådde på hverandre? Tror du ikke noen kan finne på å si det til mannen din?

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg et godt råd, og det er å forlate mannen din før du begynner å rote og flørte med andre. Dette kommer det aldri noe godt ut av, og det kan jeg love deg. Jeg var dum nok til å være utro med en kollega til min eks. Jeg er fortsatt veldig betatt av han, men kjenner han såpass godt at jeg vet jeg ikke vil leve livet med han og utvide familie.

 

Jeg kan vel si at dette har ødelagt mer enn hva det har vært godt for.

Det begynte med en liten flørt og utviklet seg til noe mer. Alle vet det, og det som er litt trist er at en dag vil barnet vårt spørre hvorfor mamma og pappa ikke bor sammen. Da skal jeg ikke se bort fra at det lekker ut. Men jeg står for det jeg har gjort så klart, jeg er bare et menneske, og mennesker feiler, det som er viktig er å lære av sine egne feil her i livet. Forholdet vårt var ikke bra, og desverre brøt jeg opp på en uakseptabel måte.

 

Vær heller for deg selv, finn ut av dine oppriktige følelser for mannen din. Husk at ingen bare har positive sider, om du finner en som er romantisk så kan du være sikker på at det andre ting du vil savne ved denne personen. Ingen mennesker er perfekte, det gjelder å se hvilke negative sider man kan leve med.

 

Ønsker deg lykke til, men ikke gjør noe dumt du kan risikere å angre på resten av livet.

[Anonym bruker]

Tror det er et aldri så lite hormonrush i kroppen din akkurat nå, du blei utrolig tent i går, og fikk ikke den oppmerksomheta du ville ha fra mannen din. Det går over, du er bare kåt. Kanskje det var det lille sparket du trengte for å innse at du må gjøre noe med forholdet til mannen din? Ikke nødvendigvis gå fra ham, men at dere finner tilbake til kjærestesonen, og ikke bare bor sammen? Du savner nok et eller anna i forholdet.

[Louise-and3girls]

Vil først og fremst si: Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden. Nå vet ikke jeg hvordan du og mannen din har det, men jeg har tro på å ordne opp i det forholdet man har først og fremst. Og alkohol får en jo til å gjøre ting som man angrer på. Jeg og mannen min har noen regler i forholdet vårt som fungerer veldig bra. Vi er aldri ute hver for oss. Utelivet er et eneste stort kjøttmarked og har man kjæreste/mann bør man ikke gå ut alene, hvis man ikke vil være utro da. Man blir jo lettere fristet når man oppsøker sånne plasser også. Vi er heller aldri alene med det annet kjønn, ikke fordi vi har så store problemer med å takle å være alene med det andre kjønnet, men rett og slett fordi vi vil unngå eventuelle fristelser. Vi er jo bare mennesker og alle kan jo bli fristet i blant og da kan det være en grei regel å prøve for en hver pris å unngå sånne situasjoner. Det beste er vel uansett å prate med mannen sin og si hva man ønsker seg i et forhold. Ønsker du at han skal være mer romantisk, så si det til han. man skiller seg som regel ikke bare pga. en flørt med en kamerat, eller?

[Anonym bruker]

Seriøst... igår? Er du fjern eller? Er det rart det finnes mange skilsmissebarn...

[Anonym bruker]

Eh... hvis dere har såpass lite kontroll over dere selv at dere ikke tør å gå ut uten at den andre er med, da har dere seriøse problemer. Jeg har vært sammen med mannen min i 7 år, og vi går ofte ut hver for oss! Vi stoler på hverandre og jeg kunne aldri vært i et forhold der jeg ikke turte å slippe han av syne, eller hatt en mann som ikke lar meg gå ut uten han! Herregud... Mulig det er mange "fristelser" der ute, men for meg er det mer fristende å dra hjem å legge meg hos mannen min når jeg har vært ute.

Ok å ha regler, det har vi og. Vi sier alltid ifra hvor vi drar og kommer hjem når vi har sagt vi skal komme. Bortsett fra det bruker vi sunn fornuft og gjør ingenting som kan såre den andre..