Anonym bruker Skrevet 15. april 2007 #1 Skrevet 15. april 2007 Trenger noen ærlige, seriøse svar på dette.... Jeg har en sønn fra før, og sammen har vi en datter på 2 mnd. Saken er at sambo i de siste mnd (fra jeg ble syk da jeg var gravid) har gitt mer og mer f... i oss og forholdet vårt. jeg sliter med depresjoner fra før pga en vond barndom med omsorgssvikt og misbruk, og i noen perioder sliter jeg ganske mye, men det blir jo ikke akkurat bedre av at forholdet til sambo holder på å ryke da. Han bryr seg ikke uansett hva jeg sier. han er på jobb hver dag, og borte på et eller annet hver kveld, og ofte i helgene. På fredag nærmest tryglet jeg han om han kunne være hjemme idag, da jeg er dønn sliten, og virkelig trenger litt avlastning. Men den gang ei - han overhørte meg helt, og dro bort idag også for å drive med hobbyen sin. Hvor har det blitt av kjæresten jeg en gang hadde??? Vi har nesten ingen fysisk nærhet lenger, og ikke kan vi kommunisere heller. Jeg har foreslått samlivsterapi, men det vil han ikke engang høre snakk om. Nå har dette gått så lang at jeg vurderer å flytte fra han. Og når jeg sier det, får jeg beskjed om at det er greit - mere sier han ikke. Jeg er jo utrolig glad i den mannen, men føler at det er så enveis. Og vil jeg klare meg alene? Har jo egentlig ikke noe hjelp i han uansett, men... Ble rotete og kronglete dette, men håper noen gidder å svare. Klem fra fortvilte meg.
Anonym bruker Skrevet 15. april 2007 #2 Skrevet 15. april 2007 Høres jo ikke bra ut, men jeg vet av erfaring at det er mye som er vanskelig for alle parter når man får barn. Vi har også vårt av problemer, men mye av det tilskriver jeg småbarnsfasen. Jeg venter på at tassen skal bli rundt året. Da tror jeg mye blir bedre. Lenge å vente for deg da, men tror mye kan ender seg da. Knakjse mannen di føler seg utanfor og utilstrekelig, og derfor reagerer sånn. Uansett lykke til.
Big mama;) Skrevet 15. april 2007 #3 Skrevet 15. april 2007 hei... Stakkar deg, ikke lett når det blir sånn!! På en måte hadde det kanskje vært lettere å bare dra,da slipper du å være lei deg for at han ikke bryr seg..og sidn du ikke får noe hjelp av han uansett....men på den andre siden er det kanskje verd å kjempe for forholdet?? det er enomveltning å få barn for alle,og vi reagerer forskjellig..kanskje han sliter med den nye rollen og ikke vet helt hva som er rett og galt??......men som du skriver at du har foreslått terapi og tryglet han om å bli hjemme og han ikke hører...så virker det ikke som han har så lyst å være sammen med dere...kanskje det hadde vært lurt å bare dra bort for en stund? hos noen slekninger...eller venner?? så han hadde fått litt pusterom og kjent på hvordan det var uten dere... kanskje han trenger en "vekker"..det hadde jeg gjort! det kan hjelpe med litt tid for seg selv..både for deg og han.. Lykke til kjære deg:)
Anonym bruker Skrevet 15. april 2007 #4 Skrevet 15. april 2007 Høre ut som han gir litt blanke ja og tar dere for gitt. Jeg tror jeg hadde flyttet. har liknende bakgrunn som deg og vet av erfaring hvor vondt det er å ikke fa gjengjeldt kjærlighet i et forhold. tror i alle fall ikke han endrer seg ved at du blir- stiller opp som pappa etc. det finns så masse fornuftige flotte menn ute der som vil kunne gi deg det du trenger. du trenger ikke samle på en dust selv om du er glad i ham. hvis han ikke en gang gidder å stille i parterapi er han en dead end for deg!
Anonym bruker Skrevet 15. april 2007 #5 Skrevet 15. april 2007 det er bare å dra med engang, du fortjener bedre og vil nok få det.rett deg opp og si at nok er nok. hangir deg bare enda mer å være deppa for. kansje han innser at han trenger deg når du er borte.? en vet ikke hva en har før man, mister det.
Gjest Skrevet 15. april 2007 #6 Skrevet 15. april 2007 Jeg hadde ikke nølt et sekund engang! Hadde min samboer hatt så lite respekt for meg og datteren vår så hadde jeg sagt BYE BYE!
2 søte Skrevet 15. april 2007 #7 Skrevet 15. april 2007 jeg vil egentlig bare si til deg at om du velger å gå fra han så klarer du deg kjempefint alene. økonomisk har du rett på ulike stønader og når du er syk så kan du søke om avlastninghjem og stønad til barnepass. det hørest ut som om du har det bedre alene uten enda et 'barn' å tenke på. reis vekk, tenkpå deg selv og ungene en stund, og om ikke det er vekker nok for han så spørs det om forholdet er noe å satse på! uasnsett lykke til! det kommer til å gå bra tilslutt!
Anonym bruker Skrevet 16. april 2007 #8 Skrevet 16. april 2007 Tusen takk for svar, alle sammen . Blir nok til at jeg drar, ja...Jeg har jo tross alt en 6-åring fra tidligere forhold også, og han har slettes ikke godt av at stamningen er som den er her nå. Det gjorde godt å lese at det ikke er jeg som er unormal eller overreagerer, men at flere av dere også hadde gjort det samme. Tusen takk. Klem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå