Huff som jeg gruer meg;o( Snufs...

[Gjest]

I morgen begynner min kjære sambo på jobb igjen etter 9 mnd hjemme. Han har vært hjemme for å hjelpe meg etter fødselsdeprisjonen og vi har ikke råd lengre for å ha han hjemme. Vi har myyye mindre å rutte i nå som vi har mye mindre lønn hver mnd.

 

Jeg føler meg ikke klar i det hele tatt, så jeg håper jeg klarer dette. Jeg har dyttet vekk alle mine venner, stengt meg inne så jeg føler meg litt alene samtidig. Mitt sosiale nettverk er gravd dypt ned, grunnet skam.

 

Kommer jeg til å klare dette?

[Anonym bruker]

Dette klarer du!Man klarer mer enn man tror!Ta en dag av gangen, kom deg ut på trilleturer, kjenn på at solen tar i mot dere og ta små skritt av gangen. Kanskje finnes det trillegrupper som du kan gå tur med, enten på cafe eller i marka? Flere som er i din situasjon, med barn hjemme og sikkert flere som vil utvide nettverket sitt og "joine" andre hjemmeværende mødre. regn med noen mørke dager, men tell også de lyse. Ikke still for store krav til deg selv, men si deg fornøyd med oppnådde delmål. Dette går fint!

 

Klem fra en småhormonell som til tider kjenner på opp og nedturene, ja:)

[Gjest]

Ååå tusen takk for varmende ord:o) Har vært steinharde mnd fremover og føler meg lett dømt fra andre.

 

Er godt å kan lufte tanker litt av og til og få positive svar og ord tilbake:o) Er bare så vondt å tenke tilbake på hvordan jeg hadde det før, masse venner rundt meg hele tiden. Og etter Amanda kom har jeg stengt meg helt inne og rømmer hver gang en vennine prøver å møte meg:o( Har vell blitt litt folkstygg etter fødselen.

 

Håper at det endre seg for jeg savner å snakke med andre, dele ting med dem og gjøre ting sammen. Hadde jo en del venner hær inne og før jeg ble gravid, men føler at de er borte.

 

Men tusen takk igjen for oppmuntring.

 

Klem fra håpløse meg:o)

[Anonym bruker]

Du er ikke håpløs!

 

Tror det er normalt å føle seg litt folkesky, mange hormoner som herjer, lite søvn, mye ansvar osv.

 

Sikker på at folk tar i mot deg når du er klar for det. Men gi deg selv tid. Ikke se bakover, har du "fått venner før", så dukker de nok opp på ny, eller du får nye bekjentskaper og venner. Bare ta en dag av gangen, ting vil justere seg på sikt. Det lover jeg deg, been there:)