Noen som har noen gode råd? ang samboerforhold...

[Anonym bruker]

Sitter våken nå på n'te natten pga tanker om samboerforholdet jeg er i.

 

For å gjøre en lang historie kort:

de to siste somrene har vi ikke kunne reise på ferie pga økonomisk rot fra hans side.

Nå blir også denne sommeren ødelagt pga rot med penger.

Han ble permittert i desember, noe han synes var helt forferdelig. Det synes jeg og, for han hadde endelig fått ny jobb som han trivdes med. Han fikk vanlig lønn i desember, etter det har det vært null i inntekt. Han har rotet det fullstendig til for seg med NavArbeid, og har ikke fått utbetalt en krone i dagpenger/permitteringspenger. Jeg forsøker å hjelpe å ordne opp, men han vil ikke ha min hjelp. Samtidig sitter jeg og betaler mat, lån osv. Dette har jeg ikke råd til lenger, da jeg ikke har noen fantastisk lønn selv heller. I tillegg er jeg rasende på han, fordi han ikke gjør det han kan for å skaffe seg inntekt.

 

Men det verste er forsåvidt ikke at han ikke har penger, men at han konstant lyver om det. Han sier at nå er det penger på vei, nå er ting ordnet opp i. Før påske fikk han beskjed om å fikse opp i dette med Nav, da jeg ikke hadde råd til å betale hele lånet denne mnd. Han lovet på tro og ære å fikse dette dette. I følge han skulle pengene kommet sist uke, men selvfølgelig gjorde de ikke det.

Så kommer jeg tilfeldigvis over en epost der han har bedt om å få utbetalt feriepengene sine (jeg trodde det var min msn som sto åpen på maskinen....), dermed har han nok ikke ordnet opp med nav som han har lovet. Ettersom feriepengene hans går ut nå og til å dekke vanlige utgifter, så står vi der igjen når sommeren kommer.

Igjen så har jeg fersket han i løgn og jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette. Kan ikke stole på han for øre når det gjelder økonomi og det gjør at jeg ikke tør å bruke av mine egne penger på meg selv.

 

Vi venter barn i løpet av noen mnd og akkurat nå skremmer det livet av meg. Han har ikke bidratt med noe når det gjelder innkjøp. Jeg har fikset det meste. Har fått noen penger av hans foreldre, men det første pengene, rundt 4000 brukte han på seg selv.

 

Velger å være anonym nå, siden flere kjenner meg her inne.

Håper noen kan hjelpe, er litt desperat akkurat nå. Kan ikke diskutere dette med venner og familie, for hvis dette ender opp med å ordne seg, så vet jeg at de kommer til å ha mistro til han framover. er bare det siste jeg trenger

[Anonym bruker]

hei!

jeg satt å leste innlegget ditt og tenkte litt. Det er jo veldig synd nå når dere venter barn at det er slik da :-(

 

men det første jeg tenkte var" huff de har det ikke bra, hverken han eller hun"

Hva sier han om du tar det opp med han da? sier han lyver og du vil heller hjelpe han enn å høre på løgner? hva om du konfronterer han med det med mailen?

jeg tror ikke han har det bra han heller med å måtte lyve og skjule ting for deg. Og ofte er mannfolk den sorten at de liksom er mannfolk og skal ordne opp selv. Det går på han selvfølelse også. Og den ene løgnen tar den andre, og hverdagen for dere begge går ut på å hvordan lyve videre, eller lyver han nå?

ikke at jeg sitter å unnskylder han på noen måte, men prøver å tenke meg hvordan begge har det.

 

om du sier du vil ha styring over økonomien, og alle regninger, brev han får inn til alt e på rett kjøl igjen, uten løgner. Prøv å få nedsatt noe lånet kansje? dele opp noen utgifter i månedsvis så det ikke blir for ille i begynnelsen. Så kan du jo komme på noe han får annsvaret for samtidig, uten det går på hans selvfølelse på en måte. ofte lettere å komme inn på en mann om han føler han ikke mister "makten" som mann. Men får du ansvaret så ta han med på avgjørelser og budsjettet og finn på ting som er billig så det blir en sport i det kansje? men ikke si" ser du hvor mye bedre det er nå?"

 

det er jo bare å minne han på at dette gjør dere sammen, ikke for den enes del, men for familien og den lille dere venter.

[Anonym bruker]

Kanskje han føler det som litt nedverdigende/skammelig at han ikke klarer å fikse dette. At det kanskje er derfor han lyver om det. Prøv å se det litt fra hans side, men en eller annen gang må han jo bare legge alle kortene på bordet og være ærlig med deg hvis dere skal kunne fungere som en familie.

Hvis jeg var deg, ville jeg ta det opp med ham på en måte som får ham til å forstå at det ikke lenger dreier seg om bare han og deg. Det er om ikke lenge helt avgjørende om man har stabil inntekt og nok penger til å klare utgiftene som dere har nå- og enda mer. (bleier er ikke akkurat billig...)

Og at det uansett er lettere å "deale" med problemet om han er åpen om det. Dere får ikke noe bedre råd om han juger på seg penger. Og det blir desto mer pinlig for ham å krype til deg med regninger som har forfalt.

Synes synd på deg som har dette problemet nå, men det går jo ikke bort, så da må du bare presse ham litt. Du ommer til å ha nok å tenke på om ikke lenge, så jeg ville handlet kjapt var jeg deg!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for gode råd!

 

Jeg har prøvd å snakke med han flere ganger, men problemet er at han går fullstendig i forsvar. Dermed ender det med tårer, uten at vi kommer noe videre av den grunn.

Han har selv sagt at dette henger sammen med hans stolthet og han er litt oppdratt i den gamle 'troen' på at det er han som skal sørge for familien. Han sliter også med nattesøvnen pga dette, så jeg vet at det ikke er noe særlig lett for han heller.

Problemet er vel helst at jeg ikke takler løgnene hans lenger og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem videre. Blir usikker på alt han forteller meg og vet ikke hva jeg skal stole på lenger.

 

Takknemlig for råd uansett:)

 

HI

[Sara72]

Alt blir jo straks litt vanskeligere når man er gravid og venter et barn sammen. Dette skal jo være en tid hvor dere egentlig skal glede dere og kose dere med det forestående. Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen din, bortsett fra at jeg ved runde nummer 2 av løgner og rot satte foten ned. Jeg sa at enten så fikk jeg full kontroll/innsyn over hans penger og økonomi, ellers så dro jeg. Jeg kunne åpne hans post som var økonomisk relatert o.l. Dette skulle selvfølgelig ikke gjelde for alltid, men til han var til å stole på igjen. MIn mann er også av den gamle skolen hvor han mente at han skulle være hovedforsørger osv osv, men etter å ha satt oss i en vanskelig økonomisk situasjon er det ikke lenger opp til han å styre dette. Det spiller ingen rolle hvor såret stolheten hans er, det er dessverre han selv som har satt seg selv i den situasjonen. Min mann har mange fantastiske sider, men økonomi er dessverre ikke en av dem. Nå mange år senere har vi begge faste trekk over på en utgiftskonto som dekker alle de utgiftene vi har. Det som står igjen på våre egne lønnskontoer styrer vi selv. Din samboer må jo selvfølgelig først og fremst konsentrere seg om å få en ny jobb og når dere nå først skal ha barn har han ikke mulighet til å være kresen, det er ansvaret for stort til. Du skal ikke stå med dette alene! Poenget mitt er at hvis du ikke setter foten ned og tar kontroll så vil heller ikke denne situasjonen løse seg. Når han først har begynt å juge og føre deg bak lyset så vil han fortsette med det til du sier høyt og tydelig at dette aksepterer ikke du og at det blir konsekvenser!

 

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper at dette løser seg for dere!

[Anonym bruker]

Hm, jeg vet akkurat hvordan du har det, men vet ikke om jeg har så mange råd utover det at du på et eller anna vis MÅ få han til å forstå at dette også går utover deg - og også babyen.

 

Min samboer eier heller ikke økonomisk sans, det er vel hans eneste negative side vil jeg si! Før jeg kom inn i bildet hadde han så mye uoppgjort at han ble innkalt av en veldig flink og grei dame i banken (vi bruker henne enda som vår bankkontakt) som gav han muligheten til å gjøre opp for seg. Han betalte ennå månedlige avdrag til banken da vi ble sammen, - det fikk jeg vite gjennom mora hans.

 

For oss har løsningen blitt at kun jeg har tilgang til felleskontoen - hvor vi setter inn et fast beløp hver måned som dekker regninger, lån etc. Dessverre er det ennå sånn at han er dønn blakk minst en uke før lønning hver måned, og jeg er nok den som betaler mest av felles ting. Vi har en liten krangel om dette nesten hver måned, men jeg har vel innsett at det bare er noe jeg må leve med! Jeg prøver å tenke at han gjør så mye i huset (oppussing etc) at det "sparer" oss for pengene han ikke bidrar med..

 

Men jeg har også bedt om fullt innsyn. Jeg har åpnet brev med inkassovarsel, hvorpå han har blitt sur fordi jeg åpner brevene hans. Da har jeg bare sagt at det gjør jeg så lenge jeg ikke stoler på han.

 

Han har kommet seg betraktelig, men vi har også i perioder måttet lånt penger pga rot fra hans side. Nå har han heldigvis fått fast jobb hvilket har reddet oss sånn sett.

 

Jeg vil bare ønske deg lykke til og spør gjerne hvis du lurer på noe, føler dette ble litt langt og rotete, uten så mange konkrete råd kanskje?

[Anonym bruker]

Takk jenter - dere er supre:=)

 

Tror jeg bare trengte et spark bak til å ta den alvorlige samtalen.... Ikke noe koselig, akkurat.

Godt å høre og, at det ikke bare er meg som har det sånn (ikke vondt ment altså). Har følt meg rimelig alene med problemet en stund!

 

Håper dere får en fortsatt fin dag!

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei!

Trist å høre at du har d sånn,for jeg vet hvordan det er,har det på samme måte.Blir både sint og skuffet.Jeg jobber når jeg får jobb,er bare vikar og alle pengene går til mat og husleie.Min sambo har også tilgang til pengene og bruker en god del på seg selv,så jeg kan aldri unne meg noe.

Det er så egoistisk!

Mann blir ganske lei seg og skuffet...

[Anonym bruker]

Ja, det er akkurat det man blir, skikkelig såret og skuffet. Synes vi skal dele på utgifter, samt de oppturer og nedturer vi går igjennom. Derfor føler jeg meg tråkket på, når han lyver eller forteller halvsannheter til meg.

 

Er ikke sånn det skal være i ett forhold!!

Håper det ordner seg for deg/dere og:)

[Anonym bruker]

Ja,jeg håper det ordner seg.Jeg har flyttet hjem til mamma nå,for å sette hard mot hardt,jeg orker ikke mer.Min samboer har litt rusproblemer i tllegg,å det går ikke nå når vi skal ha barn.Jeg kommer til å flytte tilbake til han visst han får behandling og orden på livet sitt,han ha fått mang sjangser nå.

[Anonym bruker]

Samboern min er helt håpløs når det gjelder økonomi.Han skylder flere hundre tusen i skatt etc og prøver og få gjeldssanering. Gjett om vi har krangla mye om det. Han løy en del om det i starten. Det var så tøft. Han kasta regninger også som var mine etc. For et styr. Men det jeg ville si var at nå går lønna hans rett inn på min konto. Så jeg har hele oversikten. Han har gått til psykolog. Det hjalp det å. Jeg tror man kommer i en slags tilstand når det gjelder sånnt. Du må ikke gi deg. Prat med han hele tiden om dette. Du kan ikke leve med sånn økonomisk rot. Og ikke når dere for barn. Jeg fikk ingen støtte fra hans familie når jeg prøvde å prate med de om det. Men du må prate med han konstant. Lage busdjett etc. Og du må kreve at han får seg jobb. Lykke til.

[Anonym bruker]

Uff, med rusproblem i tillegg, så kan det umulig være noe særlig lett for deg. Men jeg tror nok du har gjort det riktige med å sette hardt mot hardt. Å la han slippe unna med det hver gang løser iallefall ingenting. Kan jeg spørre hva han ruser seg på? Er det hasj eller hardere stoffer? (ikke at jeg skal problematisere hasjbruk, for folk blir ødelagt i hue av det og)

[Anonym bruker]

Dette er dessverre et kjent problem for meg også. Det var vel en av grunnene til at jeg gikk fra eksen min. Han levde totalt over evne og jeg oppdaget at han hadde pådratt seg nesten 100 000 i kredittkortgjeld i løpet av to år uten å si et kvekk til meg. Da hadde vi allerede refinansiert huslånet for å kvitte oss med slik gjeld.

Da jeg spurte han hvor mye han hadde i gjeld, løy han meg rett opp i ansiktet og svarte "rundt 20 000".

Da orket jeg ikke mer av det. Huslånet holdt på å bli sagt opp to ganger fordi han hadde rotet med innbetalingene. Og denne mannen tjente godt med penger! I tillegg var han ekstremt opptatt av hva jeg brukte penger på og jeg kunne ikke kjøpe noe særlig til neg selv uten at det ble bråk av det. I årevis betalte jeg nesten like mye som ham på utgiftene enda han tjente mer enn dobbelt så mye som meg. Mine penger var altså våre penger, mens hans penger var hans penger.

 

I dag har jeg en samboer som også er litt rotete av seg. Han driver nå og betaler på gammel gjeld fra før vi traff hverandre, og nesten halvparten av lønna hans går med til dette. I tillegg har han en betalingsanmerkning som gjør at vi ikke kan kjøpe oss en større leilighet før han er ferdig med dette. Det betyr at jeg må betale det meste av månedlige utgifter, og har kjøpt alt av babyutstyr alene. Heldigvis har jeg orden i mine egne økonomiske saker og jeg kommer aldri til å la ting gå så langt igjen. Jeg har sagt til samboeren min at når han er ferdig med dette betalingskjøret, så forventer jeg at vi setter opp et ordentlig budsjett der han bidrar like mye. Vi tjener tross alt det samme.

 

Lykke til! Jeg tror nok kanskje det beste for deg akkurat nå er å få det litt på avstand. Kanskje bestemmer du deg for at det beste er å prøve å klare seg alene en stund, til han har fått ordnet opp. Særlig med tanke på rusproblemer, som ikke er noe særlig uansett hvilken familiekonstellasjon man befinner seg i.

[Hattifnatt]

Jeg tror man kommer inn i en slags apatisk tilstand når økonomisk rot hoper seg opp til den grad at man ikke evner å gjøre noe med det selv. Mange bare fornekter det og kaster regninger og inkassovarsler uten å åpne dem, uten å tenke på at dette kommer til å ødelegge for en i årevis fremover. Endel har i tillegg skrekk for alt av offentlige instanser og utfylling av skjemaer og papirer, og da er det jo nesten håpløst.

Er dessverre du som må ta styringen her hvis du vil fortsette å være sammen med ham. Gi ham en uke til å ordne opp med NAV og si at dersom han ikke klarer det, så tar du over alt og det må han bare finne seg i. Det inkluderer å være med deg til NAV, til banken eller hvor enn dere må henvende dere for å få en ordning på dette. Be om å få se alle jobbsøknader før han sender dem, for å være sikker på at han faktisk søker på noen. Sitt ved siden av ham når han fyller ut nødvendige skjemaer og se til at de blir sendt. Alle pengene hans må inn på din konto og du åpner alle regninger og betaler disse. Det høres hardt ut og han kommer ikke til å like det, men hvis han vil beholde deg er det sånn det må være. Dessverre er det sjelden at slikt løser seg av seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har vært borti noe lignende.. Eksmannen min tok opp lån i vårt navn og rotet en hel del med pengene... betalte så å si ingen regninger (han hadde veldig godt årslønn)osv brukte bare pengene på tull...og det var selvsagt en masse løgner rundt dette.... Da jeg gikk fra han ble jeg pent nødt til å ta med meg 350 000 i gjeld pga alt rotet hans (joda, jeg stolte på han økonomisk og den tabben kommer jeg aldri til å gjør mer med noen som helst).

 

Jeg ville ha tatt en skikkelig alvorsprat med han og fortalt hvordan du har det. ville også gjort slik enkelte andre her sier, tatt full kontroll over økonomien hans til han kom på rett kjøl igjen og du kan stole på han. Ville latt det stått hardt mot hardt... Like grett å få ordnet opp i det før det går helt over styr. Kan være "hardt" for han å måtte overlate kontrollen til deg, men han skjønner nok hvorfor

 

ønsker deg masse lykke til !!!!!

X fingrene for at det ordner seg

[Anonym bruker]

Det er hasj og amfetamin...syns det er ille jeg.Blir bare løgner og pengeproblem.Å nå når det blir et barn inne i bildet tørr jeg ikke lengre...da tror jeg barnevernet kan komme å ta han.Her i bygda kjenner alle alle...så rtktene kommer fort fram.

[Anonym bruker]

Takker igjen for rådene og tipsene! Godt å få litt oppbacking:)

 

Men det var jaggu mange som hadde samme problem? Hva er det med de mannfolka? Er det like mange jenter som styrer på slik økonomisk?

 

HI