Barnehageplass og dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

Sitter her med kjempedårlig samvittighet.

Skal sende den lille i barnhage til høsten og h*n er under 1,5 år og mamma- og pappa-dalt.

Vi kan faktisk klare oss på en inntekt, men da tærer vi på sparepengene våre og må utsette nødvendige reperasjoner etc

Blir også akterutseilt jobbmessig (er i en bransje som krever gjevlig oppdatering av kunnskap).Savner også å være sammen med andre voksne uten å samtidig passe barn.

Men, barnet er jo det viktigste da.

 

Dere som har små barn i barnehage: Angrer dere valgene deres eller har det gått bra for alle parter?

[Beama]

Snuppa skal i barnehagen til høsten også.. gruer meg jeg... men tror det går så fint så. Hun har godt av å leke med andre barn.. Og vi MÅ ha en inntekt til for å få det til å gå rundt. Men det blir bare for en periode håper jeg da. Når jeg har kommet meg ut i jobb igjen skal vi prøve på nr 2... og etter en evt. permisjon da så håper jeg att jeg kan jobbe 50-70%.

 

Hvis det er en mulighet så kan du jo jobbe i en redusert stilling... det hadde jeg valgt hvis jeg hadde mulighet. Da hadde jeg fått voksenkontakt.. og hun hadde hatt det kejkt i barnehagen i noen timer.

Syntes det er fryktelig lenge att hun evt. må være i barnehagen i 9 timer..

 

Men som sagt.. tror det er værst for foreldrene når barna begynner i barnehagen.

[Gjest]

Vi angrer ikke og jeg har ikke dårlig samvittighet. Vesla har vært i barnehage sju timer dagen siden hun var ett år og stortrives.

 

Ettermiddagene og helgene er vi sammen "hele" tiden, da prioriterer vi familien fremfor rene voksen-aktiviteter.

 

Lykke til, det går helt sikkert bedre enn du tror!

[Bægge dætern]

nå vil du sikkert høre at du ikke trenger å ha dårlig samvittighet, at alt går bra og det gjør det jo, de fleste barn på to år går jo i barnehage. MEN det er helt naturlig at du har dårlig samvittighet, som du skriver: barnet er jo det viktigste.

samvittigheten din forteller deg jo at noe i denne situasjonen ikke er bra.

jeg syns det er trist og underlig at barn skal oppdras av andre enn foreldrene størstedelen av sin barndom. men det er allment akseptert fordi "alle" gjør det.

jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har diskutert dette med andre foreldre og deres beste argument er alltid at de må gjøre slik eller sånn. MÅ??

lite kreativt syns jeg.

hvis du velger å ignorere den dårlige samvittigheten vil den forsvinne, det er en nødvendig overlevelsesmekanisme hos oss mennesker. vi er jo alle nødt til å leve med de valgene vi tar..........

 

 

[mai mammaen til to]

datteren min starter i barnehagen til høsten og..da er hun 15 mnd... i morgen (hun er snart 1 år no...) er permisjonen vår over... så da skal mammaen min passe henne frem til sommeren...er veldig glad for at jeg slipper å levere henne ibarnehagen no..

 

men uansett, jeg jobber selv i barnehage og må si at jeg ser at de småttisene på 1 år koser seg i barnehagen...de innordner seg veldig fort...og syns det er veldig kjekt.. de får jo lekt masse med andre barn..vært en del ute osv...

 

så IKKE ha dårlig samvittighet.. kos deg på jobben du... ev så kan du jo ha redusert stilling? sånn at du har en fri dag i uken ev jobber kortere dager..

[alvis]

Jeg har en gutt som blir 2 år i juni. Han begynte i barnehagen i august i fjor. Da var han 14 mnd. Vi hadde dårlig samvittighet men for oss var det det eneste alternativ.

Gutten vår gikk ikke engang da han begynte og vi syns han var så liten. Vi bekymret oss for at han var alene uten oss, at han ikke fikk nok mat og drikke o.s.v

Det skulle vise seg at dette var helt unødvendig. Gutten vår storkoste seg i barnehagen hver eneste dag og jeg syns det var godt å komme ut i arbeidslivet. Følte jeg hadde mer overskudd til gutten da jeg hadde hatt litt voksenkontakt og det var deiligt å bruke "hodet" på andre ting enn å være mor hele dagen.

Nå roper han jaaa var morgen han skal i barnehagen. Etter påskeferien var han så glad da jeg leverte han i barnehagen at han han klemte de andre barnen og de som jobber der.

 

Vi angrer ikke.

 

 

[Anonym bruker]

Nå oppdrar vi heldigvis barnet vårt selv da, selv om han tilbringer opptil en tredjedel av døgnet i barnehage opptil fem dager i uka :-)

 

Oppdrar du virkelig bare barnet ditt fra åtte til tre-fire om dagen, og kun på hverdager?

[Gjest]

Guffen begynner også i bhg til høsten. Da er han ca 17 mnd.

 

I starten tenkte jeg at han absolutt ikke skulle i bhg, og kunne ikke begripe at folk "gjorde dette" mot barna sine.. Etter hvert som han har blitt større ser jeg hvor stor glede han har av andre barn, og hvor glad han blir de dagene vi er på treff, babysang eller på besøk hos folk med barn. Han pludrer og synger resten av dagen:) Tror han kommer til å storkose seg:)

 

Vi har planer om å ha han 50% i bhg - da får både han og jeg dekket vårt sosiale behov. Tror de har det fint i barnehage jeg:) selv om jeg mener at de ville hatt det aller best hjemme hvis "alle" var hjemme, og gata var full av unger de kunne leke med. Men slik er engang verden ikke så da så...

 

Har søkt på drømmejobben nå - 100% stilling og veeeldig bra betalt;) Får jeg den går Guffen på hue inn i fulltid bhg stakar. Har litt dårlig samvittighet for det - men vil ikke takke nei til den jobben. Da kommer vi heller til å satse på at nr 2 kommer temmelig fort, og jeg kan gå ut i ny (godt betalt he he) permisjon hehe

 

 

[Bægge dætern]

regnet med et krasst svar på innlegget mitt og måtte sjekke............og der kom det. upopulært å stille kritiske spørsmål ved hvordan de fleste velger å innrette seg.

du har barnet ditt i baha 7-8 timer hver dag og hjemme i våken tilstand 4-5 timer pluss 12 timer lørdag og søndag:

 

8x5=40

5x5=25

12X2=24

 

ok, du vinner, barnehagen har barnet i 40 timer og du i ca 50 timer i uka ( uten barnevakt)

 

flott at h*n er mest hos dere da : )

[april 06;) + mai 09*]

Jeg må si at jeg syntes du fremmer et helt legitimt synspunkt, bægge dæter`n! Det er veldig mange barn som er veldig mange timer i barnehage hver dag, og "tidsklemma" er det jo mange som snakker om som om det er en HELT nødvendig livvstil. Men mange har jo valg, enten med billigere hus, lavere pengebruk osv... Men det får jo til syvende og sist bli hver familie sitt valg, men jeg synes det er flott at noen tørr og understreke at tross alt har mange (nei, ikke alle, men mange) valg allikevel, selv om det tilsynelatende ser ut til at regnestykket ikke går opp.

Det er jo ikke nødvendigvis sikkert at det alltid er en ulempe at barnehagen får en stor rolle i oppdragerfunksjonen, noen foreldre kan jo til og med synes at det er deilig og betryggende. Det dumme er vel at vi med dagens situasjon har liten valgmulighet mhp å velge barnehager som har de samme idealene som foreldrene.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Forstår at du får dårlig samvittighet.

Men vet du, jeg har jobbet 10 år som assistent i barnehage, og selt om noen barn er veldig mamma og pappadalter som du så hærlig kaller det, og noen av de hyler og gråter når foreldrene går, så er det faktisk litt sånn at "ute av syne ute av sinn".

 

Barnet ditt får masse positivt fra å være i barnehagen.

Mase venner, lærer å forholde seg til mange forskjelloge barn og voksene, norske og utenlandske.

De får masse formingsaktiviteter, og natyropplevelse, ja selv om de er så små! De får masse kos, masse positivit.

 

Jo, barnet hadde heilt sikkert hatt det kjempefint hjemme også. Men du må tenke fremmover, det er viktig at dere har stabil og helst god økonomi i årene frem til barnet er voksent, og dersom du setter deg selv litt ut av spill rent yrkesmessig forde du velger å gå hjemme noen år, så er ikke dette så bra i det lange løp. Spesielt siden du sier du har en jobb som krever at du er oppdatert.

 

Skulle noe skje, så er det ikke smart å ha brukt opp det man har av sparepenger, forde man valgte å være hjemme uten inntekt.

 

Det er utrolig krevende å gå hjemme med små barn. Da må du stå for all sosialisering selv, DU må gi barnet alt som barnehagen gir, av kreativitet, av kultur, og sosialisering.

Man trenger jo ikke det da, men jeg tror nok det er positiv ballast for barn jeg da, det å få være med på naturopplevelser, kultur, og forming og kreativitet.

 

Det ideelle hadde kanskje vert å ha 50 eller 60 % plass i bhg. Og så kunne du jobbet halv stilling, da hadde barnet fått det beste av to verdenenr, men desverre er det ikke altid dette lar seg gjøre.

 

Men iallefall, barned ditt har det bra i bhg, og kommer til å kose seg med masse venner, og spennende dager.

Men jeg forstår den dårlige samvittigheten din.

-Men jeg synes neste du skulle hatt mer dårlig samvittighet dersom du ødelegger dine egne fremtidsutsikter med tanke på jobb, og dersom du bruker opp sparepenger, og lar hus og bil forfalle forde dere ikke har økonomi til å vedlikeholde og repparere.

 

Men det er vel like mange meninger om dette som det finnes damer og menn her inne..............

 

Men lykke til, uansett hva du velger!

[Coria]

Sønnen min begynte i barnehage når han var 1 år, og han stortrives. Jeg er helt overbevist om at dette er fordi han har det bra, og det er ikke noe forsøk på å forsvare mine handlinger. Vi opplevde at han begynte å bli veldig sur og gretten av å være hjemme på slutten, for vi greide ikke å stimulere han nok. Han gråter aldri når vi går fra han, sover og spiser bra, leker masse med de andre. Når jeg kommer og henter han, bryter han i et stort smil og gir meg kos, men så vil han helst fortsette å leke. Det er også morsomt å se alt han lærer av å være sammen med andre voksne og barn.

 

Noen barn er helt klart for lenge i barnehage hver dag. Men hvis man er litt flinke til å planlegge, og gjerne at en drar tidlig på jobb mens den andre har en lang morgen hjemme, og omvendt om kvelden, så går det an å få til ikke så lange dager selv med mer eller mindre fulltidsjobb. I tillegg sover sønnen min ca to timer i barnehagen hver dag, så da synes jeg ikke dagene blir så lange.

 

Gjør det som er riktig for hele familien din!

[nickoline og supermann]

Den dagen han skulle i barnehagen for første gang gråt jeg og nektet å dra. Men fornuften innhentet meg og vi dro. Da jeg skulle forlate han der 3 dager senere. Gjorde jeg det med stor klump i halsen. Men det gikk så fint. Han koser seg i barnehagen 2-3 dager i uka.

 

Nå har han vært 5 uker hjemme pga sykdom,så jeg har begynt å grue meg igjen. Jeg vil jo helst være sammen med han selv, men nå vet jeg at han har det fint der så det går bedre. Det er nok kun mitt eget behov som er vanskelig å takle.

 

Jeg har som du sikkert forstår valgt å jobbe redusert ihvertfall i 2 år. (Han er 1 år). Siden jeg også jobber natta. Henter jeg han ved 1400 tiden de dagene!

Vi hadde nok klart oss på en intekt, men vi ville aldri utsatt oss for det ekstra slitet dette ville innebære. Da er det ikke sikkert det ville vært noe koselig å være hjemme.

Jeg er ikke den som snakker om barnefri. Vil helst være med sønnen min hele døgnet. Men jeg forstår at jeg også må ut å leve litt voksen liv. Det betyr ikke byturer, men at jeg må jobbe og bruke hodet mitt litt på andre måter. Blir jo litt rar av å gå hjemme!

 

Send gutten din i barnehagen med god samvittighet.

 

[Anonym bruker]

Krysser fingrene og håper det går bra. Hadde nok vært mer fornøyd om verden var slik at vi klarte oss på én inntekt, andre mødre var hjemme og det var mange barn i gatene, men slik er nå engang ikke verden lenger. Får prøve å gjøre det beste ut av situasjonen og prøve å venne meg til tanken med å sende småen avgårde....

 

Kommer til å jobbe redusert den første tiden slik at jeg er lettere tilgjengelig. Skal snakke med arbeidsgiver, kanskje det er mulig med redusert stilling hele høsten (f.eks 80%) slik at h*n ikke trenger å være i barnehagen utover 7 timer. Det burde vi klare om vi strammer livreimen litt.

 

Tusen takk for alle svar.

 

HI

[-Bobsi]

Snupi begynte i bhg da hun var rett over året. Nå er hun 16 mnd og stortrives der. Merker at hun kjeder seg av en hel dag hjemme med meg eller pappan. I helgene må vi finne på masser av aktiviteter. Hun er veldig aktiv og veldig sosial, stortrives sammen med andre barn.

[prinsessemamma=) + feb.spire]

Tulla mi startet full tid i barnehagen når hun var 13 måneder... og det var helt grusomt i starten!! men hun derimot likte seg med en gang=) Jeg har sliti veldig med samvittigheten og leverte 80% søknad forrige uke... vi klarer det egentlig ikke økonomisk men orket ikke mer=) Men så kom sjefen med en genial løsning i går: HJEMMEKONTOR!!! skal nå ha 4 dager på jobb og 1 dag hjemme. Kan jobbe på kvelden etter hun har lagt seg så har jeg hele den dagen fri med jenta mi samtidig som jeg har 100% lønn! Er kjempeglad og letta for atvi skal få en deilig dag sammen=) kanskje du kan høre med sjefen din om en sånn løsning,hvis den er forenelig med arbeidet ditt da...

[Bægge dætern]

dersom du ammer har du krav på noen timer perm pga det....