Biomor stjeler og ungene er uutholdelige

[Anonym bruker]

Biomor til mine 3 stebarn kjører ofte 15 mil for å stjele barnas utstyr,som jeg og min mann har kjøpt.Til og med når vi har barna hos oss,kan hun plutselig komme å hente syklene..med unnskyldningen om at noen av barna i nabolaget hennes ville låne dem..aldri hørt på maken.

Ungene snakker babyspråk i en alder av 3,5 og 11 år.Biomor snakker babyspråk til barna så det er kanskje ikke så rart.De sover også oppi senga hennes,foruten 11-åringen.De 2 yngste har ikke egen seng "fordi de får mareritt hvis de ikke ligger hos mamma!"

Barna oppfattes som særdeles usjarmerende,ikke bare av meg,men av alle vi møter.De spyr ut frekkheter mot butikkpersonale, og ukjente på gaten.De banner, lyver og lager mye faenskap..

[Anonym bruker]

Dette høres ut som omsorgsvikt fra mors side. Snakk med BV!!

[Anonym bruker]

Slik at hun blir stuck med barna full tid, og gjør hjemmet sitt om til noe som vil føles som et utvidet fosterhjem, uten lønn. Hvem vil gjøre noe sån mot seg selv og sine egne barn som faktisk også skal bo oppi det hele.

Det hadde ikke vært meg, det er nå sikkert. Tror du virkelig livet hennes blir bedre av den grunn? Er det noe råd å komme med? Litt praktisk må en da være!

Ikke HI

[Anonym bruker]

Vi vil ihvertfall ikke ha ungene på fulltid..

 

[Anonym bruker]

Jeg går ut fra at far snakke med biomor ikke er en løsning heller? Men noen må ta tak i situasjonen, og i utgangspunktet er barnas far den som er nærmest... Men dersom det alltid har vært slik så skjønner jeg at han ikke bor med dem lengre.

 

Huff, jeg synes det er ille nok når en gutt på 10 snakker babyspråk til katten sin jeg....

[Gjest]

Biomor ser ut til å ikke takle omsorgsprosenten sin,

dere må sikre utstyr og låse dører, og ikke gi etter for mas,

barna er ikke ufordragelige fordi det er noe i veien med dem, men fordi de ikke får det de trenger av oppfølging og omsorg,

pappaen svikter dem ved å ikke ta seg av dem.

 

 

Overtar dere hovedomsorgen, kan dere snu utviklingen til barna og gi dem en god oppvekst. Synes far det er greit å se barna sine gå rett vest, uten å gjøre noe? Hvis det var min samboer, ville jeg ikke laget barn med ham.

 

[Anonym bruker]

At ting har skjært seg med første familien, og at han har sviktet sine første barn betyr ikke at han ikke kan være en god far for neste kull.

 

Jeg vet om en far som giftet seg ung, de fikk barn sammen, hun var utro som straff fordi han jobbet for mye, de skillte lag, hun gjorde ting vanskelig med samvær og far datter forholdet. Han orket ikke mer og reiste til Hellas for å jobbe med turister.

Han havnet sener opp i amerika og stiftet familie, de levede lykkelig i mange mange år, de reiste hjem, når barna var neste voksne skillte de lag, men han tar seg fremdeles godt av alle de site barna sine som er i tenårene nå.

 

En stoler på mannen sin slik en kjenner han som person, om min mann svikter sine barn fra før, tror jeg ikke han nødvendigvis ville ha sviktet våre barn. Det er ingen automatisk sammenheng der, vil ikke engang si det trenger å være økt risiko. Det er komplisert følelsesmessig dette med barn og samlivsbrudd og hvilket forhold en får til barna. Det trenger ikke være det samme i alle tilfeller.

 

Går ikke an å tenke en gang en skurk, alltid en skurk. Det er ikke alltlid sant, og ikke er det alltid skurkete å kutte kontakt med isne barn, ikke om en faktisk tror de får en mer trygg og stabil oppvekst uten en selv. Eller uten konflikter mor skaper hos barnet om det forblir kontakt.

 

Se dette fra HIs perspektiv, hun er ikke glad i barna, hun vil ikke at disse barna skal ødelegge hennes familie, hun vil ikke ha dem i hjemmet mesteparten av tide, jeg kan godt forstå det. Hadde ikke villet det selv heller, hadde du ?