Gjør mamma mer enn pappa?

[sirkelkatten]

Tenker først og fremst på dere som bor sammen med barnefaren. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at pappa'n skulle gjøre like mye som meg ang. babyen (utenom amming da

 

Men så merker jeg at jeg har blitt litt av en hønemor etter at jeg ble mamma. Vil helst ha kontrollen på påkledning, soving, spising, passer på alt hele tiden, liker ikke at pappa'n reiser bort med babyen uten meg osv....

 

Mye av denne tror jeg er det såkalte morsinstinktet, men samtidig lurer jeg på om jeg har en jobb å gjøre med å klare å frigjøre meg litt og stole litt mer på at pappa'n får det til..!

 

Hvordan er det hos dere?

[Anonym bruker]

Jeg gjør absolutt mest. Mest fordi jeg "vet best" hvordan det skal gjøres. Og så tror jeg mannan min føler det er mer mitt ansvar, Bare en "fortsettelse" fra uka.

[mimmi`80 - 07 & 09]

jeg gjør mest. Og dersom pappan gjør ting, spør han bestandig "tror du han er trøtt nå?" "er det greit med bare strømpebukse eller skal han bare ligge i body" "skal jeg ta discoverybleie eller up & go tror du?" . he he. Føler at siden jeg går hjemme tar jeg signalene fortere og vet mer om hvordan gutten ønsker å ha det - sutt og kos i vogna, rugge til siden, ikke frem og tilbake, kalesjen opp når han skal sove etc etc... hehe. Jeg trodde som dere på full likestilling... men.....

[Mirakeljenta08]

her gjør jeg alt utennom at far får kose og leke. jer er sikklig hønemor.

men han skal jo gjøre alt annet. så blir ikke mye bare meg men syns det e rgreit.

men gubben kunne tatt litt mer intativ må mase hele tiden

[Rose69]

J har vært veldig obs på dette fra starten, og klarer å slappe av og overlate alt til han når det er hans tur til stellet osv.Jeg bryr meg ikke og blander meg ikke inn.Spør han så sier jeg bare "velg det du tror er rett".Og det går faktisk veldig bra ;-)

 

Så slapp bare av og gjør noe annet når pappan holder på.Han klarer d så bra atte!

[Rose69]

...men selvfølgelig..jeg vet mer enn pappa'n da j har vært mye inne på nett for å sjekke saker og ting.Dette formidler jeg videre til mannen min.

[candyland]

jeg gjør mest. men sikkert mye fordi jeg vil ha ting på min måte...hehe.... men hvis jeg spør om han kan gjøre noe, som å skifte skitbleie, så gjør han det selvfølgelig. men jeg som har kontroll på hva han skalha på seg, når han skal bade, at vi har med alt vi trenger i stellebag osv osv.... men når det er sagt da, så er han kjempeflink å leke med gutten da:)

[Eliise]

Her deler vi ganske nøyaktig 50-50 =)

 

Jeg har og vert obs på å la han ta del fra starten av. Det er vel jeg som vet "mest" siden jeg leser mye på nettet, men han har vært flink å bla opp i den spedbarnsboken vi fikk på sykehuset når han har lurt på noe!

Han mater, skifter og leker og koser like mye som meg, og han tar også del i oppvask og renhold!

Første gangen han dro ut på tur med baby uten meg var jeg litt nervøs da, men det gikk jo selvfølgelig bra det å.

Ellers så hender det at han putter på henne noen rare farge kombinasjoner på klærne, men det er jo ingen big deal det heller =P

 

[Anonym bruker]

signerer denne til mimmi`80 og Oliver..

 

Her er det absolutt jeg som tar det meste :-S Føler at jeg må mase for at han skal gidde å ta henne ut av sengen, leke/kose litt med henne. Han kan også prestere å legge henne på gulvet uten noen form for leker rundt seg, og selv sette seg ved datamaskinen...

 

Når hun skal legge seg for natta, pleier det vanligvis ikke å være noe problem - men når pappaen skal legge henne er det hyl og skrik fra ende til annen, og jeg skjønner det rett og slett ikke :-S

 

Er vanvittig slitsomt å måtte gå og mase på sånne ting - men når han først prioriterer henne, er han kjempe flink... Det bare skjer så vanvittig sjelden :-S Er redd det skal bli et rent helvete når jeg skal tilbake på jobb, og han skal ta sin pappaperm...

 

Høres kanskje ut som at jeg syter litt, men er vanvittig slitsomt å ikke få han til å hjelpe meg og være litt mer engasjert...

 

Hvordan kan jeg få han til å bli mer engasjert? Noen tips?

[selfangerkjerringa]

Har ingen problemer med å overlate stell, spising, soving, påkledning osv til pappa'n. Han er en like god omsorgsperson som meg, og om klærne til jentene mine kanskje ikke helt matcher hver gang pappa har kledt på så får det bare være Problemet hos oss er mer at pappa ikke gjør noe, ikke at mamma ikke lar ham få lov. Jeg tilbyr ofte, men han sier "neida, du kan gjøre det du". Moro ja. Jeg er dritlei, og trenger alenetid snart!!!

[Anonym bruker]

Hehe, det der er så typisk. Vi har en tendens til å klage så mye på mannen for at han ikke hjelper til, men egentlig er det jo like mye vår egen skyld fordi vi hele tiden vil ha kontroll og mener kanskje at vi vet best (nettopp fordi mannen er skjøvet litt ut på sidelinjen i starten, og sliter med å ta igjen det tapte). En ivrig mann vil nok komme på linje med barnets mor, men absolutt ikke alle!

 

Mannen min hadde heldigvis mye fri når gutten vår var liten, og har derfor naturlig tatt mye ansvar helt fra begynnelsen. Det er litt rart å sende han ut på tur med babyen alene, men jeg vet jo at det går bra og at jeg vil være veldig glad for dette senere. Men så har mannen min førskolelærerutdannelse også da, så han er jo ganske vant til å ta vare på små barn:-)

[Nicita73]

Jeg gjør stort sett alt, har dessverre blitt sånn da lillegutt kun vil være hos meg, hyler så fort pappa`n tar han. Det begynner å bli bedre nå, så nå driver vi med litt mamma avvending:)

[Anonym bruker]

Hvordan snakker du til han når han prøver da? Jeg har mange guttevenner som nå er blitt fedre, og de er veldig oppgitt over moren. De sier at de først knapt fikk lov å røre babyen. De ble skjøvet helt ut på sidelinjen både av mor og av alt helsepersonell. De trekker seg unna. Så plutselig får de kjeft får å ikke stille opp når det trengs.

 

Overlat ansvaret til mannen, og stol på at han kan gjøre ting. Det kan godt hende at han gjør ting annerledes enn deg, men det betyr ikke at han gjør ting dårligere!

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Jeg gjør såklart mest da det er jeg som har vært hjemme. Men når han er hjemme fant jeg raskt ut att han må få gjøre ting på sin måte så gjør han masse. Han er like flink som meg.

[Anonym bruker]

Jeg prøver å inne være negativ men heller prøve å oppmuntre han til å ta litt mer initiativ og sånt.. Jeg har vært opptatt av at babyen skal være like mye med mammaen som med pappaen, slik at det ikke blir slik at hun skriker når pappaen tar henne osv osv.. Jeg har også prøvd å gi dem tid alene hvor jeg har vært ute, men når jeg er ute får jeg tlf om at han er sliten, hun bare skriker osv, og om jeg snart er hjemme igjen..

 

Men tror kanskje at det har noe med at han gir litt fort opp også? Jeg vet ikke... Føler meg litt rådløs, og orker liksom ikke mase så mye på han lengre heller..

 

Jeg selv har ikke noe godt forhold til pappa, og har aldri hatt det - og vil ikke at det skal bli slik med min datter og pappaen hennes heller :-S

 

Hjelp noen?