"Egenopplæring"

[LINDA***]

Sikkert tatt opp før her inne, men jeg spør for det...

 

Jeg har snart termin, og har ei svigerinne som kan, ja.... ALT! Hun har en på 1 1/2 år.

 

Og gjett hvem som får opplæring og huskelister opp i mente :/

Syns ikke det er noe moro i det hele tatt. Jeg vil gjøre ting på _min_ måte, og det jeg lurer på vil jeg ikke gi _henne_ kreditt for å vite. (Så jeg spør heller her evnt....)

 

Så dagens:

 

Har noen "hjulpet" deg gjennom sv.skapet eller etter fødsel av bedrevitere? Eller har du faktisk klart deg sjæl?

 

(Selv vil jeg påstå at jeg har logisk tankegang og kunne fikset mye uten hennes råd. Men på en annen side må jeg være ydmyk å spørre om ting jeg lurer på også... Men det gjlr jeg som sagt her da...)

[Bananikakao'n]

Å jepp, da. Bedrevitere kryyyyr det av.

Noen ganger er det greiest å nikke og smile og bare tenke på en fin sang. Andre ganger kan du bare si: det der VET jeg faktisk, ble ikke født i et skur;) Hvis du later som ting er litt "naturlig" og dette kan du SELVFØLGELIG så kanskje personen mister litt interessen?

 

Jeg måtte si til ei som hadde en gutt som var endel eldre.. Hun satt her da Pernille var 2 uker og forklarte i detalj hvordan jeg skulle lage mmiddag til henne når hun ble 8 mnd........... Da sa jeg bare: Kjære deg, hun er nyfødt, slapp av litt nå a! =p

 

Og ikke tro det er slutt på råd selv om knerten er ute, hehe.. Da blir det om mulig enda mer;) Men bare si fra om det blir for mye for deg. Si no sånn som at jeg finner nok ut av ting på min måte. Det er ikke likt for alle eller at dere selvfølgelig finner en måte som passer dere.

 

Lykke til=)

[LINDA***]

Takk for *kremtkremt* gode råd (hehe)..... Seriøst bra! Hun tåler å høre at " dette vet jeg faktisk selv"....

 

Notert bak øret!

 

 

[Stratos med 3 barn]

Tror alle får hjelp, om de vil eller ei...

[Anonym bruker]

he he... jeg fikk stadig høre hvordan en "egentlig" skulle se ut når en var gravid. Jeg hadde jo sååååå liten mage, jeg måtte ikke være redd for å spise...osv.

 

når ungen kom ut var det ikke måte på. "Ungen kan godt skrike litt, du er sånn en hønemor, du trenger ikke løpe bare den kremter."

Vel, jeg sa bare at jeg gjør ting på min måte. Jeg mener mat, nærkontakt og kos er det viktigste de første månedene og det stod jeg på. Takk og lov for det..

 

Alt ble kommentert, fra bleieskift(hyppighet), til råd om amming, kolikk, bading.. bare forbered deg..

[Mamma til godjenta & lillebror]

Jeg har en venninne som er slik, og det er forferdelig slitsomt egentlig. I starten da jeg ble kjent med henne ble det nesten til at jeg begynte å krangle med henne, men de siste åra sier jeg bare "å ja", "ok", el "sier du det" i en vennlig tone når hun starter, og blir så opptatt med å gjøre noe annet (prate med mannen min el barna mine, spise noe, gå på do e.l.). Denne venninna mi tar overhode ikke hint, men fortsetter bare, så jeg lukker ørene de gangene vi sees. men det er faktisk så slitsomt at jeg og noen andre venninner bar begynt å trekke oss litt unna (litt fælt egentlig), og mange ganger blir hun ikke spurt om å være med på ting lenger, vi orker simpelthen ikke :o/

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Jeg har en svigermor som er slik.

Hun skal alltid kommentere, vite bedre og ta over når hun ikke er enig i måten jeg gjør ting på.

Veslejenta vår var temmelig dysmatur da hun ble født, og veide bare 2290 gram, derfor måtte hun ha mat hver tredje time døgnet rundt.

Dette var en selvfølge for meg og sambo, vi ville jo at hun skulle legge på seg, og helst så fort som mulig.

Men svigermor var av oppfatningen at vi ikke burde gi henne mat så ofte om natten, det var da viktigere at vi fikk sove.

"Man bør vise dem hvem som er sjefen, kutt ut alle nattmåltider, untatt ett!"

 

Jeg blir så illsint!

Hver gang vi sees skal hun absolutt skifte bleie på vesla, for da får hun det som HUN vil.

Og hun liker absolutt ikke at vi bruket tøybleier.

 

Ting har blitt så ille at jeg ikke orker å ta telefonen når hun ringer engang, blir bare sittente i to timer for å bli belært.

 

Nei, jenter! Lurer vi på noe skal vi vel heller greie å spørre!

 

makan sier jeg bare.

[IdaJacobine]

Velkommen til moderskapet!

Fra du får den første bulen på magen har "alle" andre kvinner en mening om alt du gjør og lar deg gjerne høre det.

Stol på deg selv og våg å gjøre dine egne feil. Mødre er ulike og barn er ulike, det er ikke sikkert svigerinnen din sine råd passer for dere. :-)