barnevakt (samme som aleneforeldre)

[Anonym bruker]

Jeg er alenemamma. Har vært det siden dag en. Når jeg bestemte meg for å beholde barnet fikk jeg mye kommentarer om at jeg kom til å få det tøft, osv. Men jeg sa jeg skulle klare det. Jeg gikk på videregående da. Nå bor jeg alene med babyen og trives godt. Men synes det er veldig slitsomt og alltid være alene og gjøre alt selv. Har ikke så mye hjelp. FØLER jeg da. Jeg har hatt barnevakt tre kvelder hvor jeg har vært ute å truffet venner. Og på dagtid har jeg en gang hatt barnevakt så jeg fikk tatt solarium, og to ganger har mammaen min gått tur så jeg får slappe av hjemme. Jeg synes det er litt lite egentlig, ungen min er 9 mnd, og jeg har så veldig lyst å få litt avlastning av og til. Men jeg vil ikke spørre for jeg vil jo vise jeg skulle klare dette som ble så tøft. Synes dere JEG er teit som ikke vil spørre om litt avlastning eller synes du familien min burde tilby seg litt mer. Har foreldre som bor VELDIG nærmt, og annen familie også, alle i gåavstand til meg. De sa de skulle stille opp men jeg føler jeg blir litt glemt.. Er det bare jeg som syter??

[Anonym bruker]

Hvordan er det med dere andre som er alene? får dere mye "fri" ?

[Bananikakao'n]

Her har vi hatt "barnevakt" *hm..telle* Et par ganger? I to-.tre timer av gangen. MAKS! Og da bare på dagtid.

Og vi har familie 500m unna. Pernille tok aldri flaska, så jeg har vært helt låst, føler jeg.

Men såklart, jeg har en samboer, da, så blir kanskje litt annerledes..

[Anonym bruker]

Vel jeg våger å påstå at det er litt annerledes, jeg hadde gitt gull og grønne skoger for å være to, å få lov å slippe å skifte den bleia en gang i blandt, eller å ikke måtte vente med å dusje til etter hun har lagt seg, eller at en annen kunne mata hun en gang i blandt, eller at en annen også kunne trøstet henne. Men ikke missforstå, jeg sier ikke at det er så enkelt bare man har samboer! Mener ikke å bagatelisere det, på ingen måte. Bare føler meg så UTROLIG alene oppi det hele, men vet ikke om det blir oppfattet som "syting", for jeg var jo forberedt på dette, og de sa jo til meg at jeg kunne få det tøft. jeg valgte det jo selv.

[mølle]

Jeg vil bare si at jeg syns du er tøff. Jeg beundrer de som klarer og ta seg av barnet sitt alene.

Selv om vi er to, og bytter på oppgavene og deler ansvar, så trenger vi avlastning vi ogaå. Det er helt greit og be familie om litt avlastning innimellom. Kanskje du har noen gode venninner som kanskje kunne vært barnevakt noen timer etter at hun hadde lagt seg eller noe? Sånn at du bare kunne luftet deg litt.

Det er tøft å være alene, men absoluutt ingen mener at du skal være helt alene hele tiden selv om du sa at du skulle klare det. Du klarer det jo likevel. Bare med litt hjelp.

 

Jeg visste også at det ville bli tøft for meg når jeg stderte og skulle få en liten midt oppi. Selv om vi var to. Men jeg føler ikke at vi har mislyktes fordi vi spør etter litt hjelp av og til. Og det har heller ikke du. HUSK DET!!!

[Bananikakao'n]

Helt enig med deg. Men sånn i forhold til barnevakt så svarte jeg uansett, siden du spurte. Men fullstendig enig med deg, er innmari deilig å ha litt tid til seg selv innimellom til sånne ting du nevner..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, at du ikke vil spørre for du vil vise at du klarer selv etc. Jeg fikk selv sønnen min når jeg gikk på videregående, alene. Jeg skulle vise alle at jeg klarte, og foreldrene mine stilte heller ikke opp for de mente jeg skulle lære (!!) Uansett, jeg klarte det - han er nå verdens beste 16 åring - og jeg er sikker på at du også klarer dette.. Men, be om hjelp, jeg gjorde som sagt ikke det, og det var bare tull av meg. (første kveld alene, da var han 14 mnd)

 

Lykke til - du er kjempeflink

 

 

[Anonym bruker]

Er som å lese om meg selv dette. Jeg fikk også litt "pepper" for at jeg valgte å bli alenemor. Vennene mine mente jeg kke kunne bli mamma fordi jeg var så morsom å feste med og full av liv og sprell. HALLO!!!!

Å mamma mente det var straffen at vekta raste fordi jeg kasta opp alt jeg satte i munnen. Vet i dag at jeg skulle vært lagt inn. Siden dette var måten min graviditet ble mottatt så bestemte jeg meg for at aldri skulle noen føle de måtte "hjelpe" meg å klare ta meg av min egen unge, så spurte aldri om hjelp.

 

Da ungen var 9 mnd hadde jeg kun hatt barnevakt av svigerinna mi ett par ganger på dagtid da jeg dro å handla stor handel uten unge på armen. Denne dagen fulte jeg mamma og besta til en healer og i pausen hennes mens hun drev på me besta spådde hun meg i kaffekoppen. Det første hun sa var "du sitter jo bare inne" ehhh... ja gjør vel det. (skal sies d var midt på vinteren i kalde svarte nord). Når vi kom ut derifra spurte mamma om jeg ville ut den helga. Så det ble min første tur ut.

 

Så over til poenget mitt. Jeg var alene til ungen var 1 1/2 år da møtte jeg verdens hærligste gutt som ble "pappaen" med en gang. Vi er forsatt i lag og etter noen år fikk vi 2 tette søsken.

 

Men det jeg savner av og til det er å være alenemor sånn som det var da d bare var oss to. Den forbindelsen vi hadde, det livet vi levde. Jeg hadde ikke tv engang

Du setter kanskje ikke så mye pris på det nå, men når du en gang får en kjæreste som stiller opp som far så lover jeg deg at du blir å tenke på tia alene og hvor verdifulll den var. Kjærlighetsforholdet til mannen jeg elsker av alt på jord er faktisk ikke bedre enn kjærligheten og forholdet jeg hadde til gullet mitt alene. Jeg føler jeg mista noe da vi ble to om ansvaret...

 

Kos deg og vær ikke redd for å spørre eter barnevakt. Hilsen ung mamma.

[Gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg syns det er kjempedeilig hver kveld når pappan kommer hjem, og vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten. Du må være litt av ei tøff dame Men husk at når du virker så tøff og sterk utad vil venner og familie kanskje ikke støte deg ved å spørre om du vil ha barnepass....eller kanskje de ser for seg at noen andre enn dem hjelper deg og at du derfor ikke trenger hjelpen? Bare be om hjelp du, besteforeldre og venner har sikkert ikke noe i mot å passe gullet ditt en gang i blant

[Kristannaa]

Syns du er kjemptøff jeg! Du er like flink selvom du ber om barnevakt iblant!

Sambo jobber annenhver helg-hele helga,og det syns jeg er en slitsom helg! Så kan tenke meg hvor slitsomt det er for deg som er alene hele tiden..

Tror ingen kommer til å syns du er svak selvom du ber om litt avlastning iblant! Alle har jo behov for litt tid alene =)

[Anonym bruker]

Hei!!

Skjønner deg veldig godt.. Har det slik selv også..

Tassen her er 6 mnd og har ikke vært unna han lengre enn toppen 15 min siden jeg fikk han på brystet på føden..

 

Har funnet ut at vippestol er en helt fantastisk ting når man er alenemor.. Tassen kan sitte å titte rundt på badet mens jeg dusjer.. =D