barnevakt (samme som 0-1 år)

[Anonym bruker]

Jeg er alenemamma. Har vært det siden dag en. Når jeg bestemte meg for å beholde barnet fikk jeg mye kommentarer om at jeg kom til å få det tøft, osv. Men jeg sa jeg skulle klare det. Jeg gikk på videregående da. Nå bor jeg alene med babyen og trives godt. Men synes det er veldig slitsomt og alltid være alene og gjøre ALT selv. Har ikke så mye hjelp. FØLER jeg da. Jeg har hatt barnevakt tre kvelder hvor jeg har vært ute å truffet venner. Og på dagtid har jeg en gang hatt barnevakt så jeg fikk tatt solarium, og to ganger har mammaen min gått tur så jeg får slappe av hjemme. Jeg synes det er litt lite egentlig, ungen min er 9 mnd, og jeg har så veldig lyst å få litt avlastning av og til. Men jeg vil ikke spørre for jeg vil jo vise jeg skulle klare dette som skulle bli så tøft. Synes dere JEG er teit som ikke vil spørre om litt avlastning eller synes du familien min burde tilby seg litt mer? Har foreldre som bor VELDIG nærmt, og annen familie også, alle i gåavstand til meg. De sa de skulle stille opp men jeg føler jeg blir litt glemt.. Er det bare jeg som syter?? Hvordan er det f.eks med dere andre som er alene? Hvor mye "fri" har dere?

[2 søte]

sånn som du beskriver det føler jeg og! men jeg har ikke noe barnevakt eller annen familie rundt enn mamma og pappa og søstrene mine. men de og sa de skulle hjelpe meg, men jeg skjønner jo det er vanskelig å passe hun jevnlig da mama jobber 100% og 3. kvar helg, men likavel, nå er det lenge siden jeg har fått en kveld for meg selv, jenta mi sover bra på kveld og natt og mamma hadde hatt mulighet denne helgen men det ville hun ikke, så nå er det ikke godt å si når neste gang jeg får muligheten for fri igjen.

så jeg sjønner deg veldig godt.

 

men syns du bør spørre familien din om litt hjelp, selv den strekeste trenger litt fri! eller se om du kan fåp deg en trillepike så du får noen timer fri på dagtid..

 

kor i landet bor du?

[Anonym bruker]

bor litt utenom bergen jeg. ja jeg vet jeg kan spørre min mor om mer hjelp, jeg skal jo ikke være SÅ sta, men må bare forhøre meg først om jeg ikke blir litt "sytete".. må jo takle litt slit som aleneforeldre sant, jeg var jo klar over at jeg kom til å være aleine, og har valgt det sjøl.. men jeg får vel "krype til korset" og spørre om litt mer hjelp, merker det SPESIELT nå, holder på med nattavvenning, og har holdt på en uke, og fremdeles er hun tøff om natten, og jeg blir helt tussete..

[2 søte]

hehe jeg og, på frekhaug:) i hvilken ende da?

det jeg har tenkt måtte fungert bra for meg var å hatt en annen i en slik situasjon å så bytte på avlastning og støtte..

 

nattavenningen er fæl! men hold ut! når det er gjort så blir kvelden en helt annen! men det er bare å krype til korset de kan jo ikke forvente at du skal klare det helt alene, slikt blir du ødelagt av! spess om du jobber og!

[Singelmamma og banden]

Etterhvert kommer de til å tilby seg mer, men de fleste tilbyr seg helst når barnet er blitt litt eldre. Mine er blitt 6 og 3 år nå, og nå vil foreldra mine gjerne låne dem innimellom. Da ho yngste var liten var min mor syk, og jenta mi også mye syk og veldig avhengig av meg. Mine venninner har små barn selv, og mer enn nok med sitt. Søsknene mine bor langt unna. Så avlastning det første året kan jeg knapt huske at jeg hadde. Men det blir etterhvert :-)

 

Anbefaler deg å skaffe en trillepike om du kjenner en du vil bruke, da betaler du for å få litt fri og føler ikke at du maser :-)

[Anonym bruker]

Ja en venn av familien har en skjønn datter på ti, som bor ikke mange hus bortenfor, kanskje hun er i rette alder? hva betaler man en trillepike da?

 

silje og sara: nei jeg jobber ikke nå, skal begynne skole igjen til høsten. bor sørover jeg. osing

[Singelmamma og banden]

Jeg hadde ei på 13 som jeg betalte 20 kr timen til, det var det mine venninner ga sine trillepiker. en dagmamma, som er voksen er det vanlig å betale 30 kr timen til, men det varierer jo fra sted til sted.