Gutten kom=)

[~ms_freia~]

Vel, som de fleste vet, så startet hele greia med at vannet mitt gikk 03.50 torsdag 5. april...skulle jo bare klø meg på rompa...da det ble så fryktelig vått...trodde først jeg hadde tissa på meg...men klarte jo ikke å stoppe vannet...så jeg slo til samboer som lå bak ryggen min og ropte..."KRISTIAN...æ trur faen mæ vannet gikk!!!"...hehe...samboer snudde seg...så dumt på meg...hoppet ut av senga og sa..."HÆ?NO?"...han fant noen håndduker...som jeg stappet mellom bena...hjalp meg opp og kom meg i dusjen...mens han dro av sengtøyet og sånt av senga...der sto jeg inni dusjen...med bena fra hverandre og bare lo av sjokket... Vannet rant så fint mellom bena på meg...hihi...merkelig følelse...fikk skylt meg litt...tok på meg morgenkåpen og stappet håndduker mellom bena igjen...og ringte til Føden...ble stilt en del spørsmål...og siden hodet var festet så var det ingen umiddelbar krise...de ba meg komme inn kl 10.00 istedet...

Ringte mamma og fortalte det...hun ble jo bare forvirra... også ringte jeg storebroren min om han var svært opptatt kl 8.00 om morgenen når vi knapt var begynt på påsken...han ble veldig sjokkert...sa nei og jeg sa..."Kan du hent oss?Vannet gikk, så vi må på sykehuset"...han ble rågira...sa han måtte få ordnet seg og spist litt...så kom han

 

Været var ikke det beste...med storm og snøkuling...glatte veier og alt på en gang...så vi brukte ekstra lang tid til sykehuset pga avstanden og det dårlige føret...men kom oss fram til slutt...ble lagt inn på ett rom...undersøkt og hele pakka...men ingen åpning...ingen antydning til rier...INGENTING...måtte bli der over natta ifall det skulle skje noe...

 

Fredagen kom...nye undersøkelser og ble satt på en modningspille kl. 13...fikk litt små rier...men ingenting mer...fikk ctg opptil flere ganger...men ingenting skjedde...fikk ny pille kl. 19 samme kveld...hadde da en åpning på 1 cm...men ingenting annet enn maserier...det var det som ble gjort de kvelden og de mente jeg skulle bare legge meg ned å sove...i 03-tiden samme natt...hadde jeg så voldsomme maserier...null søvn og de ga meg sovemedisin og paracet...som ALLDELES ikke fungerte...så den natta ble veldig lang...

 

Lørdags morgen...nu ctg og undersøkelse av livmorhals...ingen forandring...kl 0930 fikk jeg drypp...lå inne på fødestuen...etterhvert begynte jeg faktisk å kjenne rier...sterke rier...ble veldig vondt etterhvert...fikk lystgass...(hehe...veldig gøy...første rusen på laaaaange tider...)mamma som var med måtte bare le av meg til tider...kom visst mye rart ut...hehe...samboer kom også...han måtte hjem å lufte hundene og mate dem...riene ble verre og verre...etterhvert skulle jeg få epidural også...anestesilegen kom...måtte sitte når han skulle sette den...veldig vondt når riene kom...han satt først en bedøvende sprøyte...som IKKE fungerte...selvom han trodde det...så skulle han sett epiduralen...kjente utmerket godt hvor han priket inni ryggraden min...så kom riene da...før han prøvde på nytt igjen...måtte ha større og større sprøyte...men epiduralen fungerte aldri...

 

Er en del jeg ikke husker...for jeg var veldig sliten og trøtt...men huskerat det ble bytte av JM...og herregud hvor glad jeg ble...for det var hun som hadde tatt imot oss når vi kom torsdag...og hun hadde man god kontakt med...husker hun beordret meg opp på knærne for å få tyngdekraften min til å fungere...husker det var sååå glatt på lakenet jeg satt på siden den ene foten min skled og skled hele tiden...følte meg som Bambi på isen... Pressriene kom og kom og kom...når jeg hadde 9 cm åpning klarte jeg ikke presset lengre og presset som fy...men JM var standhaftig hun...og streng som fy...og ba meg ta det med ro og ikke presse...plutselig ble det ett voldsomt press...da var det nemlig JM som pressa hodet inn igjen slik at jeg ikke skulle revne...på neste ri...rant alt bare ut...følte meg så tom i øyeblikket...men da var det ett faktum...lillegutt var født

 

Fikk han på brystet...og da var jeg klar på navnet...OLIVER... Var ingen tvil... Fikk sydd noen pyntesting...og det var det

 

Uten den utrolige støtten fra samboer så hadde jeg emst sannsynlig ennå vært der Han sto ved min side hele tiden...hørte på all hylingen og skrikingen min...kjeftinga mi...la kald klut i ansiktet mitt...fortalte meg pustinga når jeg hyperventilerte...strøk meg...holdt meg i hånden og bare var der...en støtte jeg ALDRI har opplevd maken til...det er slike en mann skal være

 

Mamma var også en solid støtte...og en stolt mormor når Oliver kom til verden...men tror nok hun syns det var en smule forferdelig også selvom hun selv har vært gjennom det 4 ganger

 

Ute på gangen satt min storebror...som hadde kjørt "taxi" med samboer de siste dagene...som hadde vært så flink til å stille opp når vi trengte det...stolt som en hane han...der han satt

 

Blir lenge til neste gang...det må jeg si...men opplevelsen var merkelig men god...uten den enorme støtten man hadde og en utrolig dyktig JM så hadde nok ingenting gått slik det gjorde

 

 

 

[sunlight- ny baby i september]

Gratulerer så masse med babyen:) Fint navn du har valgt. Ønsker deg en flott tid!

[nybakt_mamma]

blei helt med her æ sett... gratulerer så mye. kjempe fint valg av navn:=)

[Gjest]

gratulerer, koselig brev du skrev her arti å lese :-)

[#Aurora har tre gutter#]

gratulerer så mye.

[Bibi m/2 nå (",)]

Hørtes vondt, men flott ut!!!!!

 

Gratulerer så masse!!! =)

[ღDidrikmamsenღ]

Gratulerer så masse med Oliver, kos dere

[Mirakelungen]

Gratulerer masse med babyen:)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Gratulere så masse me den lille prinsen dåkkers!:)!