Anonym bruker Skrevet 14. april 2007 #1 Skrevet 14. april 2007 Vi har fått en nydelig gutt som nå er vel en uke gammel. Problemet er at han gir så lite kontakt! Dagene går med til å amme, ha ham på kroppen, få ham i søvn. Han har svært få øyeblikk hvor han kommuniserer, virker som han er veldig i seg selv. Har hatt et par korte ganger hvor jeg har fått kontakt med ham og han har sett meg inn i øynene/ fulgt med på hva jeg sier til ham, men stort sett gråter han mye i våkentiden og vil helst amme/ sove. Vi har et barn til, og dette var svært annerledes med førstemann. Kjenner jeg er så bekymret at jeg har vansker med å glede meg over denne tiden akkurat nå.. Er det noen som har liknende erfaringer? Kan det handle om at han ikke er nok utviklet ennå? Takknemlig for svar!
Gjest Skrevet 14. april 2007 #2 Skrevet 14. april 2007 Det er ganske vanlig at man ikke får noen skikkelig kontakt de første par ukene.din høres helt lik ut som mine 3 de første ukene og de er helt normale hvertfall. Tror det er førstemann som var tidlig ute:)
Roketikka Skrevet 14. april 2007 #3 Skrevet 14. april 2007 Du kan ikke forvente at du har blikk-kontakt med gutten din etter bare ei uke. Jeg har selv en gutt på 4 uker nå, og det er først den siste uka jeg føler han virkelig ser på meg og ser meg inn i øynene. Dette er helt normalt, så du har ingen grunn til å bekymre deg ) Kos deg og nyt denne fine tida i stedet )
Anonym bruker Skrevet 14. april 2007 #4 Skrevet 14. april 2007 Åh, nå ble jeg lettet! Førstemann var nemlig veldig "på nett" fra dag en... Men er man i ammetåka, så klarer man å bekymre seg ganske fort over de utroligste ting!
californiamama Skrevet 14. april 2007 #5 Skrevet 14. april 2007 Hei Jeg har 6 barn, og 5 av dem har vært lette å få øyekontakt med helt fra begynnelsen. Men nr2 fikk vi ikke kontakt med før 4 uker, første smil 6 uker. På kontroll på helsestasjonen spurte de: Ja, du får vel øyekontakt nå vel? Og jeg måtte bare svare: nei det får vi ikke... Vi ble også litt bekymret, men det viste seg heldigvis å være helt grunnløst. Av alle mine "gullunger" ble det nettopp nr 2 som etter hvert ble tidligst i utviklingen. (kunne alle bokstavene før hun var to, behersket hoderegning med 3-sifrede tall som 5-åring... (eneste problemet for henne er vel at hun har fått få utfordringer på skolen:-) Ikke det at slike ting er viktige, ville bare få fram at det var absolutt ingenting galt selv om vi syntes utviklingen var litt sen i begynnelsen, etter hvert var hun ikke sen i det hele tatt.)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå