Barseltid og svigers på besøk...

[heidimj]

Har termin 7. mai og svigers vil komme på besøk i forbindelse med 17. mai (og selvfølgelig se den lille!) De kommer fra Sverige (60 mil unna) så ikke så ofte vi ser de. De kommer 16. mai på kvelden regner vi med. Har tenkt MYE på hvordan jeg skal forhold meg til dette siden det er så tett opptil termindatoen. Det kan jo hende at jeg går noen dager over eller at man har litt startproblemer.

 

Mannen min ser ikke helt problemet med at de kommer. Jeg har prøvd å si at man trenger mye tid alene, bli kjent med babyen, sitter i ammetåke, mye trøtt og sliten osv. Bare det å vite at det er folk i huset er jo en liten stressfaktor, selv om jeg ikke trenger å gjøre noe selv. Man kan jo liksom ikke gå med puppene bare foran svigers...

 

Lurer på om andre har noen synspunkter på dette og kanskje litt hjelp for å få mannen min til å skjønne problemet litt mer. Føler jeg stanger litt i veggen her. Litt frustrerende...

[katrine har fire gutter]

Kan bare svare ut i fra meg selv.

Jeg har to gutter fra før. Da vi fikk førstemann var vi totalt uforberedt på hvor slitsomt det var. Vi var usikre, jeg hadde kjempebehov for å være for meg selv og finne ut av amming. Følte meg ikke særlig lekker heller, med blod,svette tårer og melk som fløt rundt meg. Og besøkene sto i kø. Jeg ble stresset, babyen skreik og jeg fikk ikke til amminga. Med mye besøk kom også mange velmenede råd. Men jeg ville jo finne ut av dette selv så alle rådene bare forverret hele situasjonen. Neste gang hadde vi lært. Vi ga beskjed i god tid at vi ikke ønsket besøk de første ukene og at vi kom til å invitere folk etterhvert som vi hadde overskudd. Melken fløt og babyen sov og storebror var ikke sjalu. Ren idyll. Vi var jo mye tryggere denne gangen, men tror nok også det hjalp at vi fikk litt fred.

 

Dette er slik det var for meg. Andre synes det er helt topp med masse besøk og få lov til å vise fram babyen.

 

Men det er nok slitsomt å ha svigers boende hos deg, uansett hvor kjekke og greie de er.

 

Nå venter vi tvillinger og alt besøk er hjertelig velkommen. Har jo to gutter fra før nå som trenger masse oppmerksomhet. "Velkommen og her er oppvasken og kan dere ta med de to store en tur på lekeplassen eller bysse på tvillingene så vi kan få sove"

 

Nå kan de komme med alle råd de vil, nå er det nemlig jeg som er eksperten. Er jaggu meg snart firebarnsmor(til to gutter til)

 

Lykke til

 

Forresten det eneste gode rådet jeg fikk: Det er bare du som vet hva som er best for babyen for du er mammaen.

[Nr-2-i-magen]

Har samme opplegget her, med svigers som vil komme når barnet er født. Synes det er slitsomt. Men allikevel så vil jeg jo at de skal se babyen som nyfødt også. Kunne bare ønske at de ikke skulle bo i den lille leiligheten vår. Jeg orket ikke prøve å forklare sambo at det var stressende engang. Jeg sa i fra til svigermor istede. Hun var enig og de skal nå bare overnatte ett døgn. Overlever nok det Men ettersom jeg sliter med ryddemani og alt må være på stell hvis jeg skal ha besøk, så er det jo litt slitsomt

[VinterSol+2]

jeg tenker også mye på dette!

Fordi vi skal bruke et annet sykehus enn her vi bor og div andre ting, kommer vi til å flytte inn hos foreldrene mine i ukene før termin.

 

Svigerforeldrene mine bor i Kina, og har tatt seg fri/jobber fra norge hele juni/juli for å få med seg det å bli besteforeldre for første gang.

Jeg vet at dette selvfølgelig er viktig for dem, og de ser oss jo så sjelden, en-to ganger i året, så jeg MÅ slippe dem tett innpå oss i tiden før og etter fødsel, så de føler at de får deltatt like mye som mine foreldre.

Dvs at i denne tiden, da vi får vår førstefødte, er vi tett omringet av svigers, mine foreldre, mine to yngste søsken (som kommer "hjem" for sommeren) samt søsken og svigerinner med barn, som nok er "eksperter" på alt mulig..

Jeg har termin i slutten av juni, og vi belager oss på barnedåp allerede i slutten av juli, for at svigerfar skal få det med seg..

 

Vet ikke om jeg har noen gode råd å komme med, bare sier at jeg tror jeg skjønner situasjonen din...

 

jeg tror jeg skal prøve å snakke med alle sammen om å gi oss litt tid for oss selv den første uken, eller rett og slett be sykepleierne på barsel om å bli en dag eller to lenger, evnt si i fra til ivrige bestemødre som får hjelpe oss med å holde storfamilien på avstand litt....

 

 

[heidimj]

Takker masse for svar! Svigers har tenkt å bli ca 3 dager, så det er jo ikke all verden, og vi har tre soverom så hvis det blir for ille, må jeg bare lukke meg inne på vårt soverom. Men hvor trivelig er det, da? Har ingenting i mot besøk, men syntes bare det er litt tidlig. Hvis alt går bra, melken er der, babyen er blid og fornøyd og jeg har energi er det jo ikke noe problem... Men dette er første gang for meg og oddsen for at man har litt vansker i begynnelsen er jo ganske stor....

 

Nå bor mine foreldre ikke så langt unna, så hvis det blir krise så kan de jo sikkert bo der. Men det er jo ikke det de vil, da... Men jeg må jo tenke på hva som er det beste for meg og barnet. Det er jo ikke bra hvis jeg blir stressa og ikke får til ting, det går jo utover den lille og alt blir tull. Nei, blir litt oppgitt over at jeg ikke får mer forståelse her hjemme.....

[VinterSol+2]

hvis foreldrene dine bor i nærheten, så kanskje du kan alliere deg med dem for å invitere svigersene dine til å bo hos dem i stedet? sånn.. "besteforeldreklubben" lissom?

 

Tenker moren din gladelig hjelper deg litt med det problemet jeg!

Og svigers har helt sikkert stor forståelse for det, egentlig!!

 

 

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

jeg skjønner hva du mener. Men du kan jo tenke litt positivt på det også. de kan trille tur, mens du sover søtt og samler krefter=) svigermor kan lage middag og ta seg av vaska og mannen din og svigerfar kan fikse hus og hage=) eneste du kan gjøre er å slappe av og hvile. Jeg tror du kommer til og nyte tia uansett. og når det gjelder amming trenger man jo ikke flashe puppen. og ikke tror jeg de bryr seg heller. amming er jo naturlig=)

 

håper du finner ut av det...lykke til=)

[Olebrumma 4 barnsmor]

Finnes bare ett godt råd, ta livet med ro, la mannen ta seg av alt som minner om " å underholde", og si pent og høflig nei til alt du ikke føler du har lyst eller ork til. Sannsynligvis kreves det ikke mer av deg enn at du smiler pent og slapper av og koser deg med småen.

 

Jeg har vært borti de situasjonene dersvigerskommer og fullstendig overtar scenen, og skjønner hva du mener med stresset med å ha folk i huset, og det er det berømte vertinne genet det som stikker hodet sitt opp, det genet skal du totalt ignorere denne gangen, både rot og hybelkaniner og matlaging og underholdning og service skal du bare legge helt fra deg, meld ifra til mannen din at det blir hans fullstidsjobb, og psyk deg opp til å gjøre dette med verdens beste samvittighet, så går ofte slike besøk overraskende bra. De fleste voksne folk skjønner dette.

 

Lykke til

 

 

[heidimj]

Det er nettopp det som er litt av problemet, de forstår ikke at jeg har litt problemer med dette. (hun hadde tydeligvis ingen problemer i sin barseltid, eller så husker hun det bare ikke). Min mor hadde en del problemer og syntes det var helt forferdelig med mye folk rundt seg i begynnelsen. Kan jo ikke annet enn å si at hvis alt er bra så er det topp, men hvis det blir problemer så er det ikke like greit...

 

Man kan jo ikke ta sorgene på forskudd, men det er jo greit å være litt forberedt på at det kan oppstå litt problemer. Det går sikkert bra, men tenker bare mye på: ja, men hvis ikke.....

[knøttet 2007]

MÅ bare svare på dette!

Min mann og jeg har blitt enige med mine foreldre som bor fire km unna oss om at svigers innkvarteres der når de kommer for å hilse på barnebarnet den første gangen. (De kommer alle godt overens)

 

Flere venninner har rådet meg til å si nei til overnattingsbesøk den første måneden til vi tre har lært å være en familie og det synes jeg høres fornuftig ut.

 

Svigermor ble imidlertid snurt og sier hun ikke vil komme i det hele tatt. Regner med at hun vil snu på det punktet. Vi har imidlertid bestemt oss. Gjør det som er best for dere! Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg må bare være ærlig å si det jeg mener. Jeg er enig med mannen din, jeg kan heller ikke se problemet. Svigers er faktisk foreldrene til mannen din, og de gleder seg sikkert masse til barnebarnet kommer. Det er veldig synd dersom de skulle føle seg uvelkommen, slikt kan såre en... Hvorfor kan dem ikke ta del i gleden?

Tror neppe at det skal være noe problem når du skal amme. regner med at svigers ikke skal ssove i samme rom som deg, kan du ikke amme ungen inne på rommet ditt hvis det er et problem?

[Anonym bruker]

Sett grenser! Det er foreldrene til mannen din, så la ham ta seg av dem OG matlaging OG rengjøringen. Du har en legitim grunn til å trekke deg tilbake. Snakk med mannen din, hen vil sikkert forstå hva du mener!

 

Forresten er det jo ikke sikkert at barnet er født når de dukker opp - med termin 7. mai, kan du fortsatt være "like gravid" den 17.

[Anonym bruker]

Dette engasjerer tydeligvis mange. Jeg kan jo fortelle at når vi fikk nr. 1 hadde vi gitt klar beskjed om at det ikke ble noen overnattingsbesøk de første 14 dagene. Det var jeg glad for!!

Er ikke så sikker på at de som sier her at "det kan da ikke være noe problem, du kan jo bare amme et annet sted" helt vet hva de snakker om. For min del var det, som en skriver, melk, svette, tårer og blod i alle retninger, og jeg hadde på ingen måte ønsket å ha overnattingsbesøk. Det var ikke bare å sette seg ned å amme, slik man ser at mødre gjør det på café.... Det kommer seinere, det.

Hvis de vil komme på besøk, så kan de bo hos noen dere har et godt forhold til i nærheten, eller på hotell. Jeg har en venninne som fikk den første barseluken sin ødelagt av overnattingsbesøk. Ikke la det skje med deg/dere!