ENORMT TEMPERAMENT!!! (blir nesten litt redd)

[Anonym bruker]

Hun blir snart 1 år, og har nå lenge hatt ett voldsomt temmperament. Hvis hun låner bilnøklene mine(elelr noe annet for den saks skyld), og jeg må ta de ifra henne blir hun helt krakilsk. Buer rygg, hyler og skriker til hun er rød i toppen. Kan fare opp av andre grunner også, som jeg ikke vet årsaken til(gleder meg til hun kan snakke til meg å forklare hvorfor hun blir så sint)...

 

Bekymrer meg noe over dette, men det er vel kanskje helt normalt? Ingen av mine venninners barn er så temperamentsfulle ! Har selv ett godt temperament, men hun er jo så liten , og den lille kroppen kommer jo til å sprenges en dag hvis dette fortsetter....

 

Hvordan skal jeg takle dette??

 

Håper noen har none gode ord til meg ;-)

[♥ Snøblomst ♥]

Slik er det her også. Alle barn er forskjellige, dette er helt normalt tror jeg... Fint med sterk vilje da, er jo den egenskapen som driver oss mennesker til å få noe til her i verden )

 

Kos deg med sinnatagg-snuppa di og trøst deg med at raserieanfallen går fort over!

 

I forhold til råd kan jeg egentlig bare fortelle hva vi gjør....

 

Så sant han ikke har vondt noe sted ( er mye plaget med tenner og har ekstra liten lunte da), tar jeg nøklene tilbak og gir han noe annet spennende. Dersom jeg ikke har noe, avleder jeg med en sang eller peker på noe som kan vekke oppmerksomheten. Forteller at mamma trenger nøklene, selv om jeg ikke vet at han forstår det.

 

Deretter overser jeg det. Går som regel fort over, men en dag varte det nesten en time. Men det var nok pga tenner og fortvilelse i tillegg ;-))

 

Lykke til da!

[Mathoka]

Er sånn her også. Lillegutt blir ett år om en uke, og han er skikkelig bestemt når det er noe han vil. Prøver å avlede, men er ikke så lett, for så fort han synes det jeg gjør er kjedelig så skal han gjøre det han gjorde...han glemmer ikke så lett. Jeg har begynt å la han være litt sinna, han må lære seg å tåle et nei, synes jeg. Vet ikke hvordan man best skal takle dette jeg, er litt vanskelig når de ikke kan snakke!

 

Ingen hjelp fra meg heller, men vi er iallefall flere, så det er ikke helt unormalt da =)

[Anonym bruker]

Sinne og temperament hos barn ser veldig dramatisk ut. de spenner alle musklene, skriker til de er hese og kaster opp, og er knall røde i ansiktet.

 

MEN DET ER IKKE FARLIG!!

 

Det er _IKKE_ farlig for barnet ditt å være sinna! La henne være sinna, men ikke gi etter for alt hun vil bare fordi hun er rød i ansiktet og gråter! Skjønner godt at du synes det er frustrerende, men det beste du kan gjøre er å be henne om å holde opp på en ordentlig måte, og så bare ignorere oppførelen hennes. Når hun blir eldre kan du prøve å snakke med henne når hun er ferdig med å være krakilsk, og forklare henne at sånt ikke er greit, og at du ikke kan hjelpe henne da.

 

Raserianfall har ett mål; å få viljen sin. Det vil roe seg om du gir henne det hun vil ha, men da skjønner hun fort at det er sånn man skal gjøre så alle hører etter. Sånne barn vil man ikke ha. Ignorer det, og ikke la deg påvirke. Det er bare litt sinne!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar !!

 

jo, vet jo at dette er en god egestkap hvis den blir brukt på rett måte...,og det er hun vel litt liten til å fortså ennå

 

Blir bare helt oppgitt noen ganger....kan være i butikken og handle og hun blir bare plutselig helt krakilsk ...(hvis jeg må "låne" pengboken min, som hun alltid vil ha, for å betale)....og hun gir seg ikke før hun får den tilbake igjen. Og inne på butikken med masse folk og gamle damer som nesten trykker hatten nedover hodet for å beskytte det lille de har igjen av hørselen, så må jeg jo nesten bare gi etter. Huff, ser for meg at jeg om noen år har en 3-åring som ligger og vrir seg på gulvet i butikkene og skriker og hyler....slik vil jeg IKKE ha det! Det er helt uaktuelt!

 

Men som sagt, så ser jeg fram til den dagen jeg kan snakke til henne og hun til meg..., tror da at ting kan blir litt lettere. Håper ihvertfall det....., og tror at man kommer langt med å prate med barnet når det har roet seg. jaja, jeg får bare lade opp tolmodigheten min.., for den blir som regel helt tappet ila dagen....

 

HI

 

[winneboo]

Prøv å takle det ved å være konsekvent. Ikke gi etter, men vær bestemt og kjærlig. Dette viser bare at barnet ditt har en sterk personlighet å det trenger ikke å være noe negativt i det. Jenta mi har også et stort temperament, men jeg syns det bare er søtt å se litt personlighet i de små. De er jo så skjønne når de er morske Men kanskje ikke fullt så skjønne når det tar 30 min å få på en bleie...hehe.. har hatt våre runder vi å, å det kommer sikkert fler.

 

[Raffna]

Det var egentlig litt godt å høre at det er flere. Tassen er 14 mnd og har fått et enormt temperament i det siste. Hiver seg bakover i bue og skriker til han er illrød. Dette skjer særlig i matsituasjoner nå. Veldig pussig, for han er et matvrak og har vært så happy før. Nå må vi dytte inn den første skjea/biten, deretter roer han seg litt, men skriker mellom hver munnfull. Men han er helt klart sulten og tygger og svelger unna. Han blir ofte også kjempesint på stellebordet og åler seg som en mark. Sliiiitsoooomt....

[kosemosetildugåristykker]

Oh Yes! Min datter også! Makan til sinne! Jeg har hørt at den som har den daglige omsorgen(vanligvis mor) får sinnet rettet mot seg i mye større grad enn andre,og det merkes her! Vesla kan være med pappa`n sin uten å surve eller hisse seg opp så mye.Men med en gang jeg kommer inn i rommet er det full surving og raserianfall fordi hun vil ha noe.

Har en barselvenninne som har det akkurat likedan. Ettårs trass??????

Aaaaartig, vettu...