huff huff..jeg tror jeg har gjort noe dumt..

[Anonym bruker]

Svigerforeldrene mine bor i Sverige, vi har reist og besøkt de nesten 1 gang pr mnd..den første dagen vi er der er det helt ok..utover helga koker jeg innvendig. Svigermor går meg på nervene..det kan hende jeg en pigg eller to ute også, men jeg prøver så godt jeg kan å finne ut og ha en egen familie. Jeg liker ikke at hun overkjører meg og bare går inn på rommet og henter lillegutt om morgenen før jeg rekker å få sukk for meg. Sønnen vår er nå 11 mnd så dette har bygd seg litt opp, denne frustrasjonen. Når vi er der og om morgenen når jeg skal gi gutten min mat, tar det 1 min før hun er nede og skal ta over sli at jeg liksom kan gå å legge meg igjen..jeg har sgat fra om at jeg liker ikke at hun kommer inn på rommet og bare henter han.. dette er bare ett eksempel, hun gjør mange ting so,m kanskje er velmenende, men jeg føler det som overtramp..

 

Uansett, jeg har liksom bestemt meg for ikke å si noe, vi bor langt fra hverandre og det er best om vi har et bra forhold. Tror jeg bare vil tape på å si det til noen. Noen venninner vet, men ingen andre. Jeg har sagt noe til min kjære, men han blir så lei seg.

 

Så da i påsken var vi i bryllup der borte og det er en liten bygd hvor alle kjenner alle, det ble en del vin til maten og jeg ble litt på en snurr. Og da går som kjent vettet ut..jeg stod å pratet med naboene til svigers, som er på min alder og som også har små barn. Jeg følte meg veldig fortrolig og sa at jeg syns det var så slitsomt at svigermor kom ned før jeg fikk sukk for meg. De tittet på meg i vantro og sjokk og sa at om det hadde vært de, hadde de bare vært takknemlige. Jeg prøvde¨å ro meg i land og sa de var fantastisk snille, men jeg følte bare det ble litt tett når vi bodde der hele helgen..

 

Åååå som jeg angrer på at jeg sa noe, håper ikke svigers får høre noe om det.

[Anne-B.]

Jeg syns du skal være glad for å få sove litt ekstra, jeg. Men du kan jo snakke med henne og si at du helst vil stå opp og komme med ham til henne, så kan hun ta det derfra, om du syns det er ubehagelig at hun kommer inn på rommet før du har kommet deg opp av senga.

 

Samtidig er det litt vanskelig å ta i mot hjelp som man egentlig ikke trenger, så jeg forstår deg litt også. Mora mi var litt slik med penger før, jeg kunne ikke feks nevne ting jeg hadde tenkt å kjøpe til datra mi, for da satte hun inn penger på kontoen min med en gang. Jeg vil i alle fall gjerne være selvstendig og klare meg sjøl, men så spør jeg heller om hjelp om det er absolutt krise.

 

Alle trekker ikke grensene likt, og om det er et problem for deg, så kan du prøve å ta det opp med henne, forsiktig. Husk at dere har jo gutten for deg selv hele tida ellers, mens hun ser ham bare en gang i måneden.

[Anonym bruker]

Ja er helt enig med deg at jeg burde være glad for å sove litt lenger, har nok bare piggene litt ute når det gjelder henne. Har følt at hun har overkjørt meg så mange ganger og da blir bagateller så store. Hver gang vi har vært der drar jeg hjem med en følelse at jeg ikke er noen god mor, om gutten min vil til meg eller sier mamma..sier hun alltid..nei, du vil vel ikke til mamma, det tror jeg ikke du vil...sånne små kommentarer når hormoner og usikkerheten som nybakt mor herjer i kroppen er ikke noe godt.. En gang her hjemme ramlet han og slo seg ganske kraftig, jeg følte meg helt forferdelig og man føler jo skyld i at man ikke har passet godt på. Mannen min fortalte dette til henne, neste gang vi kom på besøk, visste alle i hele slekta om dette, til og med noen vi trff i butikken kom og lurte på hvordan det gikk..ikke kult.

 

Men vet også at du har rett i at jkeg burde være takknemlig og at hun bare vil være snill...det er derfor jeg prøver å bite det litt i meg og la det gå. Derfor angrer jeg at jeg klarte å si noe til de i bryllupet

[Anne-B.]

Jeg forstår veldig godt det der med de små bagatellene, "mange bekker små blir til en stor å," eller hva det heter.. Syns slike kommentarer som du nevner ("du vil vel ikke til mamma du osv) er utrolig teit og unødvendig. Da kan du jo bare si på samme måte at "såklart du vil til mamma, du , du som er gullet mitt" osv, svar med samme mynt uten å være frekk og ekkel.

 

Også kan du snakke med samboer angående hva dere forteller til familie, man må absolutt ikke bringe videre alt som skjer! Om det betyr mye for deg, så syns jeg han skal ta hensyn til det. Jeg syns ikke at det er behøvelig at de skal vite alt, man har jo sin egen familie nå og man kan da ta seg av ting på egen hånd. Hvor nødvendig var det å fortelle at han hadde falt og slått seg? Hadde han blitt innlagt på sykehus, så hadde det jo vært en annen ting, for da hadde det vært ganske alvorlig, men bare et vanlig fall som kan være vondt nok i seg selv, det er bare sånt som skjer.

 

Kanskje du skal prøve å snakke litt forsiktig med henne? Veit ikke om hun er av typen som er lett å snakke med, eller om hun blir snurt og fornærma for alt, det må du jo ta litt i betraktning og..

[Anonym bruker]

Huff, dette er irriterende hos oss også.. At mannen forteller videre til svigers hver eneste vesle møkkating som skjer/som vi gjør. Når mini hadde feber et par dager her så ringte hun hver dag bare for å høre temperaturen! Garantert velmenende, men utrolig slitsomt. Hadde det skjedd bare en eller to ganger så hadde det vært greit, men det skjer med hver eneste vesle møkkating..

[Sinah]

Kjenner meg så godt igjen!

Jeg innrømmer gjerne at jeg har et par pigger ute når det gjelder svigermor. Ting som får passere fra min egen familie (som når onkel ga sin nevø på 7 måneder milkshake...) ville garantert ha ergret meg grønn om hun hadde gjort det samme.

 

Prøver som deg å holde mest mulig kjeft, for at det skal bli hyggeligst for alle parter, og det er klart det er sårende for partneren om man ikke liker mammaen hans!

 

Men det bunner nok en del i manglende respekt fra hennes side for måten jeg ønsker å oppdra barna på. Ting jeg synes er viktig (som f.eks. sikring i bil, ikke gi tenårings-/utfordrende klær til 6 - 7-åringer) bryr hun seg lite om. Hun synes vel at hun ikke trenger å spørre meg om hva jeg synes, for hun har jo oppdradd to barn selv.

 

I tillegg kan hun også storme inn på rommet vårt uten å banke på. Selv om vi er i hennes hus, synes jeg det er total mangel på folkeskikk og ganske ubehagelig når noen stormer inn på soverommet mitt (har til og med skjedd midt på natta) uten å banke på.

 

Allikevel får vi være glade for at de bryr seg om barna. Det er nemlig ikke alle besteforeldre som gjør det...

[blåbæret]

Stakkars svigermoren din, er du redd for at barnet ditt skal like henne bedre enn deg?

Når vi er på hytta med svigers så blir jeg kjempe glad når svigermor komme rog dytter meg bort og sier med et smil: gå å legg deg du, nå er jeg her og tar over! Tusen takk svigermor sier jeg og går og legger meg!

Jeg som har to gutter må innrømme at jeg nesten gruer meg til gutta gifter seg, jenter klager så mye på svigermor....

[Anonym bruker]

Tror du ikke svigermoren din merker holdingen du har til henne. At du har et par pigger ute? Hun er nok ikke dum.

Desverre blir det ikke mye sympati fra min side. Hadde min svigermor gjort noe lignende hadde jeg blitt kjemepeglad for å få sove litt ekstra eller bare lese litt på sengkanten.

Jeg skjønner godt reaksjon til de du sa det til, du kunne nok virke utakknemmelig. Ja jeg tror du har gjort noe dumt, og får svigermoren din høre det, må du nok stå for det du har sagt.

 

Sorry,mener ikke å være slem eller noe annet, men det er nå min mening.

[Anonym bruker]

Ja jeg er sikkert skikkelig dårlig svigerdatter som ikke er takknemlig nok...

[Anne-B.]

Tror ikke det var sympati HI var ute etter, men råd. Når man ikke er i samme situasjon selv, så tror jeg det er lettere å kritisere.