Hun lukker seg

[___]

Vi har ei jente på 2 år. Noen ganger, ca 3-6 ganger pr uke, lukker hun seg helt inne i seg selv. Blikket blir tomt og vi får bare delevis kontakt med henne. Dette skjer når hun blir usikker på en situasjon. Det kan være hvis vi får besøk som hun ikke har innstillt seg på eller hvis hun møter fremmede mennesker, men det kan også skje hvis hun ikke forstår det sosiale spillet rundt henne som hvis noen begynner å skåle ved middagsbordet (ikke alkohol inne i bildet).

Som regel tar det fra 1 til 15 minutter før hun åpner seg igjen. Da er hun som hun pleier, super entusiastisk, blid og kjelen.

Hun er foresten relativt sen språklig. Dette har dukket opp samtidig som språket har utvikklet seg voldsomt en periode) Kan det ha noe med saken å gjøre?

 

Er det andre som har barn som oppfører seg på denne måten? Gjør dere noe spessielt for å få dem ut av den lukkede verdenen de er i?

[Anonym bruker]

Sønnen vår gjør også dette iblant, men det blir sjeldnere og sjeldnere nå. Han snur seg bort og vil være helt for seg selv. I begynnelsen syns jeg det virket som om han ble fornærmet når noe ikke gikk akkurat sånn som han hadde ment. Nå er jeg ikke helt sikker lenger. I barnehagen liker visst ikke ped. leder dette noe særlig. Han mener dette er svært uønsket atferd. Jeg mener nok mer at her hos oss må han få lov til dette hvis det er hans måte å avreagere på. Jeg spør han alltid om hva det er, om han er trist eller lei seg. I det siste har han begynt å si "lei seg" og fortelle hvorfor. Når vi har snakket om dette er det over og gutten er like blid igjen!

 

Gutten vår har vært svært tidlig utviklet språklig. Han er bare såvidt fylt 2 år, men har snakket i hele setninger lenge. Jeg tror dette kan være like mye av årsaken hos oss. Han kan jo så mange ord, men det er ikke dermed sagt han forstår dem fullt ut likevel...

 

Min teori er at dette blir en måte å avreagere på. De forsvinner inn i sin egen tankeverden og bearbeider inntrykkene for så å "komme tilbake" igjen. Det kan jo også være at det er dyp konsentrasjon for å forstå situasjonen eller hva som ble sagt? Jeg vet ikke, men så lenge vi ikke har fokusert FOR mye på det har det i alle fall gått fort over her. Hvordan gjør dere det når jenta deres blir sånn?

[___]

Stort sett lar vi henne være i fred en liten stund der hun er uten å gjøre noe nummer av det. Hvis det tar litt tid før hun er tilbake i aktivitet forsøker vi å spøøre hva det er, men vi får ikke noen skikkelige svar på det. Hvis vi stiller ledende spørsmål, som " Er du lei deg?" hender det at hun svarer etter hvert, men ikke bestandig. Vi spør gjerne om hun vil sitte på fanget litt og det svarer hun gjerne ja på etter noen minutter.