StoltMammaForFørsteGang Skrevet 12. april 2007 #1 Skrevet 12. april 2007 Jeg prøver virkelig å la være og kjenne etter symptomer, får jo ingen flere svar - 6 dager igjen til IKM. MEN LETT ER DET IKKE. Har akkurat vært en time på spinning, tråkket og tråkket, og tenkte mer enn noen gang på hvor intenst ønsket om barn er. Vi mistet vår lille spire i november, og det er rart å tenke på at om naturen ville så hadde jeg vært gravid i 7 måneder nå. Gråter ikke over spilt melk, det nytter ikke, men må innrømme at det er spesielt å tenke på terminen som skulle vært 1. juni. Satser alt på at en ny spire sitter snart. Snart er samboeren min ferdig med å jobbe utenlands, og da skal INGEN pp få gå fra oss. Jeg vet mange av dere ønsker like intenst som meg og at dere også tenker på dette i enhver ledig anledning - selv om dere ikke vil. Det er jammen ikke lett å leve livet helt normalt...
Dodlimammatil2 Skrevet 12. april 2007 #2 Skrevet 12. april 2007 nei du sier noe der... i perioden etter e.l og til mens er jeg hvertfall helt på tur! kjenner og føler etter alle mulige ting... og blir sååå skuffa når ingenting skjer... men jeg er i en periode hvor jeg har gitt opp, så da er jeg ikke sååå aktiv som jeg pleier... men men,... forstår at du tenker på at nå hadde du vært 7 mnd på vei, men det er dessverre ikke så mye å gjøre med det... uff, men det ordner seg nok snart for deg :-)
StoltMammaForFørsteGang Skrevet 12. april 2007 Forfatter #3 Skrevet 12. april 2007 Det mest sære med å være prøver er nesten det forholdet en får til toalettbesøk... Først ante jeg svært lite om hva jeg skulle "se etter". Så ble jeg gravid og sjekket papiret daglig... til sluttt var jeg en av di uheldige som oppdaget blod (i uke 11) som viste seg å være starten på en ufrivillig abort. Så gå en over i en fase hvor en kun venter på at blødningen skal stoppe slik at en kan "kjøre på" igjen... For så å håpe' at mens skal vise seg, slik at en i alle fall vet at syklusen er i gang... Så snart den er i gang ser en etter spor etter EL (utflod er tingen!), og HÅPER FOR ALL DEL IKKE AT EN SKAL SE DEN DUMME TANTA ELLER NOEN ANNEN FORM FOR BLOD på mange, mange måneder. Og slik er det jo for di fleste av oss i mange måneder... Ja, en blir sær! Ser du har prøvd en stund, Dodli - håper det ordner seg for deg snart!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå