hormonell 4,5 åring

[kaylinn]

Hei.

 

Har to jenter på 1,5 og 4,5 år, og hun største har vært

veldig hormonell de siste 2 månedene. Det er kort vei mellom

gråt og latter, og man vet aldri hvilket utfall ting får. Kan bli

veldig sint, senest i dag trampet hun på lillesøsteren uten grunn.

Det endte med at hun måtte være på rommet sitt, og fikk komme ut

når hun hadde roet seg. Hyler og skriker. Er til tider helt ufyselig.

Tenker det kanskje bare er en periode man må gjennom,

men er det det?

Noen andre her inne som har erfaring?

 

Takker for alle svar.

 

Hilsen mor med slitte nerver..

 

 

 

[Blidmamma]

Sukk, jeg kjenner meg igjen, selv om min jente er 3 og et halvt. Hun har flere raserianfall om dagen, manipulerer, slår meg og lillebror, tøyer grenser og sliter ut alle. Innimellom er hun selvsagt søt og morsom og verdens deiligste unge. Tror det er er blanding av trass og søskensjalusi, en eksplosiv coctail som har påvirket livene våre i halvannet år nå. Virker ikke som om det avtar i styrke heller. Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til henne når hun raser som verst, men merker jo at jeg takler det langt bedre når jeg er uthvilt og i godt humør enn når jeg er sliten og sur. Jeg forsøker å være konsekvent og ikke gi etter når hun hyler for å oppnå noe, men så klarer jeg ikke å la være å trøste når hun til slutt er så fryktelig fortvilet. Og så var det kanskje trøst hun ville oppnå? Og så holder hun på til hun får sitte i mammas fang til slutt igjen?

 

Kan altså ikke hjelpe deg, men felles skjebne er kanskje felles trøst?

 

 

[yo mother-til 4]

Heisann:-)

 

Har ingen fasit, men har 4 barn, så litt erfaring i alle fall.

 

For det første så er det nok en fase som går over ja...helt til de blir tenåringer ihvertfall:-)

 

Har som sagt ingen klare svar på hva du bør gjøre,alle barn er forskjellige, men et par tips som kanskje kan hjelpe?

Belønn god atferd med masse kos og oppmerksomhet, ignorer dårlig atferd. Dvs. sett deg ned på nivå med barnet og si bestemt hva du mener hvis hun gjør noe som er farlig/som hun ikke får lov til, og fortell hva som evt. skjer dersom hun/han ikke gjør som du sier. Hvis hun fortsetter, så fjerner du henne fra situasjonen og forklarer hvorfor, og hvis hun skriker, be henne gå et annet sted å skrike, og si hun kan komme tilbake når hun er rolig.Datteren min på 3 vet at hun ikke får noe ved å skrike. jeg nekter å forhandle med en som skriker. Når hun da er rolig så kan du forklare hvorfor det var nødvendig å fjerne henne fra situasjonen, og hvorfor man ikke oppfører seg slik, og bli enige om at neste gang gjør hun det på en annen måte.

 

Jeg har gjort det slik med mine barn. Noen har roet seg fort, mens to av de (de staeste) har vi gått noen runder med. Det har ihvertfall lønnet seg til slutt. Trass-alderen har vært ganske kort og vi har kunnet forhandle uten mye bråk til slutt. Tror det viktigste er å være konsekvent og rolig. De ser at det samme skjer hver gang, så til slutt er det ingen vits i å prøve.

 

Skjønner veldig godt at det er frustrerende. De staeste 3-åriner kan få en til å ville rive seg i håret:-) Det er jo ikke noe poeng i å knekke viljen deres heller. Tror egentlig det er sunt at barn har egen vilje, og vet hva de vil. Så selvfølgelig.......denne metoden har vi bare brukt når de har gjort noe som er farlig (f.eks kranglet og slått hverandre) eller hvis de oppfører seg helt urimelig i forhold til andre, gjør noe som kan skade seg selv eller ødelegge inventar...hehe. Som i dag da 3-åringen min fylte en lekebøtte med vann og ville leke med den i sofaen.

 

Lykke til:-))