Gå til innhold

Vet ikke hva jeg skal gjøre.......


Anbefalte innlegg

Skrevet

Bf til minstejenten min maser på meg for at jeg ikke skal søke om barnebidrag. Jeg søkte ikke om det med en gang fordi vi endelig hadde klart å legge vekk all fiendskapen og kranglingen. Etter å ha vekslet mellom fine ord og trusler i hele sv.sk og frem til hun var 3mnd klarte vi omsider å legge vekk alt det vonde. Han så datteren vår første gang da hun var 3,5 mnd.

I følge han har han flyttet hjem til Tunisia hvor han kommer fra. Der holder han på med fagbrevet i yrket sitt. For meg ble valget mellom å la vær å søke om bidrag slik at han ville ha råd til å komme hit så han kunne treffe småen og bli kjent med henne. Eller å søke med det resultat at han ikke ville kommet. For meg var det viktig at min datter skal få bli kjent med pappaen sin så jeg bestemte meg for å ikke søke før han er ferdig med studiene i hvert fall. Det var og eneste grunn til at han frivillig erkjente farsskapet da NAV kalte oss inn.

Nå har han siden da vært her mesteparten av tiden, men har ikke akkurat sett for mye til datteren sin. Når han kommer hit går det alltid over en uke før han gidder å besøke jenten vår. Det går for lang tid mellom til at hun husker han. Hun er livredd han. Ene gangen han var her sjekket han nedi bodyen hennes for å se om hun hadde pupper. Og så "fiklet/tullet" han nedi der. Jeg blir så kvalm bare ved tanken. Jeg ble misbrukt som barn så jeg reagerer sikkert mye sterkere enn de fleste andre på slikt. Min første tanke er. Hva skjer når hun blir så gammel at hun har fått bryster da.... Skal han plukke på henne da og... Han gjør så mye rart. Første gang han traff henne hadde hun fremdeles dun på ørene. Han så på henne med avsky og kalte henne for ape. Det var på ingen måte en spøk fra han. Han reagerte og negativt på den skallete flekken bak, som om det var unormalt. Sist han var her begynte han å mase om hva det var som hang ned på leppen hennes. Jeg sa som sant er at det henger ikke noe fra leppen hennes. Han bare fortsatte å mase, så jeg sa at ingen hverken lege, HS eller andre har kommentert eller reagert på noe som helst med munnen hennes. Han ble helt hysterisk og begynte å hyle og skrike før han løp på dør. Småen ble vettskremt. Fikk sms fra han kort etter hvor han sa: fu*** you jævla rasist.

Så nå har jeg time på NAV på fredag for å søke om bidrag. Jeg er livredd for hva som skjer hvis jeg søker. Han har truet med at jeg aldri vil få se han igjen hvis jeg søker. Ville ikke blitt så lei meg for det. Men han har og truet med at han kanskje skulle ta med småen til tunisia så kunne familien hans ta seg av henne der,-hvis jeg ikke har råd til å ta meg av henne og det er for hardt arbeid for meg. Han sier så mye motstridendeJeg er for sliten til at jeg klarer å skille løgn og sannhet lenger. Tør ikke vise det om jeg er sliten, for er redd for hva han gjør da. Jeg er både kronisk syk i tillegg til at pollensesongen er i gang for meg. Nå maser han om han skal komme så vi kan skrive falsk "privat avtale"slik at NAV skal slutte å mase om bidrag. De satte nemlig igang sak på eget initiativ. Etter siste gang han var her er jeg enda reddere for å møte han nå.

Ble veldig langt og rotete dette. Klarer ikke samle tankene, er bare så kvalm og redd nå.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg blir både trist og sint når jeg leser innlegget ditt......

Trist på dine og den lille sine vegne, for denne fyren virker helt bak mål!

Sint fordi han viser forakt og null respekt for deg som kvinne, og sist, men ikke minst for hans oppførsel i forhold til sin datter......

 

Et godt råd kan jeg gi deg - Hold ham langt unna henne!!!

Det er vår oppgave som foreldre å beskytte barna våre, han er tydeligvis ikke i stand til noe særlig annet enn å komme med hentydninger og trusler. Ønsker du virkelig at han skal være en del av hennes og ditt liv?

 

Jeg kjenner jeg blir helt satt ut av slike mennesker som ham og blir skremt av kvinnesynet!

 

Beskytt barnet ditt - det må være høyt prioritert og spesielt med en sånn far, som er så tydelig i sin forakt.

Lykke til!!

 

 

Skrevet

Neimen lillevenn, hva du må slite med!

Er helt enig med Attpåklatten. Din jobb er å beskytte den lille jenta di. Deretter må du beskytte deg. Hvis han klarer å kjøre deg ned hver gang han besøker deg/snakker med deg så må du prøve å holde deg unna. På bakgrunn av egen erfaring(i noe av mine yrker) er det bare en ting som hjelper: Klare, tydelige grenser!

Ikke la han herse med deg for at han skal få det bedre. Bruk heller energien din på å beskytte og oppdra den lille jenta di. Ta kontakt med NAV og få fastsatt ett bidrag. Føler du deg truet så vurder en anmeldelse. Trenger du hjelp må du bare si fra, stiller opp på flekken hvis han lager kvalm!

 

La oss nå høre hvordan det går.

Skrevet

Hei hei.. Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg ikke ønsket at datteren min skulle ha kontakt med faren sin.. Slik du beskriver han her, så er han ikke noe verdt å ha kontakt med. Tror datteren din får det mye bedre uten han.. Og han kommer sikkert ikke til å forandre kvinnesynet sitt med tiden heller.

Og jeg tror faktisk jeg hadde latt være å søke om barnebidrag, hvis jeg hadde hatt muligheten til det.. For ville ikke hatt noe med han å gjøre i det hele tatt. Synest han virker skremmende. Og ville sagt til han at han ikke trengte å besøke henne mere.. På den måten hadde jeg følt at jeg hadde beskyttet henne best.

Hvis han ikke har muligheten til å betale bidrag, så vil du få miste bidraget fra staten. Det får jeg, på "hele" 630 kr. :o(

 

Håper du finner ut av det, og lykke til videre..:o)

Skrevet

Hvis denne mannen fortsetter slik, vil jeg ikke si det har god innvirkning på datteren. Heldigvis har datteren din deg som bygger henne opp med gode og varme ord, men da hjelper det lite hvis hun har en far som ikke klarer et pent ord.

Føler egentlig alt dette dreier seg om penger for han og ikke barnet.

Syntes du skal tenke på deg selv og barnet, søk om det du har rett til.

Foreldre som nekter å komme å se barnet sitt pga penger er ikke verdige foreldre. Man elsker barna uavhengiv.

Skrevet

Uff, dette var tøff lesning. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Ei venninne av meg ble truet av en mann og hun gikk til politiet. De hadde ikke så mye på han, men det var nok til at hun fikk opprettet en sak, og en saksbehandler, slik at de registrerer hver en trussel. (samler opp..) Kan du snakke med NAV om truslene hans? Jeg vet som sagt for lite om dette, men det høres ut som om du må både verne deg selv og den lille datteren din. Han høres utrolig umoden ut. Hvis det er slik at han truer med å ta henne med til Tunisisa, ville jeg voktet henne med nebb og klør. Ikke ta initiativ til å treffe ham, om nødvendig ta kontakt med advokat. Spar på alle trusselmeldinger, slik at du har noe å vise advokat/ politi. Vet at det finnes jusstudenter som hjelper, hvis du ikke har råd til å betale advokat.

 

Ønsker deg alt godt og håper at det går bra med deg. Gi oss en oppdatering etter at du har snakket med NAV??!

Skrevet

Tusen takk for fine svar alle sammen.

Har ennå ikke hørt noe fra bf idag, så jeg håper han holder seg vekke. Går med skuldrene godt oppunder ørene nå. Men jeg nekter å la meg kue på noen som helst måte, så jeg går på møte på NAV i morgen. Da vil jeg fortelle alt. Hvorfor jeg ikke har søkt allerede, og om hans reaksjoner ift alt. Har vurdert lenge å gå til politiet for å spørre om råd. Selv om bf og har sagt at han synes det er mest naturlig for et lite barn å være hos mor, så har jeg allikevel trusselen hans. Og det skremmer meg at han vet så mye om hva slags avtaler som eksisterer mellom norge og tunisia. Dvs mangelen på avtaler. Og at han ikke ser noe galt i at fedre har kidnappet barna sine, for det er jo barna deres som han sier.

Sykdommen jeg har kan jeg ikke få behandling for før jeg er ferdig å amme, og han går og maser om at jeg burde slutte å amme etter 6 mnd slik at jeg kan få behandling. I stedet for å amme i ett år slik jeg ønsker, for småen sin skyld. Av og til lurer jeg på om han prøver å få meg til å slutte for at det skal bli lettere å få henne vekk fra meg,-at han bare gjemmer seg bak falsk omsorg for meg. -Kanskje er jeg overhysterisk og ser farer som ikke er der. Men jeg tør ikke gamble. Heller hysterisk enn godtroende og naiv. Mannen lider av depresjon, og med hans reaksjoner ++ Det er mange menn som har gjort desperate ting i slike situasjoner. Og jeg gambler ikke med et barns liv.

Uff. Må komme meg ut med småen litt å få luftet hue. Blir småsprø av å tenke for mye :o)

Takk igjen. Skal oppdatere etter NAV imorgen :-)

Skrevet

Man skal vel ikke måtte bli kjent med faren sin for enhver pris.

Noen ganger er det kanskje best og gi f i barnefaren og tenke på barnets beste. Han bryr seg ikke nevneverdig om jenta si, og bør ikke beskyttes mot å betale bidrag.

Jeg synes du skal tyne ut det du kan fra han, og i en sak ang. foreldrerett tror jeg du stiller meget sterkt.

 

En ting, pass for Gudskyld på at han aldri tar henne med til Tunisia.

Du vet at de får pappaens statsborgerskap når de kommer til landet....

 

Ellers vil jeg bare sende gode tanker og store klemmer, ta vare på snuppa......Det høres ut som om denne mannen ikke er bra, verken for deg eller lille jenta. Truer han deg på annet vis, må du anmelde han.....

Skrevet

Jeg støtter deg veldig på at du ikke skal la deg styre av hans trusler. Det eneste han lærer av det er at du lar ham bestemme hvis han oppfører seg ille nok. Deretter må du ta dine forholdsregler. Hvis det blir aktuelt med samvær, bør det skje med tilsyn. Hvis han krever samværsrett, ta kontakt med barnevernet og be om råd ift hva du skal gjøre. Alvorlige trusler bør politianmeldes, da samler du opp en sak mot ham. Ikke la ham komme på besøk hjem til dere hvis det ikke er noen andre der som kan beskytte deg og barna.

 

Sender en stor trøsteklem. Det er trist når den man valgte å få barn med, i så stor grad viser at han ikke fortjente dette barnet.

Skrevet

Visste ikke det om statsborgerskap. Kommer ikke til å la han være alene med henne engang jeg. Nå har ikke han bedt om noe samvær ennå, så jeg håper det fortsetter slik. Han kommer aldri til å få ta henne med til tunisia, og jeg kommer heller aldri til å ta henne med dit selv. Vil aldri føle meg trygg der.

Jeg vil ikke oppmuntre han til å treffe jenten min. Men dessverre så er pappaene "overbeskyttet" ift til sine rettigheter som far i norge. Det skal ekstremt mye til for å få nektet noen samvær her. Selv narkomane blir ikke nektet her. Er som om loven beskytter den som ikke bor med barna mer enn den beskytter barna. Men jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å holde han på trygg avstand.

Takk for gode tanker :-)

Skrevet

Det er nesten skremmende hvor mye rettigheter de har.....

Jeg forstår jo at hvis man skilles etter 10 år så er det klart at pappaen skal ha rettigheter. Men i slike tilfeller hvor far i utgangspunktet ikke bryr seg om barnet, men bruker det for å plage mor...... Da skulle saken vært åpenbar.

 

Nei ikke bare, bare når de slår alle over en kam.. Jeg synes nå at enhver samværsak burde være like individuell som barna er...

Skrevet

Stakkars deg og stakkars jenta di! Det er i utgangspunktet fint at du har hatt ønske om at far og datter skal ha kontakt, men etter å ha lest innlegget ditt synes jeg ikke det er noen tvil om at du både skal søke om barnebidrag og fortelle om truslene du er blitt utsatt for. Det er viktig at du får dokumentert forholdene i saken allerede nå, siden man ikke kan vite om faren vil gjøre krav på datteren din senere.

 

Skrevet

Huff a meg! Du har jammen meg litt å bekymre deg om!! Sender deg en god klem og håper det løser seg på best mulig måte for deg og jenta di!

Skrevet

Jeg føler virkelig med deg! Det er ingen lett situasjon du står oppe i. Det er vel noe som heter at vi tåler det vi må. Håper at du snart har det bedre, kan snu deg tilbake å se "hvor ille det var"!

Jeg er veldig for at fedre skal betale barnebidrag uansett. Forstår også at du vegrer deg, fordi barnefaren truer deg. I alle fall dersom du er redd for at han skal bli voldelig. Da er det også en politisak og du bør få beskyttelse. Dette med kidnapping er ikke kjekt å ha i bakhodet. Dersom dette er noe han pønsker på, nå vil jeg ikke skremme deg, så kan han prøve på det uavhengig av om han må betale bidrag eller ikke. Tror ikke det er noen trussel som nødvendigvis blir mer aktuell av et bidragskrav. Det at han truer med at du ikke får se ham mer, er vel kanskje bare et pluss i forhold til det andre du skriver om han. Han virker ikke som å være en trygg og god far for datteren din. Siden NAV nå har reist sak mot ham alene, kan du også dekke deg litt bak det, at du rett og slett følger reglene.

 

Jeg vil råde deg, som flere andre her, til å samle all dokumentasjon slik at du kan få gjennom samvær med tilsyn, eventuelt ikke samvær. Synes spesielt den kroppsfikseringen du forteller om var ekkel. Kjenner en som var i en tilsvarende situasjon, der moren var redd for både kidnapping og overgrep. Hun fikk ikke nekta faren samvær, men han fikk bare ha samvær i en barnehage i helgene under tilsyn av barnevernet. Etter en tid ga han opp, og var ikke interessert i mer samvær. Kidnappingstruslene hans var tomme, for han ønsket vel egentlig ikke å returnere til sitt hjemland. Hun og barna har fått leve i fred siden.

Mange gode tanker og lykke til!

 

Skrevet

Dette får jeg helt grøsninger av å lese! skulle gjerne hatt god tid til å skrive et ordentlig svar. Men kort om hva jeg ville gjort (lett for meg å si selvsagt, men):

- Holdt denne mannen langt vekk fra datteren. Kan ikke være til hennes beste å ha kontakt med en far som behandler henne sånn, både med seksuelt ladet trakassering, truende oppførsel og kommentarer om hennes utseende som høres helt avskyelige ut (unnskyld at jeg sier det). Kan jo bare tenke seg hva dette vil gjøre med hennes selvtillit når hun blir stor nok til å bry seg om sånt.

- Søk bidrag

- Meld ham til politiet og søk om beskyttelse (hvis han er så truende som det ser ut av innlegget)

- Vurder å flytte på hemmelig adresse

 

Og hvis du aldri får se ham igjen - så må vel det være det beste som kan skje... (igjen, lett for meg å være rasjonell, men - dog - dette høres ut som en syk person).

 

Uff, føler virkelig med deg, stor klem og lykke til!!!!

Skrevet

Føler det blir litt av en balansegang alt dette. Bare en ting som å skulle begynne å ha ytterdøren låst hele tiden er ikke bare noe jeg kan gjøre uten videre. Jeg må gjøre det på en måte som ikke gjør at de andre ungene blir skremt.

Foreløpig så har jeg søkt om bidrag nå, bf vil få brev om dette fra nav i løpet av uken.

Jeg har og snakket med politiet. De sa at jeg må ikke la han være alene med småen. Ellers så kan de ikke gjøre noe så lenge han ikke gjør noe han kan anmeldes for. Hvis han reagerer med å true meg når han får vite jeg har søkt om bidrag kan jeg anmelde han. Politiet sa at det da ville være terror. Og at hvis jeg har noe han kan anmeldes for så bør jeg gjøre det. Om ikke annet får han seg en kraftig advarsel om at jeg ikke godtar noe tull, og at politiet vet om han.

Foreløpig så har han ikke vært her siden han ble hysterisk og stakk. Han prøvde å få komme hit i påsken for å lage den falske avtalen, men da hadde jeg alle ungene her og det som unnskyldning. Han prøvde igjen etter påske,- da bare spurte jeg om det var noen vits lenger.... Uten at jeg forklarte det nærmere. Siden har jeg ikke hørt eller sett noe til han. Så nå venter jeg for å se om det kommer noe fra den kanten når han får brev fra nav.

Politiet sa forresten også at jeg ikke skulle godta at han bare dukket opp uten avtale.

Tusen takk for omtanke alle sammen. Er godt å se at det ikke bare er jeg som er hysterisk på alt dette.

Skrevet

Trusselen å ta henne ut av landet skal du ta svært alvorlig, jeg leste tallene en gang over hvor ofte det skjer, snakket i den forbindelse og med noen i politiet om det. Det var skremmende mye av det. i forhold til hva man hører.

Som utenlandsk ikke muslimsk mor (jeg antar her du ikke er muslim, men vet det jo ikke) har du ikke så mange rettigheter, så vær alltid i nærheten av henne, det tar alt for kort tid å få et barn ut av landet.

 

Det er jo lett for meg å si, men jeg synes du skal prise deg lykkelig om barnefaren velger å ikke vise sin datter interesse overhodet. Særlig om du har reagert på at han gjør ting han ikke burde.

 

Dette virket vanskelig, skaff deg hjelp, gode råd fra folk som vet dette.

 

Klem.

Skrevet

Bra du søker bidrag! Barnet har krav på det. Det går til livsopphold for BARNA våre, ikke oss. Og det er det mange fedre som ikke har skjønt.

 

Var jeg deg, hadde jeg "gjemt" meg for denne mannen. Langt bort...

Han høres ikke helt god ut.

 

Iallefall pass på henne godt, så han ikke kidnapper henne.

Åh,så vondt jeg fikk av dere nå.

 

Du har absolutt krav på barnebidrag, så det skal du bare gå igang med.

Lykke til!

 

NB:Ikke la henne være sammen med faren alene, etter observasjonene du har gjort!

Skrevet

Sørg for at du ALDRI er alene med bf!!! At det alltid er andre til stede! Og ja du kan kreve samvær under tilsyn hvis samvær kommer opp på agendaen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...