Hei! Bare et lite spørsmål!

[Vesla89 - Er lei!]

Hei!

Jeg er ei kjempebabysjuk jente som fyller 18 om under en måned. 89modell med andre ord.

 

Saken er den at jeg har så lyst på baby, og nå lurer jeg på noen ting:

 

- Hvordan er det å ha ansvaret for et barn? Både positivt og negativt

- Får dere mye hjelp fra familien?

- Studerer dere? Eller arbeider?

- Noe dere ville gjort annerledes? Ville dere ha ventet litt lenger om dere kunne velge igjen?

 

Bare lurer jeg. Trenger bare å svare på det dere vil, eller ingenting.

 

 

[Vesla89 - Er lei!]

Glemte å skrive hvorfor jeg spør da!

 

Spør for å rådføre meg litt om jeg bør satse på barn NÅ eller vente noen år. Så håper på svar!

[Gjest]

Jeg hadde definitivt venta noen år om jeg var deg... Nyt tiden alene! Som ungdom! Den tiden får du aldri igjen. Tenk så mye bedre det kommer til å bli om du får baby litt senere. Du har en utdannelse, en jobb, rett til fødselspenger(noe du sikkert ikke har nå?) litt modnere i både kropp og sinn, bedre økonomi? En mann du er sikker på at du vil leve resten av livet med? Bare noen eksempler...

Man har alltids tid til å få baby litt senere i livet.

Jeg ville venta noen år til om jeg hadde hatt sjansen. Men abort var utelukket her i gården! Ikke missforstå, jeg ELSKER gutten min over alt på jord altså

Men savner litt den tiden da det bare var å slenge på seg skoa, stikke på butikken, kjøpe øl og dra på fest f.eks.! Sånn helt spontant:) For spontan kan du IKKE være når du får barn! Planlegging må til! Ikke være avhengi av en liten en hele tia. Ingen bekymringer! Nå kan jeg knapt være unna sønnen min mer enn 10 min før jeg får noia Men det blir vel bedre etterhvert

Men det er veldig kos med en baby i hus og ja.. Det skal være sikkert! Men livet forandrer seg totalt!! Jeg trodde IKKE det kom til å bli sånn hvertfall.

 

Jeg studerte da jeg ble gravid... Sambo arbeider.

[Gjest]

Hei!

 

Først vil jeg bare si - VENT! Det er veldig tøft å være ung mor. Jeg ble ikke planlagt gravid, og jeg var nok ikke like klar som alle andre her inne, men det går nå fordet på en måte.

 

Det er veldig tøft å ha ansvar for et barn. Du er nødt til å ringe rundt for å få barnevakt om noe kommer opp og du er nødt til å dra, ellers må du drasse med deg barnet. Noe som til tider kan bli utrolig slitsomt.

 

Jeg er 89 barn, men går i 3. klasse, så har fortsatt på skolen med det mål at jeg blir ferdig fort, og bare hadde 1 og ikke 2 år igjen. Det er veldig slitsomt å kombinere skole og barn, og tar mye viljestyrke. Er vanskelig å komme seg på skolen når man har vært våken hele natten. Mange ganger sitter jeg om nettene for å få gjort skolearbeid....

 

Jeg ville absolutt ventet hvis jeg var deg. Jeg elsker datteren min, men jeg var alt for ung, og jeg mener at det er alt for tidlig å planlegge barn. Du vil ha mer tid og mer å tilby om du venter noen år!

[Verbena]

Hei!

 

Det hele blir faktisk opp til deg og barnefaren, om dere begge føler dere klare til å takle en situasjon med mindre frihet og mye mere ansvar så er det bare å hoppe i det. Men dere må være enige om det. Ikke få en unge bare for at du er babysjuk. For den babyen vokser veldig fort og før du vet ordet av det så er den en trassig 2-4åring som skal ha viljen sin i alt og ingenting!

 

Jeg ble gravid med eldstemann under 1mnd etter at jeg fylte 18. Ikke 100% planlagt, men jeg og pappan hadde snakket om det og var enige om at om det skulle skje så skulle vi klare oss. Men det har vært beintøft. F.eks så hadde ikke vi to fått tid til å bli sikkelig kjent med hverandre før jeg ble gravid og bli kjent situasjonen ble mye ødelagt av mine hormoner gjennom svangerskapet.

 

Har alltid hatt ansvar for barn. Er eldst i søskenflokken og nesten alle kusinene og fetterne mine er flere år yngre enn meg. Så jeg har vært selvskreven barnevakt så lenge jeg kan huske. Når eldstemann ble født fikk vi noe økonomisk hjelp fra svigermor og mannen hennes, pga at jeg ikke fikk pengene jeg skulle ha fra lånekassen førdet var gått noen mnd. Men vi har bodd såpass langt unna altav familie hele tiden at vi ikke har hatt noen besteforeldre med mulighet til å være barnevakt og vi har stortsett bare vært oss 4 veldig ofte.Så kjærestetid blir det lite av.

 

Jeg gikk på vgs når jeg ble gravid med eldste og planen var å begynne på igjen når permisjonen var ferdig, men da var jeg gravid med mini og hadde så kraftig bekkenløsning at jeg knapt kunne gå. Også var læreren min et bedrevitende fjols som jeg ikke kom overens med. Så jeg har gått hjemme med småbarn i 3år. Begynte å jobbe litt som vikar nå i mars. Pappan jobbet i barnehage frem til eldstemann var 1,5år. Begynte på vk2 (for andre gang) dagen før mini ble født. Nå studerer han på universitet.

 

Slik som situasjonen var når jeg ble gravid så hadde jeg nok ikke valgt noe anderledes om jeg fikk muligheten. Men om alt hadde vært på en annen måtte så hadde jegnok venta et par år (da selvfølgelig bare om noen kunne garantere at jeg fikk mine gutter =P ). Man klarer seg som oftest veldig bra, men man må jobbe for å få det til. Bor man på et lite sted får man ofte endel kommentarer, evnt folk snakker bak ryggen på en.

 

Ser at ei her skriver at du bør vente for å være sikker på at du har funnet mannen du vil dele resten av livet ditt. Det blir feil i mine øre. Om du og kjæresten din nå ( noe jeg virkelig håper at du har) føler dere klare for å få et barn og dere begge er klare for det ansvaret så er det ikke noe i veien for det. Like sannsynlig at det skal gå dårlig når du er 35 som nå. Noe du ikke bør gjøre er å bli gravid med en fyr du bare finner kun for det formålet liksom. Aleneforeldre tilværelsen er ikke noe man bør ønske seg, selvfølgelig klarer man seg fint da også. Men jeg mener værtfall at man skylder barnet noe mer enn å si at nei pappan din var bare en jeg hadde sex med for å bli gravid.

 

Lykke til!

[Jente89 ♥]

Hei..

Jeg er født i samme år som deg, dette var ikke planlagt.

Jeg syns det går kjempefint å ha ei lita jente her sammen med meg om dagene. å det er heller ikke noe problem for meg å ta meg av henne. Men husk at du må ikke legge opp familielivet etter folk her inne, du må se det ann sjøl hva som passer for deg og dine, er det en rett tid for deg å få barn, har du gjort det som skal innen skole/jobb osv.. og ikke minst om DU føler deg klar for å ta vare på ett annet menneske. en baby er jo slett ikke ett leketøy som man kan si "æsj nå gidder jeg ikke skifte bleie mer, eller mate han/henne" dette er et liv som kommer til å være sammen med deg resten av livet. hehe nå høres jeg litt "typisk mamma" ut, men er ikke det som er meningen, vil bare fortelle deg så du forstår hva det innebærer å ha et barn. Er jo selvfølgeli det beste som kan hende, å få et barn. å jeg tror nokk at du ikke vil angre på å få barn, men kansje du burde vente litt, til du er ferdig med skole, og helst fast jobb hadde vært kjekt så du får penger mens du går hjemme.

 

ønsker deg uansett lykke til <3 så får vi se om du dukker opp her kasnje ??

[Gjest]

Får se om jeg husker alt du spurte om

 

Jeg var 16 år da jeg fikk lillegutt, gikk første året på VGS, og tok et års permisjon.

Pappan var 19 og gikk færdi skolen det første året hans..

 

Jeg har aldri angra, og kunne ikke tenke meg å ha gjort det annerledes.

Det er et stort ansvar, og andre ting nedprioriteres selfølgelig, men herregud det er verdt det!

Tror det var meningen vi skulle bli gravide så unge, for vi har aldri hatt det så bra som etter han kom til..

Mange sa til meg at nå stoppa alt opp, utdanning kom vi ikke til å få oss osv, men jeg utdanner meg nå, og pappaen jobber offshore.

Har aldri syntes det var noe problem å kombinere studier med en smårolling hjemme.

Vi har kanskje vært heldige gjennom årene, jeg har fått læreplassen jeg ville ha og han har fått jobben han ville ha.

 

Får hjelp av familien?

Har egentli aldri følt at jeg har trengt hjelp.. Når helgene kommer så får vi endeli være sammen hele dagene, å være en familie.

Har selfølgeli vært ute av og til å vi har hatt barnevakt, men vi prioriterer ialefall tiden sammen.

Skjønner godt de som trenger hjelp/avlasting av og til, jeg mener ikke noe vondt.

Det er vår lille gutt (kanskje ikke så liten lengre , og han er vårt ansvar.

Nå disser jeg ikke de som bor hjemme eller noe da, ikke misforstå..

 

Jeg har lest innleggene din før, og vil tippe du dukker opp hær snart!

Når man er så "gira" ender det jo vanligvis opp med noe

 

Jeg vet ikke helt.. Selfølgeli er vell det beste å vente.

Men, samtidig føler jeg det litt feil av meg å si det, fordi jeg var bare 16 år da jeg fikk og har fått så utrolig mye ut av det.

Vi venter nummer to nå, og jeg kjenner jo hvor mye jeg har vokst som person.

Jeg er trygg på meg selv, og føler meg virkeli klar for denne babyen!

Det føles trygt å ha eget hjem,(vi leide sist) egen bil og en inntekt som støtter oss hele veien.

Det hadde vi ikke sist, og kjenner nå at det betyr veldig mye å ha den tryggheten.

 

Ble kanskje mye kluss for deg dette.. Husker ikke alt du spurte om jeg..Hehe..

 

Lykke til ialefall!

 

 

 

 

[Vesla89 - Er lei!]

Først må jeg takke for svarene!

 

Jeg har lovt meg selv å vente kanskje et år til iallefall, så jeg kommer nok ikke inn her riktig enda. Må få flytta ut og kommet i orden først. Bor hjemme enda, men er på leting etter leilighet nå. Så har planer om å flytte ut i sommerferien engang, og gleder meg til det. (Gledet meg siden jeg var 10 år faktisk, og samlet på ting og tang jeg trenger siden..)

 

Men dere er utrolig tøffe! Og en dag kanskje akkurat JEG blir en av dere. Gleder meg til den dagen<3

[Me myself and I]

Jeg har ikke tid akkurat nå og svare på alle spørsmålene dine.. Det jeg vil si er at det er helt fantastisk å være ung mor:) er en 87 modell jeg da og er 19 år. har en sønn på 10 mnd.

 

Det er vanskelig å svare på om det er rett for deg å få barn nå eller å vente. Det jeg vil råde deg til er at før du får barn må du ha leilighet, fast og stabilt forhold (mye hormoner ute å løper i en graviditet og etterpå) ha økonomien på plass og om dere skal ha bil, noe vi er avhengig av...

 

Vi bor hjemme hos mamma, skal flytte ut etter sommeren da.. men det er noe jeg IKKE anbefaler....

[Vesla89 - Er lei!]

Jeg også skal flytte ut etter sommeren, så da er vi to, men det er ikke lett å finne leilighet. Har bare begynt å kikke da, får må ser om kjæresten får seg jobb først.

 

Takk for at du tok deg tid til å svare!

Er litt spennende å høre om hvordan dere har det.

Hørt så mye negativt, så må veie opp med noe positivt, også tenke mer på det.

 

 

[Har ei lita tulle!:)]

Vent. lev livet. Barn får du senere.

[tonebf]

jeg ville helt klart venta... ville ikke blitt planlagt gravid når jeg var 17år.... men det er mitt valg da!

 

ansvaret for et barn ja, det er ikke noe lek... mye jobb og jeg er alene i tillegg så alt faller på meg og når mine venner skal ut eller de skal på senteret og shoppe etter at mini har lagt seg må jeg si nei....

blir mye sittende hjemme mens alle vennen mine er ute men jeg trives veldig i mammarollen og mamman min hjelper meg det hun kan!

han gir meg så mye mer enn fyll og fest++++

 

jeg går på skole ja, vgs....

 

selv fikk jeg barn når jeg var 18 og hadde jeg kunne valgt om igjen ville jeg nok venta 5-6 år.... men når han kom var han veldig ønsket :=)

 

og det er jo egentlig deilig og være ung mor for jeg har masse ork og overskudd men man er jo ung mor selvom man er 24-25...

 

lev ungdomstiden din først er mitt råd til deg!

[MrsDior & baby-Dior]

har INGENTING negativt å si jeg.. savner ikke ungdomstiden, eller ølkassene..eller vennene som har "forlatt" meg...

hvis DU føler deg klar til og få barn nå, så hvorfor ikke??

 

er man noen gang "klar" for barn da ???

 

jeg kunne ikke hatt det bedre enn nå jeg.

[unnl]

Jeg var 20 da jeg fødte, men jeg kunne godt ha blitt mamma 2 år før og. Dette er så individuelt. Jeg kjenner også dem som ikke er klar for det når de er 23, som jeg er nå... så det er vanskelig å si egentlig... en føler det best selv.

[Vesla89 - Er lei!]

Takker for svar!!

Skal nok vente en stund til ja. Tror jeg vil leve litt til.

Men skjer det, så skjer det =)

[2prins1prinsesse+bøllefrø]

Min mening er å VENTE!!! ikke d at jeg ville ha endret å få gulle mitt i en alder av 20!! var ikke planlagt i dette tilfellet,men like velkommen! men du har reste av livet ditt til å få barn!! lev livet litt, reis, opplev ting, få en utdannelse du vil ha, erfaringer ¨voks litt!! det å få barn er selvsagt en fantastisk ting, ingenting er større enn d å bli mor!! men hvis du velger å vente betyr d jo ikke at du ikke vil få oppleve dette! å få barn er jo som sagt en fantastisk ting,men d er ingen dans på roser! d er krevende å jobb 24timer døgnet 7dager i uken uten "ferie"!! i tillegg til at det er DYRT!! kan være vanskelig å få ting til å klaffe, masse bekymringer om det ene å det andre!!nå vinkler jeg d nok litt negativt her, det positive overdøver selvfølgelig det negative!!ikke tvil om det! elsker å være mor,angrer ikke et sekund for at æ fikk gulle mitt nå! men vet at d hadde vært lettere hadde æ vært eldre å hatt en helt ferdig utdanning! ikke det at d å være "ung"mor på noen måte gjør enn en dårlig mor! men d hadde vært lettere m tanke på økonomi å kunne slått seg helt til ro!tenker mye på at jeg etterhvert skal begynne å studere å at d vil kreve tid jeg ellers kunne brukt m gulle mitt hadde jeg vært ferdig utdannet! å hadde jeg vært eldre hadde jeg nok hatt mer erfaring generelt! men folk er jo forskjellige! forskjellige meninger å behov! men min mening er at du burde vente, d er jo ikke sikkert at de tingene du ønsker nå er d du vil ønske når du er 20??!! er bare redd du vil frarøve dæ muligheter du ellers ville hatt å kanskje ønsket hvis du planlegger å få barn nå!!men skjer det så skjer det,som du sa! å d er ikke en ulykkelighet om d skulle ha skjedd, det finnes ingen større gave enn d å bli mor!! elsker livet mitt som mor, å jeg kan love deg at du aldri vil få noen sterkere følelser å behov for å elske å ta vare på noen som ditt eget lille barn!!er noe helt spesielt å unikt!! så vil ønske deg lykke til videre, å håper du finner ut av det du vil!!

[Vesla89 - Er lei!]

Takk for svar Marit!

Skjønner at det er masse jobb. Har selv 4 små søsken som er mellom 6 og 11 år yngre enn meg.. Så har vært en "reservemor" i de fleste av mine leveår.

 

Men vet ikke engang hva jeg vil bli, så er ikke så lett detta her. Skal ta et tenkeår mens jeg går påbygg. Kanskje jeg finner på noe lurt, det får tiden vise.

 

Er så mange pluss og minus ting med alt, er ikke lett dette her...

[posky og emilie <3]

Jeg ville ventet. Ganske enkelt fordi at du aldri blir helt alene igjen og kan gjøre AKKURAT som du vil når du vil. (ikke på veeeeeldig mange år ihvertfall=P )

Bare småting som å gå på kino, ta en jentekveld eller bare slappe av en dag må planlegges på forhånd, og du får sjelden (eller aldri) muligheten til å finne på ting spontant.

 

I tillegg er det jo mye lettere med tanke på utdannelse, etablering osv om man ikke må tenke på et barn midt oppi det hele i tillegg..

[Vesla89 - Er lei!]

posky og emilie <3 :

Takk for svar! Skal vente en stund til iallefall. Leter etter leilighet nå, så får vi se hvordan det blir. Skal flytte ut og komme i gang før vi planlegger barn. En ting av gangen.

[Victorials]

Hvordan er det å ha ansvaret for et barn?

Det er helt fantastisk.. Elsker¨å se henne vokse mer og mer for hver dag. Hun er enda bare 3 mnd, men allerede er hun en bestemt liten frøken. Er så utrolig givendes å være mor!

 

- Får dere mye hjelp fra familien?

Nja altså.. Det blir vel helt hvordan du tenker.. Vi bor tross alt hos mine foreldre frem til huset vårt er ferdig, så sånnsett slipper vi jo å handle mat, vaske klær og slikt selv enda.. Men rent angående datteren vår, så er det vi som er foreldrene, de er besteforeldre og gjør besteforeldre ting hehe

 

- Studerer dere? Eller arbeider?

Jeg studerer og han arbeider.. Eller han har permisjon nå da... Men det går igrunn kjempefint. Eneste er at jeg selvfølgelig savner henne når jeg er på skolen.

 

- Noe dere ville gjort annerledes? Ville dere ha ventet litt lenger om dere kunne velge igjen?

Nei!! Jeg kunne fått velge igjen så jeg ble blå, jeg hadde allikevel valgt som jeg gjorde.. Nemlig å prøve på å få snuppa vår!!

Jeg synes ærlig talt ikke det er særlig hardt å være mor, ung og student... jeg føler meg bare heldig som har mulighet til å gjøre alt!!

Det handler i bunn og grunn hvordan hver enkelt velger å prioritere... Å få barn er for meg myye viktigere enn å realisere andre drømmer om jobb, reising osv...

 

 

Lykke til.. husk det er ditt valg...

Hadde jeg hørt på rådene jeg fikk her inne hadde jeg i dag ikke hatt jenta mi...

Andre vet ikke alltid best...

 

[Vesla89 - Er lei!]

Der der lille_vb, hjalp ikke akkurat på babylysta mi. Hehe. Men jeg må flytte ut og bli etablert først. Bor hjemme nå og tror ikke mamma hadde likt en skrikerunge her nå... Så må flytte ut først. Men nå er jeg 18, så nå bestemmer jeg litt mer selv... Blir nok ikke så lenge igjen nå nei...

 

Tusen takk for svar!!

[Crawling&Vesla]

- Hvordan er det å ha ansvaret for et barn? Både positivt og negativt

Det er så klart mye jobb men det er en utrolig koselig jobb

- Får dere mye hjelp fra familien?

Når vi er på besøk hos mamma og pappa så får jeg veldig mye avlastning siden de vil kose og stelle med vesla. Nå er vesla bare 1 mnd snart så mamma har bare sittet her med henne en gang så jeg fikk dratt på butikken uten å styre med vogn osv. Har nok av familie som kommer til å hjelpe meg når vesla blir litt større og skal ha barnevakt.

- Studerer dere? Eller arbeider?

Jeg studerer gjennom NKI fjernundervisning. Studier, baby og husarbeid er utrolig slitsomt men du får en ganske fin rutine på det etter hvert. Bare passe på at når du faktisk har litt tid så bruk den effektivt til å få gjort litt rundt omkring

- Noe dere ville gjort annerledes? Ville dere ha ventet litt lenger om dere kunne velge igjen? Nå er vesla mi planlagt så kan ikke akkurat si jeg ville ventet lenger. Det var det her jeg ønsket, og jeg trives så utrolig godt som mamma. Pluss att jeg alltid har ønsket å få barna mine mens jeg selv er ung (jeg er 20 nå).