Den rette...(samme som parforhold-debatten)

[Anonym bruker]

Er sammen med en utrolig fin, flott, snill og god mann som jeg er veldig glad i. Men i likhet med veldig mange her - som jeg leser, er tvilen der i bakhodet. Elsker jeg han virkelig? Er han den som jeg skal leve sammen med resten av livet? Jeg har et alvorlig forhold bak meg, som endte med et barn, og et grusomt opprivende og stygt brudd. Orker ikke å gå inn på det, men han sviktet meg på det groveste. Det kom som et stort sjokk, hadde akkurat født barnet vårt, og hadde aldri aldri aldri trodd at han skulle dra fra meg etter 6 års kjempebra samliv. Jeg traff min nåværende mann etter 1 år, og han har vært helt fantastisk med meg, plukket opp bitene av meg. Vi har vært sammen 6 år, og venter nå vårt første barn sammen. Nå, under graviditeten har mange ting kommet til overflaten hos meg. Jeg klarer ikke å være ordentlig glad, merker at jeg holder han på avstand, og tenker hele tiden på at alt blir bra igjen når jeg blir alene med 2 barn. Da skal jeg slappe av, og være lykkelig igjen, for da er det ingen som holder meg for narr, og ingen som kan forlate meg. Jeg vil ha full kontroll over mitt eget følelsesliv, så mye at jeg ikke klarer å elske han. Jeg er fortvilet, for jeg vil så gjerne at jeg skal klare å være sammen med han, og samtidig slappe nok av til at jeg kan nyte at han er min. Er redd for at jeg driver han vekk. Jeg tenker på min eks, hvor glad og fornøyd og lykkelig jeg var før slutten kom så brått.

Jeg har aldri fortalt min nåværende mann om hva jeg opplevde at eksen gjorde mot meg, vi har et greit forhold alle tre i dag, og samarbeider om barnet vårt. Jeg har ikke hatt lyst til å gi han hele historien, og han har heller aldri spurt, men nå lurer jeg på om jeg må for å forklare min oppførsel. Har dere noen tanker om hva jeg kan gjøre, føler at dette ødelegger hele samlivet vårt, og jeg ønsker helst bare å rømme fra alt.

[Anonym bruker]

Huff, du har det fryktelig vondt nå! Ikke rart du er fortvilet og er usikker på følelsene dine. Jeg har barn fra før og opplevde et fryktelig vondt brudd med faren deres. Trodde ikke jeg noen gang kunne stole på en mann igjen. Nå, over 2 år etter, er jeg fremdeles ikke helt helt sikker...

Min erfaring er at det beste er å fortelle om de opplevelsene som nå i ettertid setter preg på meg nå som jeg er gravid med min nye mann. Du trenger jo ikke fortelle de værste detaljene, bare fortelle at de finnes men gjør for vondt å snakke om. Dersom du ikke forteller noe er det vanskelig for ham å forstå deg, ikke sant? Kanskje du kan vise ham innlegget du skrev her?

[Anonym bruker]

Sikkert en fortvilende følelse ja...! Jeg ville definitivt snakket med ham om hva du har gått i gjennom med eksen din! Det kan hvertfall ikke gjøre ting verre, kan det...!? Sikker på han vil støtte deg og blir lettet / glad over å kunne forstå deg litt bedre. Prøv absolutt å få det til å fungere best mulig mellom dere. ikke tenk at du får det bedre som alene mor! Hvertfall ikke siden du sier han er en snill og god mann. Å snakke godt sammen kan løse de utroligste problemer ;o)

Masse lykke til videre!

[Anonym bruker]

Forstår at dette ikke er lett. På en måte tror jeg at svangerskapet gjør at følelsene og tankene dine blir mye sterkere enn før. Iallefall var det slik jeg opplevde mitt forrige svangerskap. Tenkte da mye på forholdet jeg hadde til min samboer, hvordan ting ville bli, var dette den rette o.l. Tenkte også av og til på eksen. Det tror jeg at jeg gjorde for at vi hadde et veldig fint forhold og trodde han var den rette. Jeg hadde vel egentlig vanskeligheter for å gå videre i livet. Jeg ble også forlatt av eksen, men ikke på samme måte som du og vi har heller ingen barn sammen. Følte på en måte at aldri jeg fikk muligheten til å avslutte det kapitellet i livet mitt, derfor har det tatt meg lang tid å innse at jeg faktisk må se fremover i livet og la det som har vært være... Tror ikke på det der med den eneste rette jeg. Den rette er vel litt hva en gjør det til selv. Tror det handler om å tørre å satse på forholdet og innse hvor god og snill mann en har! Tror også det kan være lurt å snakke med din mann om dette, han vil helt sikkert forstå og da tror jeg garantert at dere vil få det mye bedre fremover! Men det aller viktigste er at du blir enig med deg selv om å legge fortiden bak deg og satse på fremtiden med den snille mannen din. Det er fremtiden som gjelder:) Det er iallefall hva jeg har funnet ut:)

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for kjempefine svar!! Må nok begynne å fortelle mannen litt om fortida. Huff, gruer meg, men vet at det må gjøres. Datteren min har også begynt å spørre om hva som skjedde, men hun skal aldri få vite det, vil at hun skal fortsette å ha et bra syn på pappaen sin.

Nå skal jeg forberede megf til en samtale, håper jeg klarer å gjennomføre. Enda en gang takk for flotte svar.

 

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Hei

Fortell han alt.. hvordan du har hatt det og at du føler at du driver han vekk.. han vil nok forstå. og si at han elker deg!

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Ikke rart at du har det litt vanskelig akkurat nå...forrige gang så hadde det også gått 6 år før dere fikk barn, og det var etter det at all dritten skjedde. Altså skjer det samme nå med tanke på 6 år og baby, og du er altså kjempeengstlig for at det samme skjer nå igjen! Er jo absolutt ingenting som tilsier at det skal skje, men kroppen din går automatisk i forsvarsposisjon nå, ville jeg anta...det blir liksom lettere for deg å takle et brudd hvis du ikke har følelser for ham. Det betyr ikke at du mister følelsene, men at kroppen din lurer deg...det har i alle fall skjedd meg!

 

Håper det hjelper å snakke med din nåværende mann om det her, hvis det er det du ønsker. Kan kanskje også være lurt å snakke med noen andre om det her, for den situasjonen du befinner deg i nå vekker dårlige minner, og det er greit å få bearbeida/snakka om.

 

Lykke til!:-)