Den rette...

[Anonym bruker]

Er sammen med en utrolig fin, flott, snill og god mann som jeg er veldig glad i. Men i likhet med veldig mange her - som jeg leser, er tvilen der i bakhodet. Elsker jeg han virkelig? Er han den som jeg skal leve sammen med resten av livet? Jeg har et alvorlig forhold bak meg, som endte med et barn, og et grusomt opprivende og stygt brudd. Orker ikke å gå inn på det, men han sviktet meg på det groveste. Det kom som et stort sjokk, hadde akkurat født barnet vårt, og hadde aldri aldri aldri trodd at han skulle dra fra meg etter 6 års kjempebra samliv. Jeg traff min nåværende mann etter 1 år, og han har vært helt fantastisk med meg, plukket opp bitene av meg. Vi har vært sammen 6 år, og venter nå vårt første barn sammen. Nå, under graviditeten har mange ting kommet til overflaten hos meg. Jeg klarer ikke å være ordentlig glad, merker at jeg holder han på avstand, og tenker hele tiden på at alt blir bra igjen når jeg blir alene med 2 barn. Da skal jeg slappe av, og være lykkelig igjen, for da er det ingen som holder meg for narr, og ingen som kan forlate meg. Jeg vil ha full kontroll over mitt eget følelsesliv, så mye at jeg ikke klarer å elske han. Jeg er fortvilet, for jeg vil så gjerne at jeg skal klare å være sammen med han, og samtidig slappe nok av til at jeg kan nyte at han er min. Er redd for at jeg driver han vekk. Jeg tenker på min eks, hvor glad og fornøyd og lykkelig jeg var før slutten kom så brått.

Jeg har aldri fortalt min nåværende mann om hva jeg opplevde at eksen gjorde mot meg, vi har et greit forhold alle tre i dag, og samarbeider om barnet vårt. Jeg har ikke hatt lyst til å gi han hele historien, og han har heller aldri spurt, men nå lurer jeg på om jeg må for å forklare min oppførsel. Har dere noen tanker om hva jeg kan gjøre, føler at dette ødelegger hele samlivet vårt, og jeg ønsker helst bare å rømme fra alt.

[Anonym bruker]

For meg virker det som den forrige opplevelsen sitter igjen i deg, og at den blir mer virkelig nå som dere venter barn sammen. Du skriver jo at eksen din forlot deg like etter at du hadde født barnet deres.

 

Jeg synes du absolutt burde fortelle din nåværende mann om opplevelsen din. Han vil jo mest sannsynlig støtte deg gjennom dette og ikke minst skjønne hvorfor du er som du er.

Har selv slitt med en del problemer fra tidligere forhold. Dette har påvirket meg veldig som person og jeg har slitt med å prate skikkelig om følelsene mine. Min nåværende samboer, er den eneste jeg virkelig har åpnet meg for - og det har hjulpet meg MYE! Det har styrket forholdet vårt. Jeg kan ha mine humørsvingninger uten at han går opp i fistel av det.

 

Mitt råd til deg; prat med mannen din!

[annnonym]

ja, prat med ham. da har han ihvertfall mulighet til å forstå dine humørsv!!

[Eat sardines and die]

Du sier jo at han du har nå, plukket opp bitene av deg i starten. Med andre ord forelsket han seg i deg på et lavpunkt i livet ditt. Det sier vel noe om at han er der for å bli¨?

Men jeg synes han fortjener en forklaring hvis du har endret oppførsel nå. De fleste blir jo engstelige hvis den de er glad i forandrer seg uten å ville forklare det.

Du ble jo lei deg da din første mann plutselig forandret seg.

 

Snakk med ham...............................