Tannlegeskrekk og andre ting en er redd for:-)

[Attpåklatten :-)™]

Leser her at det er mange som er livredde for tannlegen......selv er jeg ikke det i det hele tatt og det er jeg glad for. For jeg kjenner noen som er livredde, men ingen kan svare på hvorfor.

Selv er jeg livredd i mørket........spesielt når jeg er ute på steder som det ikke er mye mennesker eller gatelys.........finnes ikke husredd, ei heller om jeg hadde hatt en stor hund i bånd, men jeg har opplevd noen ganger at redselen nesten har spist meg opp i mørket! Aner ikke hvorfor, for jeg har ingen traumatiske opplevelser som skulle tilsi denne dumme redselen.

Jeg har tenkt mye på dette oppigjennom årene, for jeg synes jo det er litt pinlig, at jeg, voksne jenta oppfører meg som en liten jentunge i mørket:-) Men jeg klarer altså ikke finne svaret på gåten. Det eneste som har slått meg er at jeg tror kanskje vi mennesker er "flinke" til å jazze opp noe som kanskje ikke er så stort og vanskelig, men ved å bruke mye tankeenergi og prat på det, så blir det plutselig en stor greie..... Noen som vet eller har klart å finne ut av redslene sine?

Jeg har funnet ut hvorfor jeg har hatt høydeskrekk i visse situasjoner, og det har gjort meg roligere faktisk.....:-)

[Dailis]

Jeg er ikke veldig glad i tannlegen..... Men så var ikke skoletannlegen så mye å skryte av for å si det slik.

Er vel ikke mørkeredd, men kan være husredd. Særlig i noen hus og noen rom, hvorfor tja....er ikke overtroisk, men kan ikke forklare alt heller...

 

Men å analysere meg selv for mye kommer det neppe noe godt ut av, hehe. Så masse masse jeg ikke vet hvorfor er der...

 

[Superlis]

Jeg er fryktelig redd for tannleger...men når jeg sitter i stolen og alt er i gang så synes jeg ikke det er skummelt lenger..er liksom mest redd for hva de kan finne ut som er galt....Liker ikke leger heller,også her er jeg redd for hva de kan finne ut som feiler,var kjempesyk en stund,helt elendig,men lå hjemme og syntes synd på ungene mine som kanskje ble morløs..turde ikke gå til lege. Tilslutt motet jeg meg opp og fikk tatt noen blodprøver..kyssesyke hadde jeg,ikke farlig men skremmende. Kjenner meg veldig igjen i det som dritgrei sier om sykdommer og redsel..er så fryktelig redd for at ungene skal bli syke...blir syk selv hvis jeg hører at andres unger er syke,blir kvalm og gele i beina. Men dette skyldes nok at mellomgutt havnet på sykehus med feberkrampe da han var liten,for jeg var ikke redd sykdommer da de to eldste var små. Gjorde forresten en pussig oppdagelse her i vinter da influensaen raste,var livredd for at vi skulle bli syke..men da jenta ble syk ble jeg nesten lettet,da var vi liksom igang...uff er kjempe rar..kanskje best som dailis sier og ikke analysere noe mer:))

[Trollmora]

I "gamle dager" ble jeg helt hysterisk når det tordnet eller hvis jeg så store edderkopper. Men etter at jeg ble mor har jeg måttet skjerpe meg skikkelig og takler tordenværet forbausende bra. Edderkopper går jeg en stor ring rundt, men bryter sjelden ut i hysteriske rop.

Rett og slett fordi jeg er blitt mor!

Kan jo ikke påføre barna mine redsler og fobier så da er det bare å gjøre gode miner til slett spill. Selfølgelig kjenner jeg pulsen rase og jeg liker det ikke, men etterhvert så (merkelig nok) så takler jeg situasjonene bedre og bedre.

Men for all del, jeg skjønner de som sliter. Min egen lillesøster måtte i en alder av 16 år legges inn på sykehuset med full narkose for å tette en haug med hull i tenna. Hun var var helt hysterisk for tannlegen og kjeven gikk helt i lås når hun havnet i tannlegestolen.

[Gjest]

Tannlegeskrekk har jeg etter en tramatisk opplevelse i barndommen hvor tannlegen trakk 4 tenner på meg og bedøvelsen gjorde at jeg besvimte i gangen......

 

Jeg har blitt sykelig opptatt at dørene er låst om kvelden etter i sommer i spania hvor 3 pers brøt seg inn i sommerhuset vårt mens vi sov å stjal alt av verdi; kort,kamera osv. Jeg våknet av noe bråk og ble helt stiv, samboer løp ned mens de fortsatt var der. De løp da ut.

Derfor har jeg fått angst for dette, en av mine værste opplevelser å ha noen i huset mens man sover.

 

Jeg har høyde skrekk, store høyder, men tyner meg selv ved å hoppe i strikk osv hehe.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Tannlegeskrekken min som jeg nå har fått kontroll over har vært en stor greie i utgangspunktet... Den er relatert til overgrep i barndommen. Etter langt og godt samarbeid med min suverene nlp-tannlege Geir, hvor jeg bl.a. har snakket med ham om overgrepene, kan jeg endelig si at nå er det regningen jeg gruer meg mest til når jeg skal til tannlegen.

 

Tannlegen min sier at det er de store, tøffe og sterke jentene som lager de hardeste knutene når det først knyter seg! Det har jeg erfart at stemmer. Med de brillene på ble heller ikke selvbildet endret av å gå skikkelig på snørra!

[♥Snulder]

Hmmm... nei tannlegen synes jeg stort sett er en grei kar! Men mørket og hunder og fugler.... det er ekle greier!!!!

[dritgrei hei hei!]

hvis jeg er i det rette hjørnet er ALT skummelt..... slitsom dame!