Gå til innhold

skal jeg bryte forholdet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg sliter med forholdet til barnefaren, vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

Hadde en gang en bestevenn, en elsker, en jeg delte alt med, en jeg hygget meg sammen med, ja, rett og slett en partner jeg elsket over alt på denne jord.

Etter en/flere hendelser med en annen jente, (ikke direkte utro, men såret med enormt mye) har jeg rett og slett mistet tillitten til han. Han angrer mye, men hver gang jeg er nedpå, og nevner dettem blir han sur. Han er ikke til å snakke med... Han virker rett og slett som han driter i meg ! Han virker lei og vil helst mekke med bilen, dra med venner osv. Og når jeg prøver å snakke med han, blir jeg sett på som mas :( Og da blir jeg mer lei meg, og blir grinete og mer trist.. Dermed blir dette en vond sirkel.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei, du er nok i godt selskap, for statestikken er slik at halvparten av alle skilsmisser skjer innen et år etter at ektefeller får barn. Det er tøft for forholdet å få barn. Plutselig er det barnet som står i sentrum og ikke forholdet. Jeg vil gi deg et råd: Prøv å hold ut en stund til! Snakk med partneren din, og prøv å få til mest mulig kvalitetstid med ham. Dvs. skaff barnevakt, pynt dere og gå ut som kjærester. Ofte er det ikke så mye som skal til for at forholdet får en ny gnist! Det er viktig å pleie forholdet, og så hjelper det å vite at det er vanlig at forholdet /forelskelsen får seg en knekk etter at det har kommet barn inn i bildet!

 

Lykke til!

Skrevet

Ja, jeg vil holde ut så lenge som mulig, vil ikke at sønnen vår skal ha 2 hjem. (jeg hadde dette og vil helst unngå det)

 

Men han virker ikke som han elsker meg mer. Jeg prøvde sist helg, pyntet meg skikkelig opp, kjøpte vin, hadde barnevakt hele natten. Jeg spurte om han ville bli med ut på byen, å ta et glass vin og kanskje dra ut et sted. Han syntes ikke det fristet i det hele tatt. Men da jeg ble litt lei meg for at han ikke ville kom han med den, "ja, okeida.. jeg kan bli med" Han satt da foran dataen og ville helst sitte der. Det sårer meg så mye.

 

Jeg har nettopp vært lenge borte, 2 uker, jeg og lillegutt, så han har virkelig fått slappet av og gjort som han ville. Etter jeg kom hjem har alt vært forandret. Han har ikke vært sur og sint, bare avisende.

 

Jeg tørr ikke spørre om han har sluttet å elske meg mer, er så redd for svaret :(

 

HI

Skrevet

Og der kom det fram nicket.. jaja.. :(

Skrevet

Huff, nå fikk jeg sikkelig vondt i meg. Man må jo nesten være 2 for og få det til og fungere, og det høres jo faktisk ut som om du gjør din del. Vil han ikke snakke om det overhode? Skjønner godt at du ikke vil spørre siden du er redd for svaret!! Er du helt sikker på at det ikke er hjernen din som spiller deg et puss?? Ikke så lett med alle disse hormonene og sånnt. Kansje han rett og slett bare er fryktelig sliten??

 

Jeg vet ikke jeg men sender deg en stooooooooooooor trøsteklemm

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...