jeg synest så synd i han...

[Anonym bruker]

Det er slutt, jeg har ingen følelser for han lenger... Men jeg synest så synd i han, jeg vet ikke om jeg klarer å fullføre dette her....

Han vil så gjerne at vi skal prøve igjen, men vi har allerede gjort, gang på gang, og det funker bare ikke...

Føler meg som en dritt når jeg går fra han slik....

Hvorfor gjør jeg det?? Håper innerst inne at han gjør noe "galt" eller finner en annen.... Selv om vi nå "bare" iriterer hverandre, og jeg tror ikke jeg er glad i han på den måten lenger, så føler jeg det ikke er nok grunn for å gå fra han nå når vi har et barn....

Er det det?? Vel, er vel bare opp til meg det, men jeg vet at dette tapper meg for krefter.. Og alt sønnen min har igjen er en sur mamma... Konstant dårlig samvittihet...

 

*hjertesukk*

[-Hengebuksvinet-]

Jeg hadde tatt kontakt med familievernskontoret. En rådgiver kan hjelpe dere til å sette ting på plass, og å se muligheter som dere ikke ser nå. Det viktige nå er jo at dere klarer å dra igang et godt samarbeid om barnet.