Engstelig liten jente

[Urtete]

Trenger gode råd, jeg!

 

Jenta mi på 5 1/2 år er en forsiktig dame. I dag skal hun i bursdag til en av jentene i barnehagen. Til nå har hun vært alene i bursdag kun til sine to nærmeste venninner, ellers må enten mamma eller pappa være med henne.

 

Jeg tror hun føler seg utrygg hos "fremmede" voksne og i "fremmede" hus. Hun synes det er skummelt å snakke med voksne hun ikke kjenner godt, det er skummelt å ikke vite hvor do er, skummelt at det er mange barn, skummelt med mye bråk...

 

 

Hva er lurt å gjøre?

Bare bli med henne "som vanlig" eller motivere/"pushe" henne litt til å være der alene???

 

 

 

Gi meg synspunkt og råd!!!!!!

 

 

 

[dritgrei hei hei!]

åhh..... jeg har alltid vært sånn, og syns det var så deilig når mamma var der, mne jeg vet at jeg hadde hatt godt av å øve meg.... kan du ikke levere henne lenge, og gå litt og hente litt før???

 

For hun har det jo bra i bhg har hun ikke? Så hun kan jo kose seg uten dere.... inni hjertet mitt så kjenner jeg ta jeg hadde syns det var litt spennende og deilig å måtte være der helt alene en liten stund, men jeg kjenner også at det er hun som må styre. Vi vil jo ikke skremme henne unna festene heller, vil vi vel?

 

 

:-)

[Ronja65]

Jeg synes ikke du skal tvinge henne. Det kan gjøre det ennå verre. Jeg har en niese som har vært på det viset siden hun var liten. Nå som 13 åring, så går det mye bedre. ( her gjelder det overnatting). Foreldrene har vært mektig lei mange ganger. Men tenkt at det retter seg. Første gang hun var alene på overnatting, var faktisk i 7 klasse da de var på leirskole. Det gikk helt fint. Med foreldre som hadde "bakvakt" hjemme. Full belønning når hun kom hjem. Og jet om hun var stolt over seg selv.:-)

 

Så gi henne tid. Jeg hadde nok blitt med. Eller avtalt at jeg kom for å sjekke henne etter kaken. Eller noe i den duren. Viktigst at hun føler seg trygg.

[Reveenka]

Dette skal jo være hyggelig for henne, ikke en sånn krampe-være-flink-opplevelse. Jeg hadde blitt med, jeg, og heller planlagt/pushet på at hun kunne være alene i andre situasjoner der hun er trygg - feks. hos de to venninnene sine til å begynne med.. Så kan man etterhvert utvide aksjonsradiusen litt. Men viktig at hun skal være trygg samtidig som det er viktig for mestringsfølelsen(og gleden!) at man av og til skyver litt på grensene!

[Urtete]

Dere har mange av de samme tankene som jeg har.

Godt å se at jeg ikke er helt på jordet i alle fall.....

 

Klart at en bursdagsfest skal være en fest som er hyggelig og trygg for henne også.... - derfor er det kanskje lurt å bli med henne...

 

Samtidig - "alle de andre" har jo gått i selskap alene et par år nå... Jeg tror hun ser at det er bare hun som har med seg en voksen, og det gjør jo sitt med selvfølelsen.... Derfor tenkte jeg at tiden snart er inne for å prøve litt alenetid....

 

 

Men trygghet er definitivt viktigst! Og nekter hun å være alene, så blir jeg heller med henne igjen hvis alternativet er en redd unge eller bursdagsnekt!

 

 

Ikke lett! Vi mammaer vil jo så gjerne gjøre det som er riktig og bra og pedagogisk og trygt og fint for barna våre...

 

Trygghet på den ene siden veid opp mot utfordringer på den andre siden. Det er en utfordring å finne det riktige skjæringspunktet!

 

 

 

Uansett er det veldig godt å lese tankene til andre mammaer!:-)

God input!

 

 

 

[Reveenka]

Vi har det samme problemet her også fra tid til annen - og det hjelper veldig ofte at vi i forveien planlegger litt - og enkelte ganger sier vi at i den bursdagen skal du gå alene, og så manner vi oss opp sammen på forhånd. Fungerer som regel greit. De gangene det skjærer seg, er hvis vi sier at vi skal være der litt sammen med henne før vi går - da blir det gråt og tenners gnidsel i det vi skal ut døra...

[mamma tiL 1stor+2små]

Ikke lett det der.De må jo vennes til at de må klare ting på egenhånd,men så er en jo liten og redd også.Tror jeg ville ha vært med henne,vært der en liten stund og så gått fra henne.Forklart henne på forhånd at dette vil skje.Veldig vanskelig dette her.

[Gjest]

Bli med henne, så blir bursdagen en god opplevelse. Spør underveis, når hun har blitt varm i trøya, om du kan gå en liten tur og komme plutselig tilbake?

 

Jenta mi var sånn. Men hun er mye tøffere nå. Blir nok bedre etterhvert.

[Maud]

Storebror har en gutt i klassen som har det sånn. Mamma'n og pappa'n var til stede på skolen hver dag, lenge. I bursdager var en av dem med til han hadde vært en gang hos alle (runden er lang, med 18 gutter i klassen...). Kompromisset deres var at neste runde tok han uten foreldrene. Jeg tror det er lurt å gjøre avtaler. Vi er med deg til alle, vi er med deg på fem bursdager, vi er der halve selskapet e.l og så se om det går greit uten. Å strekke strikken for langt er ikke lurt. Hvis angstnivået blir for høyt, låser hun seg kanskje helt og det tar ennå lengre tid før hun tør å prøve alene.

[Superlis]

Min mellomgutt har vært sånn,vi var med i bursdager,også gjorde vi avtaler om og gå en liten stund hvis han syntes det var greit. Plutselig en dag gikk det greit.....Så det ordner seg alltid:))