Hvor engstelig er det egentlig mulig å bli???

[La Perla]

Ja, jeg tror nok jeg topper engstelses-kaka med noen tanker jeg faktisk helt seriøst har hatt:

 

Jeg har prestert å bekymre over hvordan det skal gå med barna mine når de blir gamle og jeg er død og ikke lenger er der for å passe på dem:

 

- Tenk om barna deres aldri kommer og besøker dem på gamlehjemmet?

- Tenk om de blir lagt klokken fem hver ettermiddag, med bleie som aldri skiftes, og at de aldri får komme ut?

- Tenk om manne/kona deres som de har hatt et helt liv, ikke får bo på samme hjem som dem?

- Tenk om de ikke får PLASS på gamlehjem og blir sittende hjemme alene, mens de venter på telefon fra barna som aldri ringer

- Eller, det verste av det verste: kanskje de dør alene og ligger der til naboene kjenner vond lukt og ser posten hope seg opp.

 

Håper virkelig det blir muligheter for å spøke etter at vi dør - så vi kan fortsette å passe litt på....

 

(ja, jeg vet jeg er syk).

[EvaL]

Syns nå det er litt tidlig å bekymre seg for slikt, men blir barna din gamle eller pleietrengende på andre måter, så kan man svare ja på veldig mange punkter her, desverre. Synd men sant.

 

Vi blir stadig mer og mer opptatt med oss selv og vårt, så det sitter mange gamle rundt omkring i ensomhet og kun får besøk en gang blandt av familimedlemmer. Og får man ikke besøk dør man desverre i ensomhet.

 

Havner de på gamlehjem, så kommer nok bleien for på, og pga av lavere bemanning på kvelds- og nattskiftet så vil beboerne bli lagt tidlig. Bleia blir nok skiftet, men det er nok større sjans for at man blir nødt til å gjøre i bleia fremfor å få hjelp til å gå på do når behovet melder seg.

 

Sykehjemsplasser i dag er det så vanskelig å få, at man ikke kan regne med at ektefeller får dele de siste årene sammen, dersom ikke begge to virkelig er syke.

 

 

[Ronja65]

Lille Perla:-).

 

Forhåpentligvis så har vi gitt dem en så mye kjærlighet, som de overført til sine barn. Så de i hvertfall får regelmessige besøk på gamlehjemmet:-)

 

Jeg håper mine fire godinger, husker sin gamle mamma, da jeg havner der.:-).

 

Vet du!!!. Min store fasa er: Tenk hvis ikke ungene får et godt liv.

[Reveenka]

Hehe - dette er nok essensen av å ha blitt mamma(enten det nå skjer i ung eller moden alder...c",)) - man kan alltids finne noe å bekymre seg over!

 

Kanskje vi kan vokse det av oss? c",)

[Tokatter_USA]

Iallfall fra mitt ståsted (USA) har jeg store forhåpninger om at livet som gammel vil bare bli bedre i framtiden. For nå er det baby boomerne som skal bli gamle, og de finner seg ikke i hva som helst!

Det er de som revolusjonerte ungdomstiden, frigjorde seksualiteten, fikk kvinnene ut av huset og inn i management for alvor, og startet informasjonsalderen. Tror du de vil bli frivillig putta inn i gamlehjem, sånn som de har sett sine foreldre råtne bort i? Ikke på vilkår! De vil nok revolusjonere alderdommen også. Det finnes klare tendenser allerede.

 

Jeg vet ikke om baby boomerne (jeg vet ikke om det heter det i Norge engang) har en like sterk "presence" (godt norsk ord her?) i Norge som i USA, men det meste kommer jo over dammen før eller siden uansett.

 

Ikke bekymre deg, du!

 

[Superlis]

oiii dette har jeg faktisk ikke tenkt på,nå fikk jeg noe og tenke på..akkurat som jeg ikke tenker og bekymrer meg nok fra før:)

[Dailis]

Så langt har jeg ikke tenkt jeg....

Bare avfeier slikt med en gang med at jeg aner ikke hvordan samfunnet er om så lang tid, alt kan jo være forandret.... Så mulig at jeg bekymrer meg for ting som ikke eksisterer om så lang tid. Eldreomsorgen er nok temmelig anderledes når det kommer så langt.

Håper bare de får seg utdannelse og jobb, for i fremtiden er det vel fremdeles penger som snakker...i alle fall i en viss grad.

[La Perla]

Takk, Tokatter, det der var faktisk veldig trøstende.