Gå til innhold

La 13-åringen overnatt hos "fremmed" jente?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Datteren min går i 8. klasse på en stor undomsskole med barn fra mange barneskoler.

 

HUn har vært mest sammen med den fruppen klassevenninner som kommer fra hennes gamle barneskoleklasse, men hun er veldig sosial og får lett venner, så hun og hennes gjeng har først blitt venninne med de andre jentene i klassen, og så har hun - som den eneste - blitt venninne med noen i en annen klasse (de er 7 klasser på 8. trinn), fra en annen skole (min gamle barneskole, hehe).

 

Nå er hun bedt på bursdagsfest til to av disse jentene, de skal ha festen sammen hjemme hos den ene.

Det er jo helt greit, men jeg er alene den kvelden, og får ikke hentet henne etter festen fordi jeg ikke kan gå fra de to yngste.

 

Hun sier hun kan gå hjem, men siden ingen av de andre venninne hennes herfra er invitert, vil hun da måtte gå hjem alene, og det liker jeg ikke at hun gjør en fredagskveld.

 

Så sier den ene av jentene at hun kan overnatte der.

Jeg heller mot å la henne få lov, men er litt usikker også, og mannen min er super-skeptisk. Jeg har såvidt trufet hen én gang.

Jeg blir jo nødt til å snakke med foreldrene først, men likevel blir man jo ikke kjent med folk etter én telefonsamtale.

De er sikkert helt greie, men man vet jo aldri, og heller ikke hva som skjer på denne festen med bare "fremmede" barn.

 

Jeg er sikkert kjempefordomsfull og hønemorete, men hun er jo barnet mitt, og mion første "fjortis", så man bekymrer seg jo for så mye rart.

 

Råd fra noen av dere kloke damer her inne?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg var borti det samme med min 13-åring. Jeg ringte vedkommendes mor og avtalte at jeg skulle komme bort til dem med bag og utstyr som hun skulle ha med. Da ser man vedkommende og får et inntrykk og kan sette reglene sammen for barna. Det fungerer fint hos oss. Det samme gjør andre foreldre som har barna sine til overnatting hos oss. Det viktigste her er kommunikasjon, både med barn og voksne. Vise barna at vi følger opp og følger med:-)

Skrevet

Attpåklattens måte er jo en lur innfallsvinkel! Alternativt kan hun jo ta en taxi hjem kanskje?

 

Mvh

 

Forkvinne i Eldre Engstelige Mødres Forening

 

 

c",)

Skrevet

Takk for svar begge to.

 

Ja, det lureste er sikkert å reise dit og hilse på.....Men hva gjør jeg hvis de er totalt tvilsomme? Tar jeg bagen hennes med meg hjem igjen?

 

Og taxi er også skummelt - tenk om sjåføren kidnapper henne!

Hehehe...

Skrevet

Jeg er nok enda mer hønemor en dere, om det er mulig :-)

 

For jeg hadde alliert meg med noen som kunne være i huset den timen det tar å hente henne, så hadde jeg hentet henne. Og fordi det ble litt vanskeliug med barnevakt og slikt så må hun naturligvis bli hentet ganske tidlig....

 

Jeg tuller ikke, for jeg har jobbet med så mange konfirmanter i løpet av ti år som sier til meg at de skulle ønske de ble satt på plass, og at reglene var klare. Jeg sier ikke at du ikke har klare regler altså, jeg sier heller at de grensene du setter og har lyst til å sette gir henne trygghet, og det er jeg for!

Skrevet

Ja, den varianten har jeg også tenkt på. Men hvis ingen kan være her, synes jeg ikke jeg skal nekte henne å delta på bursdagen heller bare fordi jeg er så engstelig.

 

Skrevet

Nå må jeg flire litt her jeg sitter for meg selv, altså! De er nok garantert tvilsomme foreldre(syns jeg ser deg ta med gjesten og dra henne med deg ut døra med en gang dere har kommet dit) - og taxisjåfører _vet_ man jo at er upålitelige....! c",)

 

Og den barnevakten, dritgrei - kan vi EGENTLIG stole på vedkommende? TENK på alt som kan skje på den timen.... c",)

 

 

 

Nei, ALT kan skje!

 

Med humoristisk hilsen

 

 

 

Forkvinne i Eldre Engstelige Mødres Forening

Skrevet

Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre med barna våre ( i tillegg til alt det andre;-) er å gi dem tillit. Uten det får de jo ikke muligheten til å utvikle denne delen av seg, som jeg synes er superviktig. Her handler det ikke bare om at "alle" andre er potensielle "kjeltringer" men også om at våre barn er skikket til å ta godt vare på seg selv og det er vel en viktig jobb vi foreldre gjør. Klart man skal ha klare og tydelige grenser, men vi må ikke glemme at de også er selvstendig tenkende mennesker, selv om de for alltid er barna våre:-))

Skrevet

Jeg jobber jo med ungdommer, ikke som din datter, men ungdom med problemer... Hvis jeg skal si noe kjempegenerelt, så tenker jeg at foreldre kan gå i to feller. De kan enten være altfor naive og stole på alt. Eller de kan være altfor strenge og ikke gi ungdommene noe tillit. Det ender ofte med totalt opprør og ungdommen selv mister evne til å vurdere hva som egentlig er ille og hva som ikke er det. Beklager Dritgrei, denne gangen synes jeg du går i fellen med for lite tillit. Jeg synes Attpåklatten skisserer noe veldig lurt. Foreldre må ha oversikt, vite hvem vennene og foreldrene er og styre barna dersom man får inntrykk av at det er nødvendig. Hvis dama som åpner døra gir deg følelsen av at dette ikke er bra, så blir det ikke overnatting. Det er jo bare å ringe på og si at du ville hilse fordi dere har lurt på om det er greit at hun overnatter. Hvis følelsen er dårlig, si at dere ringer etter å ha snakket sammen om det hjemme.

 

Mødre skal bekymre seg, men de må også vise barna sine tillit!

Skrevet

he he he..... den fella går jeg nok både titt og ofte, og jeg øver meg veldig, og blir litt bedre hver dag. For jeg holder nemlig på med noe inni hodet som dreier seg om dette temaet hver dag, og det må vi nok snakke om ja..... :-)

 

 

okei da.... de har jo som oftes vett nok til å komme seg i seng både edru, nykter og fortsatt jomfru.... :-)

Skrevet

Jet! om jeg husker hvordan det var å slippe, spesielt eldste jente som nå er snart 17 år, lit løs fra hjemmet. Når de begynner på ungdomsskolen, så kuttes det en stor bit fra navlesnoren.

Men enig med klatten og Maud. Viktig å gi dem tillit til at de kan klare det. Men det gjelder og vare obs. Det er mange farlige ting, som lurer rundt hjørnen. Mange foreldre er veldig Ok, men veldig naive. "min datter/sønn gjør inget galt".

 

Ta kontakt med foreldrene, stol på magefølelsen. Mitt inntrykk er, hvis det er problemer hjemme så gjør ungene alt for å skjule det, og ønsker derfor ikke overnattingsgjester.

 

Jeg vippet nesten av stolen i fjor, da eldstejenta brukte konfirmasjonspengerne sine, og dro alena avgårde, på en christian radich tur til Liverpol. Kjempeskummelt. Mamma gruet seg i flere uker før avreise. Hun ga oss 100% tillit, med daglige rapporter, der det var mulig fra turen. Hun gav også full rapport om døgnet i Liverpool. (det var det mest skumle). Hjem kom en smilende jente, som hadde vokst masser.

Hvordan kunde jeg tørre og slippe en nybliven 16 åring avgårde alena???. Ja, som 16 åring så dro jeg og en annen vennine til Tanzania for å besøke min beste vennine. Den turen glemmer jeg aldrig. Husker det som mitt livs beste minne.Jeg glemmer aldrig tilliten mine foreldre gav meg, så jeg kunde reise avgårde.

 

Så mitt råd er, stol på magefølelsen når det gjelder hennes venniner og foreldre. Ikke var naiv, gjør stikk kontroller. Hente og kjør når det er mulig. Kommunikasjon er superviktig.

Her i huset praktiserer vi åpen dør. Til tider lit slitsomt, og mange å lage middag til. Men en super måte og bli kjent med venner.

 

 

 

Skrevet

Tillit er nok viktig, ja! Flott at du kunne reise som 16 åring - og din datter får samme mulighet! Det aller lureste er nok åpen-dør taktikken - den bruker jeg også! Da blir jeg kjent med vennene til ungene, og rett som det er snakker jeg med og blir kjent med foreldrene deres også! c",)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...