Kommer ikke over x-en

[Pappa-til-Lucas]

Hun er på mange måter den mest fantastiske jenta i universet, å det er ingen jeg heller kunne tenke meg å være sammen med.

Men hun vil ikke ha meg, tror hun helst ville sett at jeg bare forsvant, vi har hatt det noe turbulent ilag, jeg har vært slem mot henne-gjort ting som jeg vet har såret, og det samme har hun gjort mot meg. Hun sa for en tid tilbake at når jeg kom og så henne holde rundt vår sønns "nye" pappa og han holdt handa til vår sønn så ville hun ha såret meg nok.

Ble slutt mellom oss for snart 3 år siden og etter det har det vært mye fram og tilbake mellom oss, i fjor høst besluttet vi å prøve på ny- jeg var overlykkelig, men det virket som at hun kun ville dette for at jeg ikke skulle kreve å få samvær med vår sønn annenvær helg og en dag i uken. i begynnelsen av desember kom jeg hjem fra jobb (jobber offshore) hadde gått nattskiftet, var trøtt å sliten-pluss at det hadde vært en tøff tur så jeg overreagerte litt vel mye da hun ikke hentet meg på flyplassen som avtalt. Det ble sagt mye vondt mellom oss og resultatet ble at det ble et brudd uten at noen av oss sa det direkte.

Etter mye om og men fikk jeg treffe sønnen min på et kjøpesenter, hvor hennes mor(bestemor) med samboer skulle overvåke mitt samvær- jeg har ingen tidligere historie med vold- verken mot henne eller vårt barn, jeg er heller ikke alkoholiker eller rusmisbruker. Der og da var jeg så sint, skuffet, fortvilt at jeg følte meg ferdig med henne... Det varte til ca begynnelsen av februar, da begynte jeg og tenke på henne hele tiden, klarte og klarer ikke å få henne ut av hodet, fant ut i slutten av februar at hun hadde vært på "roting" med en annen siden i desember- hadde hun startet med denne fyren før vår siste konflikt?? Var konflikten blåst opp slik at hun kunne starte med ham??

 

Uansett, jeg var knust og klarte ikke å spise eller fungere på flere dager.

Møtte hun ute på byen nå sist søndag, hadde selv drukket 3 øl(ville ikke drikke noe særlig, ettersom jeg skulle ha gutten vår på mandagen), men da jeg så henne med en mann som sto og holdt rundt henne, følte jeg at bena mine startet og dirre, jeg ville gå, men klarte ikke, jeg fikk snudd rygen til og lent meg mot en sofa, kjente at jeg ikke fikk puste... Neste jeg husker så satt jeg på gulvet og en mann sa til meg at jeg måtte komme meg opp igjen, det gikk ikke mer enn 5 sekunder før at alt ble svart igjen, denne gangen var det noen som prøvde å hjelpe meg opp, men jeg bare falt... Ble da heiset opp av vaktene på utestedet og geleidet ut på toalettet, der møtte jeg på en kamerat som sa at hadde det ikke vært for at jeg stod oppreist så ville han trodd at jeg var død... Etter noen minutter kjente jeg at hjertet banket saktere og jeg fikk kontroll over kroppen min igjen...

 

Er det noen her som har hatt lignende situasjoner eller tips om hva jeg bør gjøre ang eksen? Jeg elsker henne av hele min kropp og sjel. Kunne gått gjennom helvete og ild for å kunne få henne tilbake?

 

[-Hengebuksvinet-]

Du behøver ikke å la deg avspise med såkalt vanlig samvær, retten legger vekt på at mor motarbeider kontakt mellom deg og barnet. Siden konfliktnivået og umodenheten er såpass høy, er nok den beste veien å gå gjennom megling. Der må man holde samtalen på et saklig nivå, og får gjerne tips til mer konstruktive måter å ordne opp seg i mellom på. At moren har uttalt at hun vil såre deg ved å la deg se henne holde rundt barnets "nye pappa" og barnet, kommer i hvertfall ikke henne tilgode i en ev rettsak. Og kanskje går det opp for henne "hvor ille" denne kommentaren egentlig er, om du nevner det i meglingen.

 

Synes det er rart at du idealiserer eksen sånn. Men det blir jo ofte sånn at man blir påvirket av den makten en person har over deg. Uansett burde du skifte litt fokus, det viktige nå må vel være å få i gang et velfungerende samvær med barnet ditt. Kanskje får du tilbake eksen etterhvert, kanskje ikke. Jeg personlig tror det er viktig at man bestemmer seg for å enten satse 100% eller for å la bruddet være rent når der er barn involvert.

 

Du har uansett mest å tjene på å holde deg på et mer saklig og modent nivå enn eksen. Da kan du i hvertfall møte henne med hevet hode, og si til deg selv at du har opptrådd riktig. Du må jo uansett forholde deg til denne dama i mange år ennå.

[fru.ktbar]

Følelser er ikke rasjonelle. Det er lett å gi råd og si ta deg sammen gjør ditt og datt. Saken er at du kan ikke styre følelsene, vi er laget slik.....de fleste av oss. Det er ikke sikkert følelsene går over med det første. Det kan ta lang tid....mange år...kanskje de aldri går helt over. Ikke få deg en trøste pike eller pause fisk..da sårer du noen andre.