Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #1 Skrevet 10. april 2007 ikke stygt ment, men jeg tror jeg kommer til å bli det snart, og er redd...
Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #2 Skrevet 10. april 2007 nei hvorfor det ? det er bedre å være alene enn sammen med en og ha stadig problemer
Ane** Skrevet 10. april 2007 #3 Skrevet 10. april 2007 Det er slett ikke forferdelig. Ingen å krangle med, ingen som blander seg, ingen som er "i veien", ingen som forteller deg hva og når ting skal gjøres, og ingen som blander seg i oppdragelsen... Kan det bli bedre?? hehe Selvsagt er man trøtt og sliten innimellom, men det er man da selv om man er to også.
Gjest Skrevet 10. april 2007 #4 Skrevet 10. april 2007 kan bare svare for meg selv da,men jeg har det veldig bra som alenemamma da..Har vært alene fra begynnelsen av jeg da,så er vant med at det er bare meg til å gjøre alt-var innstillt på det og!Har du bodd sammen med barnefaren vil jeg tro at det blir en liten utfordring i begynnelsen,men når du er komt i gang med ting-rutiner og blitt vant med å være alene om alt-da kommer du til å klare deg kjempefint!!! Man klarer mer enn man tror!! Ønsker deg lykke til,det går så bra så:-)Alt ordner seg!!
Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #5 Skrevet 10. april 2007 uf.. er redd jeg også ender opp som alene mamma. blir ikke store forskjellen fra i dag.. mannen min er aldri hjemme. er bare lei meg hele tida. veit ikke hva jeg skal gjøre.... hjertesukk
~turbogutten og lillebror~ Skrevet 10. april 2007 #6 Skrevet 10. april 2007 nei da er vi to:( og dette er ikke noe gøy:( Han vil ikke snakke med meg heller, blir bare sur... vet ikke hva jeg skal gjøre.... Men jeg får vel noen støtte om jeg flytter ut?
Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #7 Skrevet 10. april 2007 nei..er faktisk helt grusomt... du får overgangsstønad og dobbel baretrygd og barne bidrag.. sender deg noen gode tanker ..
Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #8 Skrevet 10. april 2007 sender gode tanker til deg også... Håper vi klarer dette her!
-Hengebuksvinet- Skrevet 11. april 2007 #9 Skrevet 11. april 2007 at jeg ikke kunne fatte at jeg ikke tok steget langt tidligere. Å leve i et dårlig forhold dreper energi og overskudd, og i ettertid forstår jeg ikke at jeg holdt ut i dette forholdet så lenge. Trodde det var pga barnet, men nå tenker jeg at også barnet fikk det bedre etter bruddet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå