Åpenhet...-om sex?

[Anonym bruker]

Altså, dette kunne nok sikkert vært postet uner sexdebatt-forumet. Men da jeg, i mitt tilfelle, føler at jeg kanskje heller vil finne ut om dette er ett "problem" som er relatert til dette med kultur. (helledussen så klønete formulert,- beklager)

Det er dette da med åpenhet ang. sex. Jeg er samboer med en muslim (og ja, trenger ikke noen kommentarer på at muslimer ikke/skal ikke praktisere sex før ekteskapet), og når det kommer til sex-biten så er dette noe som ikke snakkes høyt om mellom oss to. Jeg føler at det blir litt sånn "tøm-gløm" , "klar, ferdig ferdig" -greie. Nå er nok ikke jeg akkurat av de mest snakkesalige på området heller, men det er faktisk ett "ikke-tema" for han. Jeg er fornøyd sånn sett med selve prestasjonen, men det er ting jeg savner som jeg har kanskje ikke ville vegre meg med å snakke med en norsk partner om.

Har denne reservasjonen ang.åpenhet om sex noe med hans kultur å gjøre, vet jo selvsagt at det er haram det vi driver med i hans øyne som ugift..., men allikevel.

Uff, det ble veldig rotete dette, håper dere bærer over med meg, og gir meg tilbakemeldig på åpenhet hos dere. Blir litt frustrert over situasjonen.

[Anonym bruker]

 

Jeg er kjæreste med en muslim, en tyrker, og vi har alltid hatt en god og åpen kommunikasjon når det gjelder det meste, også sex.

 

Vi bor foreløpig i hvert vårt land, men treffes så ofte det er mulig. Jeg har inntrykk av at han har større respekt (hvis jeg kan kalle det det) for sex enn norske menn vanligvis har. Han kan gjerne snakke om sex, men han liker ikke at sex blir vulgært. Han snakker gjerne om vårt sexliv, om hvordan han opplever det, hva vi kan "forske litt på" osv.

 

Han er også veldig kos både før og etter, og jeg opplever ikke ham som annerledes enn norske menn på den måten.

Han er vel også en av de få menn jeg føler jeg kan være meg selv sammen med, til tross for at vi har forskjellige kulturer, og det merkes jo også til tider:)