angrer dere på valget deres?

[Anonym bruker]

Angående å velge en mann fra en annen kultur?

 

jeg gjør det innimellom. Ofte jeg tenker at konflikter vi har ikke hadde oppstått om jeg hadde hatt en norsk mann,,,

 

ikke sikkert det hadde vært annerledes men=)

[#Ariadne#]

tenker vel tanken på en dårlig dag ja=)

[Anonym bruker]

Ja, jeg gjør det, ikke hele tiden, men tanken kommer og går. Jeg er en del lei meg for at mannen min ikke setter pris på ting som jeg liker godt; uteaktiviteter vinterstid, svømming og sykling (han kan ingen av delene), hytteturer etc. Han er veldig urban av seg og kjeder seg på hytta og er uinteressert i å lære seg å sykle, svømme etc. Han liker heller ikke den norske humoren, og jeg føler at han blir "kjedelig" i norske, sosiale sammenhenger. Han mangler også selvtillit i forhold til det norske arbeidsmarkedet, har en jobb han ikke trives med, men er veldig lite aktivt jobbsøkende. Han vil heller ikke studere her, det gjorde han et år, men har kommet fram til at han ikke trivdes med det og følte seg utafor. Jeg blir litt fortvilet og lei og skulle av og til ønske at jeg hadde funnet en nordmann.... Helt ærlig så vet jeg ikke om vi holder løpet ut, men det har jeg aldri sagt høyt til noen.

 

Når det er sagt, så er han er fantastisk far og et flott menneske. Men han er for lite ambisiøs for meg, når vi bor i Norge. Han ville kanskje hatt det annerledes, dersom vi bodde i hans hjemland.

 

Denne gangen signerer jeg med

[bow]

Jeg har vært gift med mannen min i nesten 10 år og jeg har aldri angret på valget mitt. Jeg kunne ikke vært heldigere!

[Anonym bruker]

Forholdet vårt har gode og dårlige dager, som alle andre forhold. Men har aldri seriøst angret på at jeg ble sammen med han. Kunlutforskjellene har tilført mer positivt enn negativt i forholdet.

 

Jeg giftet meg som veldig ung - 19 år, og av og til de to første åra savnet jeg å være singel. Men som sagt, har aldri angret, og nå har vi vært sammen i 6 år, gift i 5 av de, og forholdet er bedre en noen gang!

[Anonym bruker]

Skulle stå kulturforskjellene - ikke kunlutforskjellene. Sånn går det når man øver på touchmetoden:-)

[Mulatica]

Akkurat sånn har jeg det også! Forhold er ikke like rosenrøde hele tiden, og vi har våre ups and downs. Men jeg angrer ikke, og tror ikke det hadde vært så veldig annerledes å være sammen med en norsk mann. Som hun over her skriver, kulturforskjellene har ikke hatt noen negativ innvirkning på vårt forhold.

 

Vi fikk barn tidlig i forholdet (uplanlagt), og det har vært vår største utfordring. Men jeg har det bra, trives i hverdagen og elsker sambo og Snuppa over alt på jord!

[Anonym bruker]

Største problemet i forholdet vårt er nok at han er for langt vekke fra familien. Han bruker mye tid på nettet og i telefonen og det irriterer meg at disse aktiviteten stor sett alltid går fremfor å leke, gi mat eller legge barna. Han som før var veldig sosial har begrensa det til å kun gjelde nett og tlf og gjør svært lite for å få nye venner eller pleie vennskap med de han kjenner her i Norge.

 

Men jeg angrer ikke, selv om det ikke er lett alltid. Det er nok avstand til familien som er problemet og ikke kulturforskjeller. Synes han er lat når det gjelder husarbeid, men det er jo mange norske menn også.

[Anonym bruker]

Angrer aldri - har møtt min store kjærlighet - det betyr ikke at det alltid er lett... men tror livet og forhold har sine komplikasjoner nesten uansett. Vårt forhold har sine utfordringer - noen bunner i at vi kommer fra ulike land - andre forhold har andre utfordringer. Det er det som er spennende, gøy, slitsomt og frustrerende - akkurat slik livet er for de fleste

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det av og til før, i sosiale samenhenger, skulle så gjerne ønske at han kunne delta. Men nå som han har lært seg norsk er jo ikke det noe problem lenger.

Kan av og til bli litt sliten av det utrolige samholdet i familien hans, men det kommer jo av samme problem som nevnt over; jeg snakker lite tyrkisk og kurdisk.

[Reem]

Nei...ikke i det hele tatt.Jeg giftet meg da jeg var 20,vi fikk ei lita jente for noen måneder siden,og blir nå 22.Mens min mann er en del eldre enn meg,noe som er helt vanlig i hans hjemland. Vi passer faktisk utrolig bra sammen,og kommuniserer overraskende godt.Han er palestiner,og muslim,og nå er vi bosatt i hans hjemland. Hva jeg tenker på av og til er det å gifte seg såpass ung.Tenker spesielt på det når jeg snakker med venninner herfra som går ut på byen,og har venninnekvelder og alt det andre.Men så etterhvert veier man opp sånne ting når man faktisk er gift,og føler seg 100% trygg i forholdet.

Og det tror jeg fatisk er en av de viktigste og beste tingene med å være sammen med en utenlandsk mann.De setter ofte trygghet og familie foran alt,og gir ikke opp så fort ting går dem litt imot.

[ChaChi]

Angrer ikke valget av mann, kunne ikke funnet bedre, det er jeg sikker på. Men jeg syns det er trist at vi må gå igjennom så mye stress for og få være sammen, og skulle ønske han hadde fått opphold i norge da vi møttes. Jeg var faktisk på nippet til og ikke bli sammen med han i starten på grunn av det. Er glad jeg ikke hørte på hodet mitt men fulgte hjertet istedet:) Så får vi bare gå gjennom det som så mange andre har vert igjennom. udi og familegjenforening skulle jeg ønske jeg slapp og tenke på.

[Anonym bruker]

Ja, jeg angrer, men har også gått fra han. Har verdens skjønneste sønn som fortjener en MYE bedre far.

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg gjort ofte! Har vært igjennom et hel.... med han. Vi har vært fra hverandre et halvt års tid, men prøver nå igjen. Går mye bedre nå, selv om det går litt opp og ned. Er ikke så mye kultur forskjeller, mer det at han mangler et nettverk som er separat fra meg. Føler at jeg kveles av og til....

[kajak&Daniel]

Angrer ikke på valget mitt.. Men tenker jo av og til at det hadde vært mye enklere å velge en norsk mann. Nå har jeg ikke sett kjæresten min på et år, og har vært alene med lillegutt i snart 6 mnd.. Det er hardt, og jeg skulle ønske situasjonen var annerledes. Men dette har jo ikke noe med han som person å gjøre, og jeg håper og tror at alt kommer til å bli bra så snart han kommer hit igjen!!

[Gjest]

Nå er ikke vi sammen lengre da, men ja jeg angrer. Fordi at om han hadde vært norsk så hadde jeg ikke trengt å gå rundt nå å være livredd for at han skal kidnappe barnet vårt med til hjemlandet sitt. Nordmenn er drittsekker de og ja, men de stikker som regel ikke av med barna til et annet land.

Når det er sagt så er min eksmann som er norsk absolutt en av de største drittsekkene som finnes på to ben.